Niels Fløystad – et glemt bygdegeni

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 5. oktober 1991

Austre Moland tar godt vare på minnet etter den navnkundige kunstneren Ole Nielsen Weierholt (1718–92), som skar prektige altertavler, skapte en lang rekke av våre jernverks fineste ovnsmodeller i barokk, rokokko og louis seize, og har etterlatt seg fine møbelstykker.

Nesten ukjent er hans sambygding Niels Gjeruldsen Fløystad, født på Fløystad i Austre Moland i 1737, død i Arendal 1821.

Han var et «bygdegeni» fullt på høyde med Weierholt, både hva mangfoldighet og kvalitet angår. I dag minnes han fordi han skar kongemonogrammet til Christian 7. flankert av løver og rokokko-ornamenter, til Austre Molands kirke i 1779. Det ligger nær å tro at han hadde lært kunsten av Weierholt. Han var yngre sønn på Fløystad, men kjøpte seg en gård på Nedenes. Her drev han som treskjærer, møbelsnekker, bilthugger (leverte gallionsfigurer o.a. til skip), men skal også ha vært en dyktig tømmermester som satte opp mange store hus i byen og distriktet. Dertil kommer at det er bevart noen gulvur etter ham, der han har laget både verket og kassen.

I 1792 tok han borgerskap i Arendal, hvor han eide hus i Stranden (Malmbryggen – Østregate/Vestregate). Men borgerskapet gjaldt ingen av håndverkene han drev: Det lød på «småhandel og husnæring», altså høkerhandel, skjenking av hjemmegjort øl o.l. Gården på Nedenes beholdt han, kanskje som landsted og avlsgård, og han later til å ha vært velstående. Han var gift to ganger og hadde flere barn. Sønnen, skipsfører Gjeruld Nielsen Fløystad overtok bruket på Nedenes i 1821, men solgte det få år senere.

I 1801 titulerte han seg urmakermester, uten at vi kan se at han har gått i lære hos Heede eller andre her i byen. I årene 1797–1809 er det bare Alstrup Henrichsen som figurerer som urmakermester i de offisielle fortegnelsene over byens håndverkere, og han hadde verken drenger eller svenner i arbeid.

To urverk signert Niels Fløystad er datert 1781. Det ene er bare tallskiven bevart av, (eiernavn IBS – HPD), det andre tilhørte avdøde Theresie Harveland i A. Moland. To andre av hans ur er signert «N. Fløystad» uten årstall. På det ene står eiernavn TPS – TND, kassen ble rosemalt i Bø i Telemark i 1824.

Det andre uret skal ha gått i Fløystad-slekten fra det ble laget engang sist på 1700-tallet. Tallskiven er av tinn og messing, med påstiftede gjennombrutte hjørneornamenter av tinn. Kassen er av furu, i dag avlutet. Toppen er uvanlig og nokså naiv, i form av en stor, lukket kongekrone, og kan bringe tanken hen på Fløystads arbeider for kirken. Eiernavnene er POS – TAD, som vi ikke har tydet – kanskje Peder Olsen og T. Andersdatter?

Verk og tallskiver viser at Niels har studert de engelske urene, og kopiert dem. Dette er typisk for hvordan bondeurmakerne i Norge ble selvlærte. De arbeidet utenom det strengt regulerte laugsvesen i byene, og var dermed «fuskere i faget». Men deres ur var oftest både gode og solide. Eiernavnene synes å vise at kjøperne gjerne bodde i bygdene, og Niels Fløystads klokker har nok stort sett vært solgt til folk i Arendals omegn og oppland. Aust-Agder-Museet vil være interessert i å få registrere flere av dem som er i privat eie.

Etter familien Fürsts store gave til Arendal Bymuseum, måtte Sonja og Niels Fløystads Stiftelse overføre «Fløystadstuen» fra Kløckers Hus til Aust-Agder-Museet.

Her står nå Fløystad-stiftelsens ting utstilt sammen med andre gjenstander fra Fløystadfamilien, i museumsbygningens annen etasje. Niels Fløystads gulvur ser vi her ved siden av Conrad Heedes «No. 4». Og her er flere treskjærerarbeider og møbler som har tilhørt slekten og menes å være laget av Niels Gjeruldsen Fløystad: Tre forskjellige typer rokokkostoler – ofte med bøk, ask og bjerk i samme stol – med fint og kraftig utført skåren dekor, et 1700-talls bord av lokal type, og fremfor alt et utsøkt, lite rokokkospeil og et meget elegant forgylt louis seize-speil, viser at Niels Gjeruldsen har vært en fremragende snekker, treskjærer og formgiver.

Bare synd at hans «Jupiter» – gallionsfiguren til Hans Herlofsens store skip som gikk av stabelen i 1795, ikke er i behold!