Gullsmeddynasti i Arendal

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 24. mars 1990

Den prektige kompottskjeen av forgylt sølv som vi viser her, slår an nasjonale strenger! Hovedformen går tilbake til skjeformen i renessanse og senmiddelalder med nesten sirkelrunde blad, vridd, rett skaft og en kule, pyntet med ringlende sølv eller ringer på toppen.

Men ser vi nøye på den fint graverte og siselerte dekoren på skjebladet, oppdager vi to sammentvinnede drager med gapende kjefter, hentet fra vikingeskipenes og stavkirkenes dekor. Dermed kan vi si at kompottskjeen er et typisk arbeid fra dragestilens korte blomstring, 1890–1914. At skjeen ikke er eldre, ser vi også raskt av mesterstemplet og lødighetsstemplet på baksiden av skaftet; O. I. Hovland 830 S.

830-stempelet for sølv ble innført i 1891 her i landet, og er fortsatt i bruk. Dynastiet Hovland drev gullsmedvirksomhet i Arendal fra 1874 til 1946, og huskes av alle eldre folk i byen og distriktet.

Men allerede i 1861 etablerte gullsmedmester Christian Harridsleff seg her i byen, og trolig hadde han alt da sin senere svoger Oluf Johannesen Hovland (1837–1901) som svenn. Hovland gjorde svennestykke i 1861 i Christiania, et kakefat i sølv. 1866 giftet han seg med Augusta Harridsleff, gullsmedens søster.

I 1874 overdro Harridsleff forretningen til søsteren og svogeren og flyttet selv til hovedstaden hvor han døde i 1881.

Ved bybrannen i 1863 ble firmaet rasert av ilden, men ny gård ble bygget i Torvgaten matr. nr. 91 C – der Liland nå holder til. Firmaet stemplet sine varer CH, 13 1/3 Lodd, og med Arendals bystempel – fullrigger i sirkel – i årene 1861–74. I museets sølvsamling som nå er utstilt, viser vi prøver på arbeidene og stemplene.

Ekteparet Hovland fikk i løpet av årene 1867–79 fire sønner og tre døtre. To av sønnene ble gullsmeder: Eldstegutten Johannes Oluf (men døpt Oluf Johannes) Hovland (1867–1951) overtok firmaet ved farens død i 1901, og opptok da som kompanjong sin yngre bror Arnt Theodor Hovland (1871–1936). Firmaet stemplet fra 1874 til 1946 O. I. Hovland. Arnt Hovland gikk ut av faderhuset i 1915, da han startet egen juvelerbutikk i Thommesengården i Kirkegaten, der Santz i dag holder til. Det var florisante tider for gullsmedene i høykonjunkturen under første verdenskrig, noe som avspeiler seg i tungt, solid sølvtøy, svære bestikksett, enorme bordoppsatser og så videre i jugendstil, nybarokk og nylouis-seize. Arnt Hovland drev firmaet til sin død i 1936, hvorpå sønnen, gullsmed Tore Hovland fortsatte til 1946. Han flyttet da til Bodø hvor han overtok et eldre firma og drev det med hell. Arnt T. Hovland stemplet med sitt navn eller forbokstaver, 830 S.

Han tok svenneprøve i Arendal 6. mai 1901. Svennestykket var et serveringsbestikk, tegnet og utført av ham selv.

Johannes Oluf Hovland innstilte virksomheten i Torvgaten i 1930 og flyttet samme høst til Oslo som pensjonist. Før 1901 hadde både han og hans bror oppholdt seg en tid i USA hvor han arbeidet i faget. Utover på 1900-tallet gikk gullsmedfirmaene mer og mer over til bare å drive detaljsalg av sølv- og gullvarer som produseres av noen få, store firmaer som Tostrup, David Andersen, Thv. Marthinsen og Th. Olsen. I en overgangsperiode var det ikke uvanlig at detaljisten stemplet innkjøpte varer med sitt eget mesterstempel, så merkelig det enn høres.

Både Hovland-butikkene og P.A. Ødegaard i Arendal har nok til en viss grad gjort dette. Dukker det opp nøyaktig make kompottskjeer til den vi her har vist, med «sentrale» firmaers stempel på, er derfor sannsynligheten for at vi står overfor lokalt produkt, liten.

Vår skje er bryllupsgave fra 1901 i en arendalsfamilie. Den må være et av brødrene Hovlands første produkter etter farens død. Den er å se i Aust-Agder-Museets nye sølvutstilling.