Riksvei 410 og Skredderen Bro

Fie Skaar Trysnes, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 27. august 1988

Da Nedenes Amtsthing var samlet til forhandlinger i 1898, behandlet de blant annet en søknad om bevilgning til «Hovedveianlegget Songe–Tvedestrand». Det ble enstemmig vedtatt å gå inn for dette veianlegget og dermed var det klart for det som senere ble Riksvei 410, den ytre veien mellom Tvedestrand og Arendal. 

Veien fra Arendal til Songe (i Stokken), var ferdig allerede i 1887. Det var et utstrakt ønske blant beboere og lokale myndigheter å føre denne veien videre.

Med vedtaket i 1898 var prosjektet plassert på fylkets økonomiske kart. Det måtte velges mellom ulike traseer, man skulle komme til enighet med hensyn til grunnavståelser og det skulle samles inn bidrag fra private.

Veiprosjektet blei 1898 beregnet å koste ca. 280.000 kr. Selve veibyggingen tok ikke til før i 1903 og veien ble ikke ferdig før i 1929. Da hadde den kostet litt i underkant av 1.500.000 kr.

Byggingen av veien tok til fra Tvedestrandssida. Omtrent 4 km fra Tvedestrand ligger Hantho og Skredderen Bro. Veien var ferdig til Hantho i 1909/1910 og i løpet av 1910 sto den prektige steinbroa ferdig.

Skredderen Bro

I steinen som står ved enden av rekkverket på broa er årstallet 1910 hugget inn. En informant som vokste opp der ute, riktignok etter at broa var ferdig, husker mye av det som ble fortalt om brobygginga. Han forteller at det ble bygget opp et stillas av tre. Dette stillaset hadde den samme buen som den ferdige broa skulle ha. Stillaset sto på kasser som var fylt med sand. Etter at steinblokkene var kommet på plass, ble sanden tappet ut, dermed sank stillaset sammen og broa sto der!

Den flotte, røde granitten som ble brukt, ble hugget like i nærheten av byggestedet. Nærmere bestemt fra fjellet der Hanthosundet Båthavn ligger idag. Der ble blokkene meislet ut og fraktet med hest og kjerre fram til broa.

Kvastadkilen

Kvastadkilen, som broa går over, er en av fjordarmene til Tvedestrandsfjorden. Kvastadkilen ble tidlig benyttet som utskipningssted. Blant annet ble produktene fra Baaseland jernverk fraktet hit. De siste 100 årene er det særlig fløting av tømmer kilen har vært brukt til. Bøndene fra Kvastad og Goderstad fraktet tømmeret over Vennevann, Vålevann og til Sagkjenn før det ble sendt ned tømmerrenna og havnet i Kvastadkilen. Der nede ble det slått en bom rundt tømmeret og så ble det «morset» sammen til flåter. Disse ble fløtet ut, forbi Skredderen Bro og ut i selve Tvedestrandsfjorden.

Navnet på broa

Mange har kanskje undret seg over broas navn. Kvastadkilen er svært smal der broa er plassert. I tillegg er det også svært grunt. Det ligger en båe like på vestsiden av broa og den heter nettopp «Skredderen». En del av den er blitt skutt vekk for at det skulle bli bredde og dybde nok til at tømmerflåtene kunne passere. Denne båen er det altså som har gitt navnet sitt til Skredderen Bro. Litt lenger inn i kilen, på venstre side, ligger en annen båe, den heter «Skomakeren». På den andre sida av broa ligger en tredje båe som har navnet «Fattigmannen».

Hvilken skredder det er som har gitt yrkestittelen sin til båen og senere til broa, har det ikke lykkes meg å bringe på det rene, men hvis noen har en forklaring, så må de gjerne ta kontakt med undertegnede.

Ny bro i 1973

Skredderen Bro sto slik som vist på bildet i 63 år. I 1973 begynte arbeidet på en ny og mer tidsmessig bro. Det var den økende biltrafikken og størrelsen på busser og trailere som tvang fram en ny løsning. Den nye Skredderen Bro er i grå betong, den ble satt opp i 1973 og kostet da 300.000 kr. For alle oss som går eller kjører langs Riksvei 410, er det godt at den gamle broa fremdeles står der. Riktignok har den den nye broa tett innpå seg, men det hindrer oss ikke i å kunne nyte dette gamle, vakre byggverket. Kanskje kan nettopp det, at den gamle og den nye Skredderen Bro ligger slik side om side, lære oss litt om skiftende tiders teknikk og arkitektur.

Så kan vi jo gjøre oss våre refleksjoner hver for oss!