Fra Rembrandt til Weierholt

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 12. september 1992

Ovnene med bilde av «Kammersvennen av Morland» eller «Den etiopiske hoffmann» var en av de mest populære som ble produsert på Næs Verk og Frolands Verk. Mange av dem er bevart, for eks. på Holmen Gård i Gjerstad og i Aust-Agder-Museet. Motivet er ellers lite brukt i billedkunsten, og de fleste forbinder ikke noe med motivet i dag.

Kanskje var det den firehjulte vognen og de flotte hestene som fenget, og mannen i turban med den kongelige håndbevegelse under baldakinen. En frodig rokokko-ranke over og under motivet gir ovnsplaten liv. Men kunnskapen om Bibelens beretninger var almen, og ovnenes religiøse motiver egnet seg også til samtale og kommentar.

Beretningen om Kammersvennen av Morland står i Apostlenes Gjerninger, kapt. 8, 26–40. Den etiopiske embetsmann, skattmester hos dronning Kandake av Etiopia, var på vei hjem fra en pilegrimsreise til Jerusalem. Han satt i vognen og leste profeten Esaias, men forsto det ikke. Apostelen Filippus, som av Herrens engel var bedt om å gå veien mellom Jerusalem og Gaza, ble spurt om å fortolke teksten for ham. Filippus forklarte profetiene til Esaias om Kristus som Guds sønn. De kom forbi vann, og etiopieren spurte om det var noe til hinder for at han kunne døpes. De steg ned i vannet, og han ble døpt.

På ovnene fra Næs og Froland er fortellingen delt i to. På langsiden ser vi kusken stoppe, og Filippus i sin lange kjortel stiger opp i vognen. På kortsideplaten skjer dåpshandlingen.

Modellplatene i tre ble så slitte etter hvert at de måtte fornyes. Den første laget billedskjæreren Torsten Hoff til en stor kasseovn for Baaselands Verk 1730–31, antagelig med et kobberstikk som forbilde. Platen ble skåret på nytt ca. 1755 av Ole Nielsen Weierholt for Næs Verk, da i en mindre utgave og med en litt annen ranke, og de sneglehusaktige skyene hos Hoff er blitt samlet til noen skydotter. I 1780-årene leverte Weierholt også motivet til Frolands Verk. Det har fått en ny og strammere omramning, slik det ble moderne mot slutten av århundret: en stiv bord rosetter, og en riflet ytterkant med perlestav.

Motivet holder seg hos Weierholt langs forgrunnen som på en teaterscene. Det er ingen dybde eller perspektiv i bildet, alle tomme flater som kan gi illusjon av dybde, er fylt med ornamenter. Dette er typisk for den dekorative folkekunsten. Særlig i kortsideplatene ser vi at figurene er klosset utformet, mens ranken omkring er skåret med sikker hånd.

Mer enn 100 år før var den tyveårige Rembrandt (1606–69) opptatt av det samme motivet. Rembrandts maleri fra 1626 har vært i privat eie til for få år siden. Nå er det å finne i museet i Catharineklostret i Utrecht. Rembrandt har brukt det eksotiske i motivet til å skildre pelsverk, turbaner og vaiende palme, langt mer fargerikt enn han malte senere. Det fargerike følget egnet seg for en dramatisk komposisjon, som kunne vise den tekniske bravur han hadde oppøvd i sin læretid hos Pieter Lastman.

Rembrandt var som maler og menneske ganske fengslet av det fremmedartede liv som Ostindiahandelen og handelen på Afrika og Vestindia førte med seg til Nederland. Den unge profesjonelle kunstneren har fått med seg alle dramatiske poenger i historien om etiopierens omvendelse. Selve dåpshandlingen med hånden til Filippus er sentral. Døperen og den døpte er preget av stundens alvor, de andre har kulerunde øyne av forbauselse over det utrolige og uforståelige som skjer. Hestene er urolige ved hestens stopp i bakken, hunden er kommet med for å vise vannkilden. I bakgrunnen i det fjerne ser vi Jerusalems murer og tårn.

Rembrandts tidlige bilde er mer fargerikt og detaljert enn de han senere malte. Selv her som tyveåring makter han å formidle en religiøs opplevelse.

Kammersvennen av Morland var et sjeldent motiv i billedkunsten før begynnelsen av 1600-årene. Da ble det populært i Nederland, som følge av nyorienteringen etter reformasjonen. Dåp og nadverd var de eneste sakramenter i den protestantiske kirke, og nadverden ble hovedmotiv i de fleste nye altertavler. Dåpen var det sakrament hvor mennesket ble opptatt i den kristne kirke. Den fikk den stilling som omskjærelsen hadde i det gamle testamentet, hvor jødene ble opptatt i det utvalgte folk.

Dåpen ble mye diskutert i den tidlige reformasjonstid, og det var delte meninger om den mellom Zwingli og Calvin, lederne av de to største kirkesamfunn. Der var også store grupper av gjendøpere, som forkastet barnedåpens gyldighet og ikke fant reformasjonenes endringer vidtgående nok.

Beretningen om kammersvennen av Morland hadde også sprengstoff i seg til diskusjon, og fortellingen i bildet kunne legges ut som en oppfordring til å lese skriften og omvende seg.

Men kanskje var det verken det flotte motivet eller dets religiøse aspekter som fikk folk til å velge denne ovnen framfor andre. I Holt og Vegårshei ble det sagt at denne ovnen ga den beste varmen.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.00997, støpemodell; AAM.14769, ovn; AAM.14770, ovn; AAM.14771, ovn; AAM.28780, ovn; AAM.B.2537, reproduksjon.