Catharine Kølles Arendals-prospekt

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 18. januar 1992

Det hender ikke hver dag at det dukker opp et «nytt» gammelt Arendals-bilde. Men her viser vi ett, som har sovet sin Tornerose-søvn i Bergens Museums gjemmer i over hundre år. Mesteren for dette lille (20x35 cm), emaljeaktige prospekt i akvarell med sterke lokalfarger, var en høyst original dame.

Prestedatteren Catharine Hermine Kølle (1788–1859) var eslet til å sitte stillferdig sammen med to likeledes ugifte søstre i sitt hjem på Holmen i Ulvik i Hardanger til sine dagers ende, avbrutt i høyden av en sjelden reise til Bergen eller Christiania. Men den selvstendige, emansiperte og opplyste Catharine – et stort, sterkt og mannhaftig stykke kvinnfolk – slo seg ikke til ro med fruktdyrking, klaverspill og Morgenbladet. I en tid da damer av kondisjonert stand ikke kunne tenkes å reise uten følge, pakket hun ryggsekken, trakk på fettlærsstøvlene, grep sin knortede vandringsstav, og la ut på halvtårslange fotturer, først i hele det sydlige Norge opp til Trondheim, senere til det øvrige Norden og Mellom-Europa. Hun gikk sogar over fjellpassene i Alpene og fikk oppleve Venezia!

Som datter av en embetsmann hadde hun adgang til slekt og venners hjem i Danmark, Norge og hertugdømmene, men klarte seg stort sett uten noen form for hjelp. Når folk spurte om det ikke var farlig for henne å traske landeveien alene, svarte hun at mannfolkene rømte bare de så henne, og mot biske hunder hadde hun en ladd pistol i syvesken sin! Selv betraktet hun seg som utrolig lite pen, og dermed slapp hun greit fra innpåslitne friere.

I Berlin trodde politiet hun var «fente» og arresterte henne, men hun slapp fri da det kom frem at hun hadde de beste forbindelser ved Berlins Universitet.

Frøken Kølle førte omhyggelig dagbok på sine reiser. Og der et landskap eller en utsikt over bebyggelsen forekom henne «skjønt» eller «interessant», trakk hun frem malerskrin og skissebok, og laget de vakreste små akvareller i en minutiøs, naiv stil som er en blanding av 1700-tallets prosjekter og Grandma Moses' beste arbeider.

I vinterhalvåret skrev hun ut reisenotatene fra sommerens turer, og førte akvarellene inn i sin Reisejournal. Denne er bevart, sammen med kompletterende materiale som brev, billetter, avisutklipp og løse akvareller. Journalen og ca. 250 akvareller har i vel hundre år ligget forvart og nesten glemt i Bergens Museums magasiner og i Universitetsbiblioteket i samme by. Museet laget en Særutstilling for et par år siden, og i 1991 utga Anka Ryall og Jorunn Veiteberg den første boken om en av Norges første og mest særpregede kvinnelige fotturister: «Catharine Hermine Kølle. En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge» på Pax Forlag. Der er rundt 65 av Kølles akvareller gjengitt i farger, men dessverre i altfor smått format.

En større, og helst komplett utgave, burde derfor bli neste skritt for å øke kjennskapen til denne «høist originale dame» og hennes verk.

Arendal var i 1830, -40 og -50-årene ankomst- og avgangshavn for flere skipsruter til utlandet: København, Hamburg og lignende. Ryall og Veiteberg mener Catharine Kølles prospekt av byen må være malt i forbindelse med hennes første store utenlandsreise 1841, eller 1847, da turen gikk til København og Hamburg.

Frøken Kølle må ha klatret opp på heia rett overfor Kittelsbukt, og funnet sitt utsiktspunkt omtrent der overlege Jean Langes hus ved Høyveien ligger i dag. De fleste som tegnet byen den gang, valgte å skildre Arendal sett fra havnen eller Galtesund. Catharines skildring er derfor svært interessant, og nærmest unik.

I øst, til venstre i bildet, ser vi en snipp av Friholmens tette trehusbebyggelse, og av kanalen som runder det som senere ble Syrdalens hjørne. Tyholmens nordside med kirken og høydedraget dominerer i midten av bildet. Kirken vi ser, ble – med bibehold av tårnet – ombygd fra Y-form til åttekantform i årene 1833–36, men frøken Kølle har såmenn ikke gitt oss noe holdepunkt for å avgjøre om vi ser en y-kirke eller en åttekantkirke! Så slik sett kan datering til 1840-årene gjerne være korrekt. Ved kirken ser vi flere rødmalte gavlhus av 1600-tallstypen, mens Norges Banks senere bygning, det Schønbergske hus og fru Deviks hus – sistnevnte sterkt gult – fremheves som store bygninger. «Arken» – i dag Ritz medisinske senter – ser vi også, skjønt uten vinduer! I «Arken» ble det vevd linvarer og spunnet skråtobakksruller. Kanskje Catharine har glemt å sette de mørke vindusåpningene på plass etter at den mattrøde veggfargen var tørr?

Selv om bildet kan være litt fortegnet, er Kølles skildring meget pålitelig: Hvert matrikkelnummer kan identifiseres ut fra form og beliggenhet. Av familien Kallevigs praktfulle palé – som få år senere ble byens Rådhus – ser vi litt av baksiden og taket.

Utenfor ser vi skipene til ankers på havnen, og i Kolbjørnsvig bebyggelsen med plankestabler langs bryggene. I Bratteklev er landstedet «Lovisenlyst» godt synlig, og ytterst ute skimtes Skagerraks blå bølger.

Det er påfallende snau vegetasjon på Tyholmen og på heiene rundt byen: Byboernes «småkreaturer» – gris, sau, geit – ja, endog kyr, krevde sitt.

Catharine Kølle var naivistisk i sin kunst, – en tidlig, norsk søster av Grandma Moses. Hennes Arendalsprospekt føyer seg som et viktig ledd inn i rekken av gamle bybilder fra før fotografiets tid.

Eksterne lenker
Catharine Hermine Kølles bilder, Universitetsmuseet i Bergen.