Avstikker til Karibien

Gunnar Molden, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 9. desember 1989

I september 1778 lå arendalsbriggen «Haabet» på havna i Cork i Irland og losset en ladning trelast. Når det var gjort var planen å gå videre til St. Ubes (Setubal) i Portugal for å hente salt som skulle fraktes hjem til Norge. For skuta var dette første sesongen. Den hadde stått ferdig på Pusnes i februar samme år. Reder var Peder Thomasson, som akkurat i disse tider var i ferd med å forberede sitt eget bryllup (se «Nytt om gammelt», 25/11 1989). 

For mannskapet ombord var dette sikkert ren rutine. Mange av dem hadde nok vært både i Cork og Setubal flere ganger før. Dette var en helt alminnelig fraktfart for ei arendalsskute på denne tida: trelast til havner i Europa og salt hjem igjen. Etter at man var kommet tilbake fra Setubal var det sikkert meningen å legge skuta i vinteropplag. Sånn kom det ikke til å gå.

I Cork fikk skipperen, Ole Hielm fra Arendal, ordnet med en last hvetemel som skulle fraktes til Lisboa. Briggen hadde tilsynelatende hellet med seg, for nå slapp man å gå i ballast.

24/9 forlot skuta Cork, men pga. vanskelige vær- og vindforhold var den lenge underveis. 8/10 måtte den søke nødhavn på kysten av Portugal. Her lå de og ventet på bedre vær helt til 18/11. Nå begynte det å haste, hvis man skulle rekke hjem til jul.

Da de til slutt forlot nødhavna skjedde det som kom til å kullkaste alle planer om å tilbringe julaften hjemme i Arendal.

Rett utenfor Lisboa ble skuta oppbrakt av det amerikanske kaperfartøyet «The Pilgrim», ført av kaptein Hill fra Salem ved Boston. Kaperen hadde 18 kanoner ombord, så det nyttet nok ikke å mukke.

På tross av at skipperen kunne dokumentere at skipet tilhørte en av kongen av Danmarks undersåtter, bestemte kaperkapteinen at skip og last skulle beslaglegges. Det norske mannskapet, bortsett fra tømmermann Bæruld Aslaksen, skipsdreng Jørgen Nielsen og skipperen selv, ble tatt ombord i kaperfartøyet. De ble erstattet med amerikanske sjøfolk, som sammen med de tre igjenværende nordmennene skulle seile «Haabet» til Salem.

U.S Navy

Hva var det som foregikk? Hva i all verden hadde et amerikansk kaperfartøy å gjøre på disse kanter?

Dette var midt under den amerikanske uavhengighetskrigen, som varte fra 1776–83. Denne krigen utspilte seg ikke bare på landjorda i Nord-Amerika, men også i høy grad i Atlanteren og i området mellom de vestindiske øyene. Frankrike var på amerikanernes side og det ble utkjempet flere viktige sjøslag mellom den franske og den britiske marinen.

De amerikanske statenes bidrag til denne sjøkrigen var forholdsvis beskjedent. Det besto først og fremst i utrustningen av en del kaperfartøyer, som skulle plage fienden mest mulig og samtidig sikre opprørsstyrkene på landjorda de nødvendige forsyninger. Kaperfartøyet var jo en slags «lovlig» sjørøveri, men spilte en viktig rolle i datidens krigføring. – Dette var egentlig den spede begynnelsen til dagens U.S. Navy.

Det var altså disse storpolitiske forviklingene med verdenshistorisk betydning mannskapet på «Haabet» hadde rotet seg bort i.

Hvorfor de lot det gå ut over denne tilsynelatende uskyldige arendalsskuta skal jeg ikke spekulere over. I denne saken har vi bare Peder Thomassons versjon å holde oss til, så vi kan ikke utelukke at «Haabet» var innblandet i krigen på en eller annen måte.

Jul i Atlanteren

For alt jeg vet kan det hende at den delen av mannskapet som ble tatt ombord i «The Pilgrim» kom seg hjem til jul (de forsvinner nemlig ut av kildene på dette tidspunktet.) Men de tre andre fikk seg istedet en strevsom avstikker over Atlanteren. Her tumlet de om i dårlig vær i land tid, til vann og forsyninger var iferd med å bli oppbrukt.

Da bestemte prisemesteren, kaptein Carton, at man skulle gå til den franske øya Martinique i det karibiske hav. (Som nevnt: Frankrike var på amerikanernes side.) Her ankom «Haabet» 17/1 1779. Den ble straks losset og etter det ble skuta endelig overlatt til skipper Hielm igjen.

Men da var den et sørgelig syn i forhold til den nybygde briggen som hadde stått ferdig på Tromøy et års tid i forveien.

Det hadde gått hardt utover både skroget og seil og tauverk på den ufrivillige avstikkeren over Atlanteren.

Ole Hielm fikk etter hvert tak i noen ekstra sjøfolk og med stor møye ble skipet manøvrert til St. Croix, den dansk-norske kolonien i Vestindia (en av «Slavenes øyer»). Her håpet han å få en frakt til København, sånn at han ikke kom helt tomhendt tilbake til rederen i Arendal. Men myndighetene på St. Croix brydde seg ikke om å hjelpe en landsmann i nød. Istedet fikk skuta ei bot på 500 riksdaler fordi den ikke hadde de nødvendige papirer i orden da den ankom St. Croix.

Det er pga. den ivrige tolltjenestemannen på St. Croix at ettertida kan kjenne til denne historien. Da «Haabet» kom hjem til Arendal søkte nemlig Peder Thomasson om å få slippe å betale de 500 riksdalerne. Det er i denne søknaden jeg har funnet opplysningene til denne artikkelen.

Hjem igjen

Etter å ha møtt vrangvilje hos «sine egne» satte Hielm kursen mot den nederlandske øya St. Eustatius (som også spilte en viktig rolle i uavhengighetskrigen, fordi den leverte våpen til de amerikanske opprørerne). Her fikk de ordnet med en frakt til Amsterdam, hvor de ankom 7/9, nesten et år etter avreisa fra Irland.

14/10 forlot de Nederland, assistert av fire passasjerer. Og nå var tydeligvis hjemlengselen sterk og vindforholdene prima. Fire dager senere kom de til Kleven på mandalskanten, og den 22/10 var «Haabet» endelig hjemme igjen, i god tid før jul 1779.

I mellomtida hadde Peder Thomasson rukket å gifte seg, og også fått bygd lysthuset Lovisenlyst på Brattekleiv.

Referanser til KUBENs samlinger
Boksamling: English pilot: West-India navigation. (Ref.)