Blokk, bøsse og tavle

Sigrid E. Nilsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 25. august 1990 

Både fattigstell og skole har sitt utspring i kirken. Ifølge kirkens lære er det en kristenplikt å ta seg av de fattige og syke, og skolen var kirkens egen rekrutteringsanstalt, et nødvendig grunnlag for utdanning av presteskapet.

For å få disse institusjonene til å virke, trengtes midler. Kirken hadde fra gammelt av sine faste inntekter i tienden. Ved reformasjonen i 1536 ble det bestemt at tienden skulle deles i fire og den ene delen skulle bøndene råde over til fattigstellet. Også skolestellet skulle ha sin faste del som gikk til skolen ved domkirken, for Agders vedkommende Stavanger domkirke fram til 1684, da bispesetet ble flyttet til Kristiansand.

Men, de faste inntektene var ikke tilstrekkelige, det ble spedd på med almisser.

«Almisse er det man giver til Fattige af Kierlighed til Gud» lyder en dansk definisjon av ordet i 1793.

Kirkeordinansen av 1607 understrekte ansvaret for skolen og i loven av 1687 står det at prestene skal ha omsorg for de fattige og ikke bare formane sognefolket til å gi almisser, men selv foregå med et godt eksempel. Kirkeritualet (gudstjenesteordningen) i 1685 foreskriver at innsamlingen skal foregå under prekenen. («Under Prædiken besøges Guds Børn med de Fattiges Tavler.»)

Til innsamling og oppbevaring av midler, hadde kirken spesielle redskaper: blokk, bøsse og tavle. Mange av disse redskapene finner vi fortsatt i kirkene i vårt distrikt.

Kirkeblokken er henimot en meter høy, ofte laget av et stykke tre, gjerne eik, beslått med jern og oftest boltet fast ved hovedinngangen. Under en eller flere myntspalter er laget et rom forsynt med dør, som kunne ha flere låser.

Når blokken ble åpnet, skulle det alltid være minst to personer tilstede. Hadde blokken flere nøkler ble disse oppbevart på forskjellige gårder i sognet.

Kirkeblokken ble ansett for å være et sikkert oppbevaringssted, men tyveri forekom dessverre, selv om loven opprinnelig var streng: «Hvo som i Kirke opbryder Blok, Kiste eller Skab, hvor enten Fattiges, eller Kirkens Penge ere udi, og der af noget udtager, straffis med Stægle og Hiul», altså dødsstraff.

Tavle, som ble brukt til innsamling under prekenen, var en trekasse med skaft. Den hadde oftest et loddrett ryggstykke, av og til med tekst som viste til hvilket formål pengene gikk. Mange av disse tavlene hadde også en liten bjelle for å påkalle givernes oppmerksomhet.

Bekken var en messing- eller blikkbøsse som kunne settes ved kirkedørene, slik at menigheten gav sin gave når den forlot kirken.

Lov og sedvane hjemlet for innsamling til formål som: kirken, fattige, husarme, skole, tukthus, hospitaler m.m. I 1807 fikk vi f.eks. et institutt for døvstumme i København og på konfirmasjonsdagene skulle det i alle kirker i Danmark og Norge ombæres tavle. Inntekten skulle gå til et fond for døvstummes undervisning.

Eksempler fra østfylket

På tavler som «gikk for kirken» finner vi av og til avbildet en kirke. Hvor korrekt bildet er, er en annen sak.

Den Hellige Ånds kirke i Risør har en slik praktfull tavle som ble forært kirken i 1648, året etter at kirken var bygget. Forsiden av ryggstykket har en malt Kristusskikkelse, baksiden, en kirkebygning.

Tavlen i Vegårshei har malt «Kirkens Tavle» og forgylt kant. I Holt finner vi «Holt Kirkes Taule Anno 1725» med dreide knotter og forsvarlig forsynt med bjelle. Årstallet viser at menigheten har anskaffet tavlen umiddelbart etter at den kjøpte kirken i 1725.

Holt kirke er også utstyrt med en nydelig utskåret tavle som er laget for de «seks befalede Collektdage, nemlig Slavekassen, Skolekassen og Tugthuset, to gange hver.»

Dette går tilbake på Reskript av 12. april 1715 der det ble bestemt at tavle måtte gå i kjøpstedene og på landet to ganger årlig «for Fangers Udløsning af Tyrkiet.»

Bestemmelsen om tukthuset finner vi i reskript av 7. februar 1766 som bestemte at personer i Kristiansand stift som var dømt til tukthus, skulle «hensendes enten til Bergen eller Christiania Tugthus» og en tavle ombæres i kirkene på landet to ganger i året. Da Kristiansand fikk eget tukthus i 1780-åra, ble tavlepengene overført dit.

I Søndeled støter vi på «Tavle til Helsingørs Skole» og i andre kirker er bevart tavler til Helsingør hospital.

Her står vi overfor et av resultatene av Danmarks krigføring i 1600-åra. Ved fredsslutninger i 1658 og 1660 måtte Danmark avstå Skåne til Sverige. Hospitalet og skolen i Helsingør hadde hatt sine inntekter av gods i Skåne, ved avståelsen falt disse inntektene bort og for å bøte på dette, skulle det heretter omgå egen tavle til Helsingør Hospital, foruten tavler til samme bys fattige og skole.

I Søndeled finner vi også et minne om vår gamle stiftsstad Stavanger i «Stavanger Skoles Tafle Anno 1671.»

Gjennom lovverket ser vi at det ikke alltid var like lett å få inn de midler allmuen var pålagt å yte. Av et åpent brev fra sentraladministrasjonen i København i 1639 ser vi at en der hadde erfart at bøndene i Stavanger stift skulle være ganske uvillige til å yte fire- og toskillinger som de var pliktige til skolen. Lensherren ble derfor pålagt å befale prestene at de flittig skulle innkreve skolepengene. Var enkelte fremdeles vrange, skulle fogden inndrive beløpene.

I reskript 1671 innskjerpes det at skolepengene skal sendes Stavanger skole, og dessuten skal det i alle stiftets kirker hver prekendag «omgå en sær Tavle» til skolen.

Søndeled har nok etterkommet kravet om egen tavle ganske raskt.

I 1833 pekte en offentlig betenkning på at «Tavlens Ombæren forstyrrer Andagten og såldes strider mod Gudstjenestens Hensigt», men først mot slutten av 1800-årene gikk skikken med «ombæring av tavle» ut av bruk. Da hadde andre organer i samfunnet overtatt ansvaret for fattigstell og skole.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.07771, almisseblokk; AAM.00985, fattigbøsse; AAM.06671, almissebøsse; AAM.04910-04911, almisseblokk; AAM.04912-04915, fattigblokk.