Mangletreets mangfold

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 7. september 1991

«Når dei skolle gjifte se, ga dei hinannen ein plankebidde med utskjeringer på», forklarte en ivrig elev ute på Merdøgaard i sommer, da klassen studerte mangletreet fra 1764 som henger på veggen i bryggerhuset.

Aust-Agder-Museets eldste mangletre er et importert og meget flott stykke treskjærerkunst fra 1630-årene, og et annet i vår samling var i daglig bruk på en gård i Fjære helt til museet fikk det i 1960-årene. Det viser at mangletrær har vært i vanlig bruk hos oss i over 300 år. At det er kommet til oss utenfra, viser jo allerede navnet: «To mangle» betyr på engelsk å presse, rulle, glatte eller stryke tøy, særlig hvitevarer. Den samme betydning har verbet «zu mangeln» på tysk, og likeledes på nederlandsk.

Mangletreets innføring her på kysten i 15–1600 årene henger naturligvis sammen med «hollendertiden», og den økonomiske og kulturelle kontakt trelasthandel og skipsfart ga mellom vårt distrikt og Nord-Holland, Friesland osv.

Folk snakker av og til litt nedsettende om museene «som samler ølboller og mangletrær» nærmest i hundrevis av eksemplarer.

Nå har vi på Aust-Agder-Museet verken hundre ølboller eller hundre mangletrær. Men takket være at vi faktisk har en liten mangletre-samling, setter det oss i stand til å studere dem som gruppe. Det viser seg at omtrent alle de som stammer fra kystdistriktene er laget av bøk, og har svært fint, detaljert og nesten pirkete skåret dekor i «karveskurd» på oversiden. Kompassroser, hjerter, magiske tegn som valknuter inngår i skurden.

Kompassrosen indikerer at giveren, han som beilet til den skjønne, var sjømann av yrke. Hjertene forteller om parets følelser for hinannen, mens valknuten, det eldgamle magiske tegn, skal styrke og befeste forholdet. Mangletrærnes håndtak er ofte formet som en sprek hest med kraftig man og nakke:

Hingsten er eldgammelt fruktbarhetssymbol, og sikrer dermed paret et mangfoldig avkom. Kan man tenke seg en kombinert pryd- og bruksgjenstand med kraftige overtoner av symbolsk verdi? Så var det da også slik, at dersom den skjønne aksepterte den unge manns gave, var også frieriet besvart med «ja», og det hele var jevngodt med «offentlig forlovelse».

Nå var sikkert mange sjøgutter like flinke med tollekniven som karene lenger oppe i bygdene, så en del har vel skåret ut mangletreets dekor selv etter beste evne.

Men den store gruppen av bøketre, med den spesielle, finmaskede karveskurd-stilen, er så ensartet, at disse mangletrærne utvilsomt må være en vare fremstilt for salg, og fra et helt bestemt produksjonsområde. Svært mye tyder på at vi finner dette området i Friesland, og kanskje spesielt på de frisiske øyer, i området fra Sønderjylland til Nord-Holland. Det går sikkert an å sirkle stedene nøyere inn.

Norske sjøgutter har altså kjøpt ferdige mangletrær på markedet i havnebyene og fått den tilbedtes initialer og årstallet føyd til eller de har gjort det selv, senere.

Mangletreet var altså en gjenstand som på det nøyeste var knyttet til frieri, bryllup, ekteskap, og langt fra noe tilfeldig stykke inventar.

Det gikk naturlig nok helst i arv på spinnesiden. Eksemplaret jeg her viser, har en dekor som er typisk for de frisiske. Det er nok av bøk, men heste-håndtaket er forsvunnet og erstattet med et enklere, av furu. Det mangler årstall, men må være fra 1700-årene. Det kommer fra Tverdalsøy, hvor dens siste eier var min farmor, lærerinne ved Staubø skole, Ingeborg Andrea Hamran, f. Gundersen. Hun fortalte det hadde tilhørt «hennes bestemors bestemor» og at initialene K O HD N står for «Karen Oline Hansdatter Narestø». Hun forsømte å presisere om den første bestemoren var hennes farmor i Holmesund eller hennes mormor på Tverdal – normalt burde det vel være mormoren det kom fra. Men N’en for Narestø er jo ellers grei nok, den.

Vår Oline har selvsagt hatt en kjæreste som seilte, trolig med trelast til en havn ikke altfor langt vekk fra Friesland, det året han fridde og fikk ja. Slik kan man altså «lese» en hel del mer enn stell av tekstiler, ut av «planken med navn på» som han ga henne.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.00632, mangletre. Diverse andre.