Privatsedler fra Aust-Agder

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 17. juni 1989

Årets særutstilling på Aust-Agder-Museet dreier seg om tiden omkring 1814. Ikke så mye om de personene som representerte Nedenes Amt på Eidsvoll, men det vi har av konkrete minner fra de to viktige tiårene først i århundret.

 Vi viser den fine portrettminiatyren av skipsfører Ole Albrethson fra Revesand og hans Dannebrogsmedalje, som han fikk for innsatsen i kornfarten på Jylland, en kårde brukt av en underoffiser om bord i «Najaden» ved slaget i Lyngør, og en skipshuggert etterlatt etter slaget ved Thorup Strand i 1809 ombord i sluppen «Admiral Tordenskjold», bygget for Isaac Leth og Jacob Aall og ført av Kittel Ugland. Denne sluppen skaffet også korn til sultende austegder. Vi har prøver på barkemel og barkebrød, tegninger til Arendals Rådhus, Kitty Kallevigs bærestol, og museets samling av Napoleonsminner i form av bilder, bøker og medaljer, som viser at «den sterke mann» ble dyrket kanskje i like stor grad som «frihet, likhet og brorskap».

Fra Aust-Agder-Arkivet har vi lånt en rekke bøker fra tiden. De handler om den franske revolusjon, krigen med England, kaperfarten, politiske skrifter bl.a. av Nicolay Wergeland og Chr. M. Falsen, alt i slitte og velbrukte bind fra samtiden. Bøkene har tilhørt Arendals Læseselskab, dels Arendals Skoles offentlige Bibliotek og Museum. Leseselskapet og byens bibliotek hadde mer velfylte hyller med samtidslitteratur utkommet i København, Hamburg, Paris og Christiania enn Arendal forsyner sine borgere med i dag.

De første tiår av 1800-årene er kaotiske både hva politikk og økonomi angår. Englands bombardement av Kjøbenhavn i 1807 førte også til konkurser, og mange som hadde satt pengene sine i de store handelshus, mistet dem, blant andre Jacob Larssøn på Merdøgaard, da huset Pretorius gikk fallitt. På grunn av krigene med England og Sverige ble det vanskelig å styre Norge fra Kjøbenhavn, og i 1807 ble den kongelige Regjeringskommisjon opprettet i Christiania, med rett til å utstede pengesedler. De var trykt i Altona, men signert og stemplet i Norge. En av de utstilte sedlene har teksten: «medtages i alle kongelige Kasser i Norge og indløses inden to Aar efter Freden». Klingende mynt i sølv og kobber forsvant fra markedet, pengesedlene overtok, og med stadig synkende verdi, etterhvert som inflasjonen økte. Også sedler var det mangel på. Situasjonen for kjøpmennene var så vanskelig at løsningen for mange ble å trykke egne pengesedler, privatsedler. Dette ble tillatt på visse vilkår.

Aust-Agder-Museet har en stor samling privatsedler utstedt av handlende i by og bygd innenfor det nåværende fylke, og enkelte andre, som sedler utgitt av hoffagentene I. G. Galster i Ålborg og Jacob Kielland i Stavanger. Endel av samlingen er for første gang stilt ut. Pengesedlene er brunflekkete og slitte, tildels fillete, og vil bare tåle dagens lys noen få uker framover. Den eldste seddelen er signert av Peter Herlofson på Strømsbo, stadshauptmann og kjøpmann i Arendal, og kjøpmann Christopher Fürst. Den er datert 15. august 1809.

Den yngste er signert Anders Nielsen, skipsreder i Arendal, og datert 1815. Ellers finner vi sedler fra firmaet Anders og Hans Dedekam, Christian Brinch, Arne Omland, O. Ramse, Fennefoss, T. Grøm på Møglestu, N. Møller i Lillesand, Juell og Jens Thue, og H. Svennevig, Svennevig, de fleste datert 1810.

På Niels Bechs seddel, signert Arendal 30. oktober 1814, finner vi følgende tekst: «16 Skilling Rigsbank. Af Mangel paa Småmønt, udstædes dette Gields-Beviis for Sexten Skilling Rigs Bank og indløses Sex af disse naar forlanges, er Een Rigsbankdalers Navneværdie, med rullerende Mynt.»

I gullsmed Ødegaards samling av privatsedler, som ikke er utstilt, finner vi foruten flere av navnene ovenfor, også Mathias Sonberg, Magdalena salig Smiths, Frolands Verk, A. Falkenberg, Petter Pettersen Sandøen, Tallak Olsen Moland, G. Espeland og Ole Moland på Vegårshei, Mathias Helland på «Kiedøen», G.S. Hedberg og O. Løvdahl. Det må ha vært gode navn alle sammen, for det måtte deponeres valuta i sølv for beløpet det ble utstedt sedler for.

Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde som kjent store finansproblemer. Istedenfor å utskrive skatter, valgte man der også å trykke pengesedler, og skattla dermed gjennom inflasjon. Inflasjonen gikk sin gang, og i 1816 var sedlene nede i 20 % av Eidsvollgarantien. 1815 ble det foreslått å opprette ny seddelbank med enerett til å utstede sedler. Norges Banks grunnfond ble dannet ved tvungne innskudd lignet på formue, «sølvskatten». Fram til 1818 skulle det innbetales 4 millioner speciedaler i sølvverdi av det norske folk. Sølvskatten ble en hard belastning, også fordi krisen i trelastnæringen slo ut for fullt i 1816.

En av Norges Banks første sedler er også å se blant sedlene fra omkring 1814.