Levering av skuter og vrak til Jylland

Gustav Sætra, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 14. mars 1992

Om sommeren drar en rekke turister fra Sørlandet til badestrendene i det nordlige Jylland – til Klitmøller, Torupstrand, Blokhus og Løkken. Kontakten over til Jylland har lange tradisjoner. Den nære handelsforbindelsen som engang var med småskuter mellom vår landsdel og disse stedene i Vendsyssel-Thy, lar seg raskt avlese selv for dagens turister – både når det gjelder norsk bygningstømmer og norske jernovner i de danske husene. Minner om skutene som brakte varene fram og tilbake er det imidlertid ikke så lett å få øye på, men de finnes.

Strandinger

Den som har besøkt Strandingskroen i Blokhus vil straks tenke på de mange navneplatene fra norske skuter som henger på veggene. De viser hvor mange norske skuter som forliste på kysten utenfor.

I dårlig vær var det ingen spøk å bli slått mot jyskekystens sandbanker. Til tross for at det var et redningsvesen, omkom det en rekke mennesker. Men selv om disse strandingene var tragedier sett ut fra en nordmanns synspunkt, er det slett ikke sikkert at danskene utelukkende så det slik. Strandingene var for dem en inntektskilde. Mesteparten av lasta ble nok berget til land på lovlig vis, men danske rettsprotokoller og beretninger vitner om at mange tjente penger også på ulovlig vis.

Nå viser det seg at flesteparten av strandingene skjedde med større norske skip som egentlig var bestemt til andre land enn Danmark, og ikke med de små skutene som jevnlig dro ut mellom disse strandstedene og Agder. Hovedårsaken til det var sikkert at mannskapet på småskutene var bedre kjent og at småskutene var spesialbygd for farten. De var nemlig bygd med doble spanter og heller flate i bunnen. Dermed kunne de bedre tåle å bli seilt direkte på sandbankene.

Men selv disse spesialbygde småskutene kunne forlise. I 1858 skjedde det for skipper Bertel Jacobsen Stausland fra Søgne innenfor Hornsrevet. Besetningen omkom, med unntak av to smågutter som var i kahytten da skuta kantret. Da redningsmannskapet nådde fram banket de i skroget. Innenfra lød det en svak banking. Det ble hogd hull i skuta, slik at guttene kunne krype ut. Da hadde de vært innesperret i to og et halvt døgn uten mat og drikke. Noe lignende hendte da skipper Jørgensen fra Eeg i Søgne kantret ved Hirtshals med sluppen «Familien» i 1871. Kokken, som oppholdt seg i kahytten, ble reddet. Og i 1874 kantret sluppen «Sille Marie» på vei til Danmark med trelast. Etter at skuta var bragt på rett kjøl, ble skipper Tønnes Berntsen Stausland funnet som lik i køya.

At disse tre forlisene med skuter fra Søgne er kjent, skyldes i første rekke at de der i bygda hadde en egen assuranseforening. Foreningens protokoller gir derfor gode vitnesbyrd om strandinger på danskekysten. Men det er ingen grunn til å tro at småskutene fra Søgne forliste hyppigere enn skuter fra andre bygder på Sørlandet. Derfor kan en regne med at skutene fra hele Agder ga et inntektsgrunnlag for strandstedene på jyskekysten når de «ble levert i form av vrak». En annen form for leveranse av skuter skapte imidlertid inntekter for nordmennene. Det skjedde ved at de bygde nye skuter for danskene, solgte gamle skuter til dem, eller leverte skipstømmer. Danskene hadde jo ikke selv det skipstømmeret de trengte. Tollarkivene for Vendsyssel-Thy i Landsarkivet i Viborg kan fortelle om det.

Skutebygging

En skal ikke ha bladd i så mange protokoller og papirer i disse tollarkivene før en kommer over danske skuter som er bygd på Sørlandet eller solgt derfra. I løpet av ei ukes tid lyktes det å få registrert omkring hundre skuter i disse arkivene. I tillegg er en del nevnt i dansk litteratur. Ved å gå fra materiale i danske arkiver til protokoller og papirer i norske arkiver og lokalhistorisk litteratur for vår landsdel, er det mulig å følge skutene fra de ble bygd ved kysten vår fram til de ble opphogd eller forliste i Danmark. En slik registrering er foretatt i nummer 17 av Kattegat-Skagerrak-prosjektets serie av Meddelelser. Trolig er alle de gamle danmarksskutene gått tapt, bortsett fra ei. Det er «Ruth», som eies av Nationalmuseet i Danmark. Vanligvis ligger den i Nyhavn i København. «Ruth» ble bygd i 1854, da under navnet «Familien». Men selv om de andre danmarksskutene trolig ikke lenger eksisterer, vitner beskrivelser, tegninger, malerier og fotografier om hvordan de så ut.

