Klasseskille i skolen

Maryann Liltved og Gustav Sætra, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 3. juni 1989

I dag tales det ofte om lærere som sosialarbeidere. Skolen har i velferdsstaten hatt som mål å gi alle like muligheter. De gamle klasseskillene skulle ved hjelp av den sosialdemokratiske skolepolitikken rives i stykker. Men er det så sikkert at det var så stort klasseskille i skolen i tidligere tider? La oss se hvordan dette tok seg ut på Brekka skole i Austre Moland rundt århundreskiftet. 

Brekka skole

Ved Brekka skole hadde som regel forsørgerne til barna yrkestittelen bonde eller gårdbruker. Yrkessammensetningen var på mange vis den samme som den hadde vært i lang tid tilbake. I og med at det var så mange skolebarn som kom fra gårdsbruk, var det nok ikke så stor forskjell på de fleste. Men desto mer måtte de skille seg ut de som ikke hørte til bondestanden. Her skal vi se på barn fra Brekka skole med forskjellig bakgrunn, barn av en bonde, av en arbeider/menig sjømann og av ei gruppe med noe høyere sosial status. Utvalget er lite og tilfeldig valgt. Likevel er resultatene så entydige at de viser en klar tendens. Tre forhold vil bli kartlagt: hvilke karakterer barna fikk, hvor mange penger de la seg opp i Skolesparekassa og hvor mange og hvilken type bøker de leste. Det er skoleprotokoller i det nyordnede kommunearkivet som er benyttet. 

Avgangskullet 1938/1948

Bondesønnen lå omtrent på gjennomsnittet når det gjaldt karakter. Han lånte for det meste bøker som kunne være til hjelp i praktisk arbeid og nasjonalromantiske bøker. Sønnen til læreren og kirkesangeren var blant klassens beste hva karakter angikk. Han leste mer «høyverdig skjønnlitteratur» og bøker av religiøs art. Dattera til gruvearbeideren og sønnen til den menige sjømannen lå helt på bunn når det gjaldt karakter. De lånte ikke bøker fra skolebiblioteket i det hele tatt. 

Avgangskullet 1913/1914

Bondedattera fikk noe bedre enn gjennomsnittskarakterer. I skolesparekassa var det bare en elev ved skolen som hadde spart mer enn henne ved årets utgang. Dattera til læreren og kirkesangeren var den som hadde klart best karakter i klassen. Hun hadde ved årets utgang ikke spart så mye som halvparten av det bondedattera hadde, men likevel lå hun over gjennomsnittet. Arbeidersønnen hadde karakter som lå omtrent på gjennomsnittet. Men i Skolesparekassa satte han ikke inn noe i det hele tatt. 

Avgangskullet 1927/1928

Bondesønnen gikk ut med omtrent gjennomsnittskarakter. Dattera til forretningsføreren var klassens beste når det gjaldt karakterer. Arbeidersønnen tilhørte klassens bunnsjikt når karakterene ble gitt. 

Speil på samfunnet

Stikkprøvene har tydelig vist at skolen gjenspeilte de sosiale ulikheter i samfunnet. De viser temmelig klart at barn fra arbeiderklassen var de som fikk de dårligste karakterene, de som ikke tjente penger i Skolesparekassa og de som ikke lånte bøker fra skolebiblioteker. 

I og med at det for det meste var bønder i Brekka skolekrets, er det kanskje ikke til å undres over at barna til bøndene måtte komme ut omtrent på et gjennomsnitt både når det gjaldt karakter, oppsparte penger og leste bøker. Likevel er det påfallende at denne gruppa leste bøker som klart forbindes med bondestanden, nasjonalromantisk litteratur og praktiske handbøker som ville være til hjelp i det framtidige gårdsarbeidet. 

Barna til kirkesangerne/lærerne og forretningsføreren ble nok i ei typisk bondebygd betraktet som en elite. Deres barn på skolen opptrådte da også som en elite. Riktignok tjente de ikke så mye mer penger enn barna av bondestanden, men de fikk så langt bedre karakterer og leste så mye mer «høyverdig litteratur». 

Jo, skolen rundt århundreskiftet var en skole der arbeiderklassen kom ut som den tapende part. I dag vil det nok også til en viss grad være slik at barn av ressurssterke foreldre har større muligheter enn barn av foreldre uten så store ressurser, enten det gjelder økonomisk evne eller utdannelse. Likevel har velferdsstaten i etterkrigstida utvisket mye av dette. En undersøkelse av skolebarna på Brekka (Nesheim) skole i dag, ville neppe ha vist så store ulikheter. Ja, det ville faktisk ikke vært mulig å gjennomføre undersøkelsen. 

Ved utskriving fra folkeskolen får de ikke lenger karakterbøker, bare vurderinger. Skolesparekassa eksisterer ikke lenger, men fortsatt kan elevene låne bøker fra biblioteket. Noen synes skolen er gått for langt i likhetsbestrebelsene, men det er nok ikke mange som ønsker seg tilbake til ulikhetene i skolen rundt århundreskiftet. Skolen har da utviklet seg til det bedre. Det er ingen skam å jubilere for det.