M/S «Orient» av Arendal

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 18. august 1992

Bildet viser et maleri av M/S «Orient» av Arendal, O. B. Sørensens rederi i Bratteklev, på reise fra Newport News i Virginia til Rotterdam sommeren 1958. Kjell H. Martinussen, som har malt bildet og gitt det til Aust-Agder-Museet, sa ved overrekkelsen: «Seilskutetiden var en storhetstid, men vi må ikke glemme storhetstiden i sørlandsk skipsfart i nyere tid, 1950–60-årene. Om 20 år vil museene være på jakt etter minner fra dengang, og da kan det være for sent.»

Vi kunne bare gi giveren rett, og vi håper at mange som var med i de spennende tider dengang, vil skrive ned sine minner og ta vare på fotografier og annet, slik Erna og Kjell H. Martinussen har gjort.

Her er Kjell Martinussens beretning:

«M/S «Orient» gikk i kullfarten mellom Newport News i Virginia og Rotterdam/Hamburg i 1958. Selv var jeg påmønstret i sommerhalvåret 1958. Skipet var chartret av Blumenthal, en tysk kullimportør. Sommeren 1958 gikk charteren konkurs, noe som førte til at vi siste turen ikke fikk last i Newport News. Vi ble derfor liggende der i seks uker i påvente av oppgjør mellom charter og kulleverandør.

Under oppholdet i Newport News fikk vi for første gang oppleve hva forurensning kan føre til. Virginia har en behagelig temperatur med milevis av kritthvite sandstrender. Uheldigvis for oss visste vi ikke at vannet var forurenset av utslippene fra industrien inne i landet. Flere av besetningen som badet i det forurensete vannet, fikk store åpne sår som ikke ville gro, tvertimot virket det som om sårene bare ble større. To-tre av guttene måtte til legebehandling, og en motormann fra Trøndelag ble innlagt på sykehus med et stygt utseende sår over kneskålen. Ettersom det ble fryktet at kneet kunne bli stivt, ble han operert. Jeg vet ikke hvordan det siden gikk med ham, ettersom han ennå ikke var utskrevet fra sykehuset da vi forlot Newport News.

Legene bare ristet på hodet da vi fortalte om badingen. Mange av strendene langs kysten hadde badeforbud, og hele Chesapeake Bay var en giftpøl, kunne de opplyse oss om.

Skipper ombord var den faderlige Ibenhart Seines, bosatt i Helsvika på Hisøy, men opprinnelig fra Rødøy i Helgeland, noe han var veldig stolt av. Når noen spurte hvor han kom fra, og ikke helt kunne plassere Rødøy på kartet, spurte han om de ikke hadde hørt om Rødøyløven, en kjent fjellformasjon på Helgelandskysten.

Før vi forlot Newport News, steig Ibenhart Seines i egen høye person i land, stakk innom en radioforretning og kjøpte en reiseradio som han tok med opp til sykehuset og overrakte til han som lå der med nyoperert kne. «Gutten måtte ha noe å pusle med i sykesenga,» mente Ibenhart.

Arne Myrdal, som senere ble kjent som FMI-sjef, var motormann ombord i «Orient», uten at han dengang viste noen rasistiske tendenser. Ihvertfall ikke mer enn andre. Myrdal var primus motor for teatergruppa ombord, og la ned en god jobb der. Teatergruppa ble etterhvert nesten uten publikum, ettersom Arne Myrdal greide å få så å si hele besetningen til å bli skuespillere.

Kokken ombord var Arne Andersen fra Hisøy-strømmen, blant sjøfolk i Arendal bare kjent som «Arne Kokk.»

Min kone, Erna, var på den tiden telegrafist ombord i M/S «Sarita» av Grimstad. Av immigrasjonsmyndighetene fikk vi plutselig og uventet høre at «Sarita» – som normalt gikk i en helt annen fart, skulle til Green Point, tror jeg det hette, et avsides sted bare et par mil fra Newport News.

Ettersom stedet visstnok ikke hadde noen bussforbindelse, la jeg planer om å ta drosje dit for å møte kona. Imidlertid viste det seg at sjefen for Immigration Office i Virginia, Mr. Kristiansen, opprinnelig var fra Kragerø. Av nasjonale hensyn ordnet han uten videre heft transport i immigrasjonskontorets bil til den store hendelsen. Derfor entret jeg «Sarita» sammen med immigrasjonsmyndighetene, straks båten la til kai.

Jeg mønstret av i Hamburg på sensommeren 1958. Naturligvis fulgte Ibenhart Seines meg av gammel vane opp til stasjonen. En god far må alltid forvisse seg om at ungene kommer vel av gårde.»