Åren fra Bøylestad

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 13. oktober 1990

For tre år siden fikk Aust-Agder-Museet gave i en gammel åre med bredt spadeformet blad, som en padleåre. Lengden var 95 cm, største bredde 12 cm. Den var avslått eller avslitt ytterst, og treet var rynket og slitt. Åren var gave fra Ole Georg Fjærbu på Bøylestad i Froland, og den var funnet i Bøylestadvannet av hans datter. Giveren mente det måtte være åren til en stokkebåt. Like etter krigen ble det funnet en stokkebåt i Herselvannet, som er forbundet med Bøylestadvannet.

Gammel så den ut, men hva med alderen? Museumsfolk står fast når det ikke finnes et eneste lite ornament som kan stilbestemmes og dateres, og når et redskap ikke har noen fast typologi, som sier at et bestemt utseende betyr at den er så og så gammel. Da er det vi må ty til de mer eksakte vitenskaper, og vi sendte en søknad til Laboratoriet for radiologisk datering ved Avdeling for fysikk og matematikk ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim.

Laboratoriet har tidligere datert to stokkebåter for Aust-Agder-Museet. Den ene ble funnet på to fots dyp i 1905 i et vann på Olandsheiene mellom Gjøvdal og Åmli, ved setrene Vigstøyl og Haugedalen. O. T. Oland opplyste i 1926 at hans besteforeldre hadde fortalt at denne båten ble brukt ca. 1830–40 av en innvandret danske, alminnelig kalt «Søren Hattemaker». Han drev til å begynne med sitt håndverk, men etterhvert måtte han leve av å fiske og be om mat omkring på gårdene.

C 14-datering for denne stokkebåten bestemte Laboratoriet for radiologisk datering til 580 pluss/ minus 70 år før nåtid.

Ved C 14-alder forstås den tid som er gått siden treet ble felt. Nåtid er satt til 1950. C 14-dateringen ga altså som resultat år 1370 pluss/ minus 70 år. Den mest mulig korrekte historiske alder (den kalibrerte alder) er funnet ved sammenlikning med målinger av C 14-aktivitet i årring-daterte treringer. Kurven som nyttes er beregnet ved University of Pennsylvania.

Den andre stokkebåten, som også er utstilt i museet, er lengre og smalere, funnet i Mjålandsvannet i 1924 og gave fra skolebestyrer Syvert Mjåland. Treet ble datert til 1080 pluss/minus 50 år, den historisk mest korrekte alder til år 1105 pluss/minus 75 år.

C 14-dateringene ga altså en anselig alder, og det var med spenning vi ventet på resultatet for åren.

Åren skapte imidlertid problemer for laboratoriets folk. På museet var den blitt konservert med polyethylenglykol, som brukes på saker funnet i sjø og vann. De bitte små trebitene til analysen ble tatt ut midt på skaftet av åren, og måtte ved siden av den vanlige kjemiske forbehandling av treprøver, kokes i vann i to døgn for å fjerne restene av konserveringsmidlet. Laboratoriet ville ikke ta en vanlig stor prøve for ikke å gjøre for store inngrep i åren. Det ble derfor tatt en svært liten prøve (under 500 mgC), og prøven ble analysert med akselerator ved spesiallaboratorium i Uppsala. Resultatet ble en C 14-alder på 1000 pluss/minus 105 før nåtid, det vil si år 950 pluss/minus 105. Den kalibrerte alder var mellom år 960 og 1160. Åren viste seg altså å være fra slutten av vikingtid/tidlig middelalder.

De øvre deler av Froland er det område i Aust-Agder hvor det er funnet flest stokkebåter. Det er funnet rester i Øynavann, Saurdalsvann i Mykland, Mjålandsvann. Norsk Skogbruksmuseum eier en femstokks båt fra Mykland og en med utligger fra Steinsvann ved grensen til Telemark. I Vormelikjenna i Søndeled kom det fram en stokkebåt ved nedtapping og drenering av et myrlendt jorde i 1950-årene hos Peder Østebø. Den ble senket ned i vannet igjen, for ikke å smuldre bort.

Stokkebåter har vært i bruk gjennom tidene i områder med skog og vann, helt til siste halvdel av 1800-årene ennå i bruk i flere europeiske land, også i Skandinavia. Arkeologen Bjørn Hougen mente at den klinkbygde båten kunne ha utviklet seg fra stokkebåten, mens hans kollega A. W. Brøgger mente at skinnbåten var utgangspunktet. De firkantet tilhogde båtene og de delvis tilhogde er yngre enn de uthulte, som også stokkebåter av flere stokker. Stokkebåten regnes som den vanligste båttypen ved jernalderens begynnelse i Nord-Europa, og langsomt trengt tilbake ettersom de plankbygde båtene ble utviklet.

En nærmere undersøkelse av de bevarte restene av stokkebåter og tradisjoner vil sikkert gi et mer variert bilde av stokkebåter i Aust-Agder enn vi har i dag.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.21774, åre til stokkebåt; AAM.07117, stokkebåt; AAM.07118, stokkebåt.