Et forsvunnet lyststed: Lovisenlyst i Brattekleiv, Tromøy

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 25. november 1989

Maleriet vi ser her, er malt omkring 1890 av maleren Christian Rummelhoff, Arendal. Det bygger ikke på direkte arbeid på stedet, men er laget på grunnlag av en liten, eldre akvarell, utført av amatørmalerinnen Emilie Beck, født Ebbell. 

Både maleriet og akvarellen tilhører Aust-Agder-Museet. 

Da Rummelhoff malte sitt bilde, eksisterte ikke huset lenger. Både når det forsvant, og hvorfor eller hvordan, er uklart. Var det brann? Ble det kjøpt, nedrevet og flyttet? En noe ullen tradisjon antyder det siste. 

Ja, ikke engang hvor i Brattekleiv huset sto, er museet i stand til å svare skikkelig på. Var det rett sønnenfor «Endresens Pensjonat»? Eller var det der Smith-Sørensens store hovedbygning ligger ved vannkanten? 

Huset og stedet var morgengave til Lovise Thomasson, født Grooss (1754–1815). Hennes bryllup med Arendals rikeste arving, reder og trelasthandler, herre til Pusnes gård, Peder Thomasson, sto her i byen den 29. september 1778. 

Det var til deres bryllup at bygården (nå Fagforeningenes Hus) på Nedre Tyholmen ble ombygd. Fra å være to store gavlhus som lå skulder mot skulder ut mot kanalen, ble det ett hus under det samme digre valmtaket som det ennå har. 

Lovisenlyst ute på Brattekleiv sto kanskje ikke klart til bruk dagen etter bryllupet, men iallfall neste sommer, 1779. 

Først og fremst blir vi slått av den eiendommelige plasseringen, huset står jo helt nede i vannkanten. Mellom gatedøren og Galtesunds bølger er det bare plass til tre små trappetrinn. 

Også de svære husene på Pusnes – opprinnelig kalt Helenes Minde etter en tante «Helene» av Peder Thomasson – lå helt ute i vannet inntil våre dager. 

Kanskje det rett og slett var en lokal mote, dette at lyststedenes store våninger ble lagt nede i sjøkanten, på samme måte som byhusene lå rundt havnen? All trafikk gikk jo vannveien. Seil og årer var fremkomstmidlet, og alle gjester steg i land ved «honnørtrappen», likesom i Venezias palasser ved Canale Grande. 

«Gatedøren» fremheves av en flott svungen baldakin. En tilsvarende finnes over hoveddøren til Østre Moland kirke, og enda en over portalen på lystgården Lovisenberg ved Kragerø (bygd 1789). Alle disse baldakiner er muligens laget av treskjæreren Ole Nielsen Seierholt, Sagene i Moland. 

Ellers forteller den symmetriske fasaden oss at huset hadde regelmessig midtgangsplan. Midt i huset løp en tvert gjennomgående midtgang i de to hovedetasjene. På hver side av midtgangen lå nok i første etasje en stue og et kammer mot sjøen, og henholdsvis to rom, og kjøkken og kammers, på baksiden. I festetasjen ovenfor var det kanskje bare to saler, én på hver side av gangen. Som vi ser av takets snaue flate, var huset svært smalt. 

På landstedet Marienlund/Kokkeplassen, Hisøy (bygd 1792), finner vi også et høyt og smalt hus, med to store stuer med vinduer både mot sjøen og landsiden i festetasjen. Lovisenlyst og Marienlund har mange felles trekk. På Lovisenlyst ser vi at det er bred, flat ark i loftsetasjen, men den kan være ombygd slik engang omkring 1830–40 for å skaffe flere soverom. Thomassons store byhus fikk små svungne arker – slike som på Kokkeplassen – i 1778, og det må vi tro Lovisenlyst også hadde. 

Bak bygningen går det en vei med allétrær skrått opp bakken til venstre. Hvordan kan den stemme med det terreng vi i dag har i området? Og hva kan lokalkjente utlede av profilen på den skogkledde heia bak de ujevne gressvollene rundt huset? Noe hage- eller parkanlegg av betydning ser det ikke ut til å ha vært. 

Ekteparet Thomasson fikk ingen barn. Som nevnt eide de også det mye større lyststedet Pusnes, og brukte kanskje det mer enn Brattekleiv. På Pusnes lå jo et viktig skipsverft. 

Da enkemadame Thomasson døde 7. oktober 1815, hadde hun testamentert Lovisenlyst til sin guddatter Louise Ebbell. Hun var datter av Adelucie Grooss og Jacob Geelmuyden Ebbell. Adelucie var madame Thomassons brordatter. 

Louise Ebbell ble gift med Wittus Juell Beck i Arendal. Og det er i malerskrinet til Emilie Beck vi finner akvarellen, som er det egentlige utgangspunkt for både Rummelhoffs maleri, og våre funderinger. 

Var det ikke en passende oppgave for Tromøy Historielag i fellesskap å utforske mer av Lovisenlysts dunkle historie? Det må jo finnes skriftlige kilder man kan dra nytte av?