Peder Ellefsen og Mary Wollstonecraft

Gunnar Molden, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 4. juli 1992

Noen mennesker lever et forholdsvis anonymt liv i samtida, men trer tydeligere fram i historiens lys. Ofte er det tilfellet med kunstnere og andre personer som vi sier er «forut for si tid».

Men det er også tilfellet med en sørlandsskipper fra 1700-tallet, Peder Ellefsen fra Risør/Arendal.

Han har allerede sikret seg en plass i den europeiske litteratur- og kvinnehistorien, riktignok på en indirekte måte, men hans berømmelse kommer bare til å øke og øke i årene framover.

«Sølvbriggen»

Bakgrunnen er denne: Under den franske revolusjonen ble Peder Ellefsen hyret som skipper ombord på en brigg, som skulle frakte store mengder sølv fra Frankrike til Sverige. Oppdragsgiveren og den egentlige eieren av briggen var en amerikaner – Gilbert Imlay. Transaksjonen var neppe helt lovlig, siden Peder Ellefsen var oppført som briggens eier i skipspapirene, og siden en del av sølvet etter sigende skulle stamme fra det franske kongehuset.

Peder Ellefsen seilte av gårde fra Frankrike i august 1794 og benyttet anledningen til å stikke innom Arendal underveis til Sverige. Da skuta gikk ut fra Arendal igjen forliste den og sank; det var ihvertfall det Peder Ellefsen påsto da han etterpå ble fengslet, anklaget for å ha lurt unna den verdifulle lasta.

Det ble en langvarig prosess som endte med at Peder Ellefsen ble løslatt mot kausjon, og såvidt vites har det aldri vært mulig å finne ut hva som egentlig skjedde. Det har ikke forhindret utallige dykkere i arendalsdistriktet fra å lete etter denne legendariske «Sølvbriggen», under forutsetning av at den virkelig gikk ned i nærheten av Arendal, fortrinnsvis med lasterommet fullt av sølv.

Kvinnehistorie

Denne delen av historien har vært kjent i arendalsdistriktet, og gjengis bl.a. i Fritjof Foss' «Arendals Byes Historie». Den andre delen av historien har tilknytning til en framtredende person i kvinnehistorien – Mary Wollstonecraft, en av Europas aller første feminister. Hun var nemlig kone – eller rettere sagt samboer – til Sølvbriggens egentlige eier, Gilbert Imlay. De hadde truffet hverandre i Paris under den franske revolusjonen, og innledet et stormfullt kjærlighetsforhold. Mary Wollstonecraft var på denne tida ei forholdsvis berømt – kanskje rettere sagt: beryktet – dame i hjemlandet England. Mest kjent var hun for boka «Et forsvar for kvinnenes rettigheter» (utgitt 1792), hvor hun bl.a. hevdet at kvinner var i stand til å utføre typiske mannsoppgaver på en utmerket måte. «Hun antydet også at kvinner burde ha representanter i regjeringen», heter det i «Cappelens kvinnehistorie», som nettopp er kommet ut.

«Min nordiske reise»

I forbindelse med Sølvbrigg-affæren fikk hun anledning til å praktisere en del av teorien.

Da problemene med den forsvunne briggen oppsto, ble hun nemlig sendt av gårde til Norge og Sverige, som forretningsutsending for Imlay, for å prøve å redde stumpene i den temmelig delikate affæren. Hun reiste med skip fra England til Gøteborg, derfra dro hun over land til Norge og endte opp i Risør, som på denne tida var Peder Ellefsens bosted. Under hele reisa, og siden i København, har hun hatt møter med folk som på en eller annen måte var involvert i Peder Ellefsen-saken, eller hadde innflytelse på den.

Det er nesten ingenting som er kjent om disse forhandlingene som har foregått i det skjulte. Mary Wollstonecraft skrev ei bok om oppholdet, «Min nordiske reise» (utgitt 1796), som fikk en stor utbredelse pga. de flotte naturskildringene fra det eksotiske nord. Men i denne boka er det ikke nevnt et ord om hva som var den egentlige grunnen til at hun befant seg i Norge.

Risør

Men allikevel må vi kunne si at affæren med Peder Ellefsen befinner seg mellom linjene i denne boka, særlig når det gjelder de beskrivelsene hun gir av sørlendingene. Dette er hva hun skriver om forholdene i Risør: «Siden de ikke har noen annen næringsvei enn handel, hvorav trafikken med kontrabandevarer utgjør grunnlaget for deres fortjeneste, blir selv den mest elementære ærlighet raskt sløvet. Du tror kanskje at jeg nu uttaler meg generelt; og at der, tross alle de ulemper naturen og omstendighetene innebærer, likevel finnes endel hederlige unntagelser ... Men nei; lurendreieri er en meget smittsom mental sykdom som uttørker hjertets edelmodige safter. Intet mildt og vennlig finnes på dette sted eller innenfor kretsen av dets klipper». (!)

Jeg tror ærlig talt at vi ikke skal ta dette som en helt objektiv beskrivelse, men se den på bakgrunn av Mary Wollstonecrafts og Gilbert Imlays opplevelser i forbindelse med Sølvbriggen. Vi må ikke glemme at fra deres synsvinkel var det temmelig åpenbart at forliset var arrangert og at Peder Ellefsen hadde gjemt unna sølvet.

Etterspill

De to historiene – historien om Sølvbriggen og historien om Mary Wollstonecrafts skandinaviske reise – har stort sett levd sine egne liv uavhengig av hverandre, inntil en svensk forsker (Per Nystrøm) for noen år siden koplet dem sammen. Nystrøm offentliggjorde resultatene sine på engelsk og dermed fant historien om Peder Ellefsen raskt veien til den omfattende, internasjonale litteraturen om Mary Wollstonecraft (i takt med kvinnebevegelsens frammarsj har interessen for hennes liv og verk økt kraftig på 1970- og 80-tallet).

I anledning tohundreårs-jubileet for utgivelsen av «Et forsvar for kvinnenes rettigheter», er det nettopp utgitt en ny-utgave av standardbiografien om Mary Wollstonecraft – «The Life and Death of Mary Wollstonecraft». Den viktigste forskjellen i forhold til tidligere utgaver av denne boka er at historien om Sølvbriggen er tatt med i sin fulle bredde. Peder Ellefsen, «a Norwegian sailor», nevnes med navn og hjemsted.

I «Arendal Byes Historie» fortelles det at mora til Peder Ellefsen, den mektige og styrtrike fru Margrethe Hoelfeldt, mer enn ti år etter rettsaken levde «i stadig Frygt for nævnte Sag.» Men ikke en gang hun hadde vel kunnet forestille seg at historien om Sølvbriggen skulle leve videre i to hundre år og attpåtil få en plass i den europeiske kvinne- og litteraturhistorien.

Referanser til KUBENs samlinger
Boksamling: Mary Wollstonecraft: Min nordiske reise (ref.); Per Nystrøm: Mary Wollstonecraft's Scandinavian journey (ref.)