Høysetetavle fra Bratland i Søndeled

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 8. oktober 1988

I juli måned 1928, altså for 60 år siden, ervervet Arendals Museum en gruppe gjenstander fra Akland i Søndeled. Blant sakene er en «høysetetavle», et veggfelt fra et rom med tavlepanel eller fyllingspanel på veggene. Over bondens faste plass for bordenden i kroken mellom kråskapet og vinduet fikk feltet en særlig utsmykning, derav navnet høysetetavle. Den er med andre ord knyttet til den tradisjonelle bondestues første innredning med veggbenk i vinkel, kråskap, langbord og langkrakk foran bordet.

Tavlen har i alle år vært utstilt i museets bygdesamling, men dens opphav har vært ukjent. Det er ikke noe stort kunstverk i størrelse det dreier seg om: et ca. 30 cm bredt og nesten 90 cm høyt furubord. Nederst sitter det en bred, flat innrammingslist med profilert kant som en del av panelets ramtrær, og øverst en tilsvarende med svungen underkant som dermed gir det forsenkede panelfeltet svungen øvre avslutning. Midt på feltet er det malt en fremstilling av Kristus iført blå kjortel og rød kappe, som sammen med en mann i lignende drakt – kanskje Paulus? – støter et sverd i en liten, vinget drage som ligger på marken mellom dem. Dragen med mannsansikt er et gammel-kristent symbol på djevelen.

At bildet er en illustrasjon til Pauli brev til menigheten i Efesos, fremgår av den malte henvisningen på topplisten: «Ephes. 6 Cap. 7 V:» som ikke rimer helt, men nesten. I Efeserbrevet 12. vers i samme kapittel tales det iallfall om å kjempe mot ondskapens makt med Guds rustning på seg. Under bildet kommer så en tekst til videre forklaring av motivet:

O! hvor saare vel du farer,
Aandens Sværd dig nu forsvarer,
Og bevarer Tryggelig,
Synd og Satan du fordriver
Og allene Min, forbliver
Medens du vil elske mig.
1790
P.O.S. M.C.D.

Tavlen viser oss, pietismens syn på det ondes makt, som bare Frelseren og frelsertroen kan undertvinge og beseire. Å ha en tavle ned dette tema «i ryggen» når man satt til bords, kunne gi styrke og mot til bestillerne og deres husstand.

Men hvem var de?

Det står jo ingen bokstav som kan antyde gårdens navn. P.O.S. kan jo bety «Peder Olsen» og M.C.D. kan bety «Maren Christensdatter», for eksempel.

Ved å lete etter disse navnene på gårdene Akland eller Moland i Søndeled i 1790-årene, i bygdeboka for Søndeled, tredje bind, finner vi ingenting som passer. Langt bedre blir det når vi kommer til gårdsnr. 59 Bratland!

Der satt i tidsrommet fra 1781 til 1813 Paul Olsen og hustru Mari Christensdatter som husbondsfolk, så her har vi høysetetavlens navn og årstall bekreftet og stedfestet. Men bygdeboka forteller mer: Huset de bodde i, står fremdeles i 1973 da boka ble utgitt, og i det finnes vakkert dekorerte dører og inventar, utført av rosemaleren Salve Torjusen Flaten for Paul og Mari. Dessuten fortelles det at en praktfull kiste, malt 1804 for datteren Ingrid som ble giftet til Sletås, også finnes bevart og likeledes er Salves verk. Salve Torjusen er vel i dag best kjent for dekoren han har malt i Bjorvatsstaua fra Vegårshei (nå på Holmen i Gjerstad) i 1770-årene med tulipan- og akantusbarokk i dype, saftige farger.

Aust-Agder-Museets tavle fra Bratland ligner ikke helt Salves stil, så her må nok kildene og monumentene gås litt etter i sømmene før noe sikkert kan sies om saken.

At høysetetavlen i 1928 var på Akland, henger nok sammen med at Knud Bratland solgte Bratland i 1915 og kjøpte seg en gård på Akland i stedet.

Siden 1958 har Bratland tilhørt brukseier Ingar Rø på Søndeled. Det blir stadig bekreftet at rosemalingen har blomstret frodig i det gamle Nedenes amt i 1700-årene, og at det ennå kan finnes skjulte og spredte rester av den selv i kyststrøkene her.

Det er ofte ikke mye arbeid som skal til for å finne system i de mange «løse ender» dette materialet byr på. Det finnes et ganske betydelig materiale rundt omkring på gårdene og ellers i privateie ennå to århundrer senere. Dette bør bli systematisk gjennomgått og trukket frem i lyset, slik at resultatet blir ny oversikt, innsikt og viten om en viktig side av landsdelens folkekunst.

Som eksemplet fra Bratland i Søndeled viser, var det ikke slik som mange tror, at bare de indre og øvre bygdene hadde stuene fylt med folkekunstens blomstring. Hvor utbredt det har vært med rosemalte dører, skapfyllinger, paneler og snekkerdetaljer i Nedenes-bygdene får vi vel aldri rede på, men sikkert nok har slike interiører vært langt tallrikere enn restene i dag kan tyde på.