Langs kysten vår var det flere som leverte skuter til danskene. Mest kjent er kanskje skutebyggerne fra Svinør i Mandal tolldistrikt og fra Søgne i Kristiansand tolldistrikt. Det skyldes at skutene der ble bygd såpass sent at det ennå er levende i folks bevissthet. At Aust-Agder sto noe tilbake, er det ingen grunn til å tro. Ved å bla i arkivmateriale, finner en snart fram til skutebyggere nær sagt i hver ei bygd i fylket vårt. Når dette ikke er så kjent, er det nok fordi byggeperioden i Vest-Agder for alvor tok til omkring siste halvpart av 1800-tallet, mens den i Aust-Agder var tidligere. Dessuten var det nok ikke skutebyggerne som stakk seg fram i vårt fylke. De som ble kjent her var skipsbyggere som leverte virkelig store fartøyer.

Strandfjorden i Landvik ser ut til å ha vært et sentrum for skutebygging, spesielt gården Støle. Der ble det levert slupper og jakter til danskene fra flere generasjoner skutebyggere, enten de het Jens Olsen eller Ole og Tor Jensen.

I 1818 ble jakten «Den gode Hensigt» levert fra Støle til kjøpmann Nicolai Jensen i Løkken. Året etter ble jakten «De tvende Brødre» levert til Niels Christian Pedersen i Thorup. I 1824 mottok kjøpmann Lars Schibsbye av Hjørring jakten «Prøven». I 1831 ble jakten «Christine» levert til skipper Christen Christensen Hausgaard i Klitmøller, året etter jakten «Christiane» til Niels Christensen Norden-Toft i Klitmøller og jakten «Jørgine Dorthea» til Jørgen Larsen Holm i Klitmøller. Så fulgte jakten «Svend Mariane Koldberg» til kjøpmann Ole Krog i Vigsø i året 1834, året etter jakten «Anna Petrine» til skipper Christen Brandi Krog i Klitmøller. Dekksbåten «Den flyvende Nise» fikk Christen Hausgaard i Klitmøller i 1839. I 1847 gikk en jakt til en kjøpmann i Lønstrup og i 1859 nok en jakt, som også fikk navnet «Jørgine Dorthea», til kjøpmann Otto Nørgaard i Klitmøller. Det var nok sikkert mange flere leveranser fra Støle til Jylland enn de som er nevnt her. Men bare på grunn av de som er nevnt er det vel ingen tvil om at kontakten mellom Støle og Klitmøller var svært tett. Og mange av de danske skutene kom til å seile i skytteltrafikk mellom Jylland og Agder i mangfoldige tiår. I løpet av den tida kunne de skifte eiere og skippere flere ganger, slik som det skjedde for jakten «Prøven», som var bygd på Støle i 1824.

«Prøven» av Støle

Fra 1824 seilte jakten fra Blokhus, selv om rederen var registrert under tolldistriktet ved navn Hjørring. Deretter ble den solgt til Løkken like ved, så til Sæby på Vendsyssels østkyst, for til slutt å havne på øya Læsø like utenfor Sæby. Der ble den opphogd i 1882. I mellomtida hadde «Prøven» og dens besetning gjennomgått flere dramatiske opplevelser. I 1835 grunnstøtte skuta like utenfor Brekkestø, men ble berget inn til Arendal. Det foreligger fargelagte skipsbilder av grunnstøtingen i flere akter, foruten et helt vanlig skipsbilde. De oppbevares i dag på Hjørring museum. Og i 1838 ble «Prøven» grepet i forsøk på smugling av te og sukker fra Altona til Tornby ved å gå veien om transittopplag i Arendal. Skipsbildene for jakten «Prøven» viser hvor viktig det er å få bedre registreringer av de mange småskutene som gikk som «arbeidshester» fram og tilbake mellom Jylland og Sørlandet. De viser at «Prøven» ikke bare var ei skute fra Hjørring. Den var også ei skute som ble bygd på Alsand under gården Støle i Landvik. Skipsbildene i Hjørring Museum blir dermed en del av Landviks historie. Ved slike undersøkelser kan en «hente hjem» stadig flere elementer som kan kaste lys over fortida vår. Den nære kontakten over Skagerrak gjør det nødvendig å foreta undersøkelser også på den andre sida, enten det gjelder strandinger eller skutebygging.