Et dansk skap fra Holt 1631

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 16. januar 1988

Dette svære eikeskapet i nordisk renessansestil sto i forrige århundre i bryggerhuset på Myklebostad i Holt. Det var sterkt medtatt av tidens tann og av råte i de nedre regioner. Men det bar preg av fordums herlighet, med rike utskjæringer i såkalt beslag-ornamentikk, som imiterer relieffer i stein eller jern. Og årstallet 1631 fortalte om høy alder.

Da skipsreder Julius M. Smith, født i Tvedestrand, en av sjefene i handelshuset Thommesen & Smith i Arendal – en dag i 1880-årene fikk se skapet under et besøk på gården, kjøpte han det. Han overlot til møbelsnekker Kittel Sondresen Mokleff (1856–1951) – «en kunstner i sitt fag» – å sette det i stand.

Mokleff hadde en solid håndverksutdannelse av tradisjonell type bak seg da han slo seg ned i Arendal. Han hadde «vandret på faget» som gesell i Danmark, Tyskland og Russland. I St. Petersburg hadde han arbeidet i et par år, og spesialisert seg på historiske stilarter. Etter hjemkomsten hadde han bl.a. oppdrag for Arendals Museum, som fra 1882 hadde nye lokaler i den høyere skoles bygning på Tyholmen. Han laget også kopier av gamle møbler, helst skap og kister i renessansemanér med utskårne ornamenter. Byens velstående borgerskap var hans kunder.

Han plukket Myklebostad-skapet fullstendig fra hverandre, og underkastet det en så total fornyelse at det idag er vanskelig å påvise hva som er originalt og gammelt, og hva som er Mokleffs verk.

Sett med museumsfaglige øyne er en så hardhendt restaurering temmelig nær vandalisme. Forrige århundre så annerledes på det. For den tids kunder var det i sin orden at det aller meste ble fornyet, bare stilen og formen ble beholdt. Ved hjelp av et plansjeverk om danske renessansemøbler, kunne Mokleff også føye til underdel og forstykke. Dermed hadde Smith fått et dekorativt møbel som ga spisestuen i Tollbodgaten 2, den rette historiske tyngde. Selv om altså mye er nytt på dette skapet, gir det oss likevel noen viktige kulturhistoriske beskjeder. Skap av denne spesielle formen kan stedfestes til Nord-Jylland, nærmere bestemt til et snekkermiljø i Ålborg og omegn ca. 1600–1650. Både oppbygning og dekor går igjen fra skap til skap. I 1631 var ennå ikke Tvedestrand «blitt til», heller ikke Båselands Jernverk var etablert. Derfor kan vi slutte at skapet må være kommet direkte til bønder i Holt via det varebyttet med Jylland vi gjerne benevner som skutehandelen. På sine egne sager skar holtingene planker og bord av last fra egen skog, og dette ble avsatt til jydene mot korn, fetevarer, glass og andre ting man trengte. Et fint, moderne eikeskap med rik dekor har vært et storartet statussymbol da det kom til gårds.

Her kunne en på standsmessig måte oppbevare husets sølv, bøker, dokumenter, penger og brennevin. Indirekte forteller skapet oss at i 1630-årene var årestua en forlatt boligform på de større brukene i Nedenes. Det er renessansens boligform, peisestuen, det hører til i.

I år feirer Danmark og Norge 400-årsjubileet for Christian 4.s tronbestigelse. Denne «norskeste» av Oldenburgerne står som tvillingrikenes renessansefyrste. Det var i hans regjeringstid kunst og håndverk, bergverksdrift og sagbruk, lærdom og handel blomstret opp etter middelalderens og reformasjonstidens stagnasjon.

Kan hende var skapet fra Ålborg et av de første eksemplene på den nye stilen – med røtter i 1400-tallets Italia – som nådde Holt, og ble forbilde for hjemlige snekkeres kråskap.

I Vest-Agder og Rogaland ble Ålborg-skapenes «portalmotiver» faste trekk i utsmykningen av de store kleskistenes forside. All folkekunst er avhengig av impulser og forbilder utenfra, som så blir snudd og vendt og benyttet som det passer best, og til slutt blir stedegent og «ekte norsk».

Til Aust-Agder-Museet kom Myklebostad-skapet i 1960 ved kjøp fra maleren Julius Smiths arvinger. Selgerne trodde da at skapet var «et gammelt norsk bondearbeid».

Det står utstilt i Langsæ gårds spisestue, hvor alle interesserte kan se det.