Skip og sjøfolk i fotografi

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 30. september 1989

Få mennesker kan i dag tenke seg tilværelsen uten fotografier. Hva fotografier har betydd for det enkelte menneskes begrep om verden omkring, behøver ikke å beskrives, det er selvsagt. Hvor fattige ville vi ikke være uten bilder av våre venner og familie. Bildene er en utvidelse av vårt hverdagsliv, i fortid og nåtid. Slik har det ikke minst vært for sjøfolk og deres familier på Sørlandet før i tida, med de ofte årelange reiser uten besøk hjemme. Fotografiene ga de atskilte familier en følelse av nærhet og trøst i all venting og uvisshet. Altfor ofte ble også bildene et minne om den som gikk bort på havet.

I anledning av fotografiets 150 års jubileum viser Aust-Agder-Museet nesten 300 fotografier som fokuserer på «Skip og sjøfolk». Når vi har valgt dette emnet, er det ikke bare fordi det er bevart mengdevis av bilder både i privat og offentlig eie, men fordi en storpart av de tidlige fotografier som kom til Sørlandet, nettopp kom på grunn av kontakten med det nære og fjerne utland. Nye kulturimpulser fikk hurtig fotfeste.

Ganske mange bilder på sølvplate, daguerreotypier, er bevart fra 1840- og 1850-årene, nettopp av sjøfolk og deres familier. Skipskaptein Jens Homann i Kragerø kjøpte seg et daguerreotypikamera i Frankrike, hans bilder av skip og sjø er bevart i Berg Kragerø Museum. Mangelen ved denne billedtypen var at opptaket bare ga ett eksemplar.

Anders Dedekam, som var en av Arendals første fotografer, var skipsfører, kjøpmann og reder. Han hadde atelier på Tyholmen fra 1860–65, og hans plater ble bevart av hans etterfølgere i firmaet, nå sist av Kjell Lund Hvoslef.

På utstillingen kan vi se seilskip, dampskip og moderne fartøyer fra oppgangstiden i 1950–60-årene, bilder fra skipsverft, fremmede og hjemlige havner, forlis og havarier, mannskapsbilder med mannskapet kledt i landgangsklær, og mer sjelden: I arbeidsklær. Dertil har vi vært så heldige å få låne endel sjeldne, eldre kameraer, og bakgrunnsteppet til fotograf Demant i Grimstad. Gustav Norbergs utstyr fra Tvedestrand er kommet tilbake fra Maihaugen, hvor det har vært siden 1971, og supplert med en ny gave: Et foto som viser Norberg med to bærere i heiene opp mot Telemark, med det tunge reiseutstyret.

Det eldste fotografi på papir som kom til Arendal er med. Det er et dobbeltportrett av skipsreder Wittus Juell Fürst og hans sønn ved samme navn, eiere av bl.a. Kolbjørnsvik Kran, tatt i Stockholm i 1853. Familietradisjonen forteller at folk i Arendal strømmet til for å se det.

Vi trenger å minnes om hvordan det så ut på Sørlandet før plastbåtenes og overflodens tid, mens Sørlandet var mer troskyldig og enkelt. Et bilde fra Merdø er tatt i 1930-årene av den landskjente fotografen Anders Beer Wilse, som etter mange år i USA, slo seg ned som fotograf i Christiania i 1900. Hans sørlandsmotiver har kanskje vært i skyggen av hans turist- og folkelivsbilder fra Vestlandet og Nord-Norge.

Wilses billedarkiv i Norsk Sjøfartsmuseum omfatter en rekke seilskuter og dampskip med tilhørighet til Sørlandet. I Norsk Folkemuseum står over 300 av hans album, ikke bare med motiver av stille hav og skjærgårdsidyll, men av helt andre sørlandsmotiver (som museet kan informere om).

Den nære fortid kan ofte være fjern. Husker vi hvordan losskøyta på Merdø så ut i 1947? Den har journalisten og sjøfartshistorikeren Birger Dannevig foreviget i et friskt bilde av losskøyta i bris med seil satt, og los Julius Mikkelsen ved roret. Birger Dannevig har også tatt et foto som viser losskøyta i 1960-årene, ved kai på Merdø.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å hylle Birger Dannevig som fotograf. Vi kunne med letthet ha laget en utstilling bare med hans bilder. Han er den sørlending som i etterkrigsårene har festet flest motiver fra Sørlandets skipsfart og kystkultur til filmrullene. Han har ikke minst hatt øye for hverdagslige situasjoner, som ingen ellers tenkte på å fotografere.

Sist, men ikke minst, må vi ikke glemme pressefotografene, som fanger inn dagens begivenheter. Det er samtidsdokumentasjon på sitt beste, bare de nå husker å ta vare på negativene, før de haster videre til neste oppdrag.

Alle bilder i offentlig eie på utstillingen, kan fås kopier av.