Darwins mann ved Arendals Gymnas

Gunnar Molden, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 7. juli 1990

Hvis man skulle lage ei liste over «bøker som forandret verden», ville Charles Darwins hovedverk Artenes opprinnelse ha en sikker plassering nokså nær toppen. Denne boka har vært omstridt helt siden utgivelsen i England i 1859; samtidig har den hatt en enorm innflytelse på vår tids tenkemåte, både innenfor vitenskapen og blant folk flest. (En trenger ikke se mange naturprogrammer på TV for å kunne konstatere det).

Her i landet ble Darwins ideer forholdsvis raskt kjent blant universitetsfolk og andre personer som hadde god kontakt med samtidas europeiske åndsliv. Faktisk var eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen en av de første som fattet interesse for de nye idéene. Allerede i 1861 skrev han en artikkel med tittelen «Darwins nye Skabningslære».

Men selve boka kom ikke ut på norsk før i 1889–90. Da ble den utgitt på det radikale venstreforlaget «Bibliotek for de tusen hjem», under tittelen «Arternes oprindelse gjennem naturligt udvalg eller de bedst skikkede formers bevarelse i striden for livet.»

Darwins oversetter

Her skal vi si noen ord om oversetteren av denne boka. Han het Ingebret Suleng og var adjunkt ved Arendal Gymnas og konservator ved Arendal Museum.

Oversetterjobben har ikke kvalifisert til noen plass i Arendals byhistorie. Riktignok er han nevnt i «Arendal fra fortid til nutid», men det er fordi han var med som kjentmann da «Teknisk Ukeblad» ville se Christian Kvarts gullgruve på Hisøya, og ikke fordi han var blant de første her i landet med innsikt i Darwins lære.

Den første utgivelsen av Darwin på norsk er en såpass viktig kulturhistorisk hendelse, at også oversetteren hadde fortjent noen laurbær. Kanskje tida er inne for det. I år er nemlig Artenes opprinnelse blitt gjenutgitt, i en utgave som bygger på Sulengs hundre år gamle oversettelse. Teksten er modernisert og bearbeidet, men ikke mer enn at Suleng fortsatt er oppført som oversetter.

Godt kvalifisert

Ingebret Suleng var, i likhet med ganske mange personer i Arendal på denne tida, innflytter. Han kom til byen da han ble ansatt ved gymnaset i 1881, samtidig med at skolen flyttet inn i den store, flotte bygningen på Tyholmen. Kort tid etterpå fikk han også ansvaret for den naturvitenskapelige avdelingen ved Arendal Museum. Han skal ha vært spesielt interessert i mineralsamlingen, som er utgangspunktet for geologiavdelingen ved Aust-Agder-Museet.

Han må ha vært godt kvalifisert, både for lærer- og konservatorjobben. I nekrologen som lektor Nymoen skrev ved hans død i 1928, heter det at Suleng uten tvil ville blitt en utmerket universitetslærer.

Det er neppe bare en høflighetsfrase. Ved Universitetsbibliotekets håndskriftsamling fins det bevart noen brev Suleng skrev til en gammel studiekamerat som senere ble dosent ved universitetet. Dosenten ber om kommentarer til sine matematiske avhandlinger, og Suleng gjør ham oppmerksom på faglitteratur han har oversett. Det er overhodet ikke noe ulikeverdig i forholdet mellom de to.

«Professor blev han altså ikke, han måtte nøie sig med at være skolens lærdeste mand», skriver Nymoen. Han ble faktisk værende ved gymnaset i mer enn førti år.

Eiendommelig og original

At han ble værende hang vel også litt sammen med at han stiftet familie i Arendal. I 1888 giftet han seg med Beate Marie Henrichsen, datter av en kemner i Arendal.

Men ingenting tyder på at han utførte gymnasjobben på noen halvhjertet måte. Det sies at «der rådet almindelig tilfredshet i klassen når elevene om høsten fik vite at de skulde ha Suleng til lærer i matematik».

Han hadde også en sterk (men kanskje omstridt?) posisjon blant kollegaene. «Vi husker ham fra skolerådsmøtene hvor hans originale – ofte paradoksale indlæg kunde vække selv den dorskeste og gi forhandlingerne liv og farve. Og under det daglige samvær på lærerværelset var der altid noget eiendommelig og originalt ved så meget av hvad han sa og gjorde.»

I det hele tatt får en inntrykk av at Suleng må ha vært en fargerik person, med store kunnskaper, som han var mer enn villig til å dele med andre.

Folkeopplysning

Ønsket om å spre kunnskap kom også til uttrykk i hans oversettergjerning. Artenes opprinnelse var nemlig ikke den eneste boka Suleng oversatte. Han hadde i tillegg ansvaret for flere utgivelser i serien «Almenfattelig Videnskab», som «Bibliothek for de tusen hjem» sto bak.

«Bibliotheket» var ikke et hvilket som helst forlag. Det var sterkt preget av folkeopplysningstanken. Når forleggeren, grosserer Johan Sørensen ønsket å gi ut Darwins bok, var det fordi den hadde gjort så sterkt inntrykk på ham selv, og denne opplevelsen ville han dele med hele det norske folk.

Forlaget regnes som Nordens første billigbokutgiver. Bøkene kom ut i enkel hefteform, til 10 øre stykket, sånn at hvem som helst skulle ha råd til å kjøpe dem.

En gjør seg derfor visse tanker når en ser på prisen på den boka som nyutgis i år. I stedet for en folkeutgave er det en praktutgave til 780 kroner. Det er synd, for Darwins hovedverk er vel verd å lese, også for folk flest i våre dager.