Arendals annen sogneprest – med første hustru – er tilbake i byen etter 273 år!

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 27. desember 1994

Verdifull nyervervelse til Aust-Agder-Museet.

Holt prestegjeld, hvis steinkirke er bygd på 1100-tallet, besto før 1742 foruten det nåværende Holt sogn, også av Tromøy, som med Østre Moland som anneks ble særskilt prestekall i 1742. I 1877 ble Tromøy et kall for seg, Østre Moland for seg, og Barbu for seg.

Da borgerne i Arendal i 1670 bekostet sin egen kirke, ble Arendalsmenigheten et kapellani under Holt, altså et anneks.

Men i 1705 ble Arendal utskilt fra Holt som eget embete. Dette var en viktig markering på veien mot stedets uavhengighet som kjøpstad. Den etterlengtede kjøpstadrettigheten fikk Arendal i 1723.

Den første prest i det selvstendige Arendals kall var magister Peder Jacobsen Brinch (1668–1720). Hans portrett har tilhørt Arendals Museum siden 1832 og henger nå i Aust-Agder-Museet.

Hans ettermann i embetet, Hr. Didrik Stelling (1686–1756) har vi manglet et portrett av. I en trykt katalog over malte portretter i Norge 1885 står det at portretter av Stelling og hans første hustru dengang fantes hos den kjente samleren kjøpmann Peter Simonsen – «Simonsen på Torvet» – i Christiania. Simonsens samlinger ble spredt etter hans død i 1895, mye gikk under hammeren i København.

Så skjer det utrolige, at i 1994, niognitti år etter Simonsens bortgang, dukker portrettene av sogneprest Stelling og frue opp på en auksjon i Tønsberg, Aust-Agder-Museet møtte opp, bød og fikk tilslaget.

De to maleriene er i ypperlig teknisk stand, de er forholdsvis nylig renset og dublert. Et nummer på rammene tyder på at dette kan være gjort i 1969, kanskje ved eierskifte.

Bildene er usignert og udatert. Bak på prestens portrett står det med gammel skrift: «Malet 1712 i sit 28de Aar». At presten er i borgerlig drakt og ikke i ornat, er innlysende, ettersom han i 1712 ikke hadde prestekall, men var lærer ved katedralskolen i Christiania, etter at han 1710 hadde tatt theologicum i København. I 1718 ble han beordret til feltpresttjenesten ved det norske infanteriet, vi var jo i krig med Sverige.

Etter freden ble han i november 1720 utnevnt til sogneprest i Arendal etter Brinch, som var død i august samme år.

Men innen han reiste ned til Arendal, sørget den 35 år gamle Stelling for å gifte seg. Hans forlovede var jomfru Anne Stranger på Ringerike. Hun var datter av den rike godseier Jørgen Lauritzen på Hønen (ved Hønefoss) og Dorthe Truelsdatter Stranger. Anne brukte altså sin mors familienavn. Bryllupet sto på Norderhov den 14. januar 1721.

Etterpå måtte vel Stelling avvikle sin undervisning på katedralskolen. Kanskje var det nå, vinteren 1721, at han lot en «kontrafeier» (portrettmaler) i Christiania male sin hustrus portrett?

Det måtte passe i format og holdning til hans eget fra 1712. Vi kjenner ikke navnet på kunstnerne. Prestebildet kan minne om Jacob Conings portrettstil. Men fruens bilde er malt av en Christianiamester som har etterlatt seg en mengde bilder som alle har samme opplegg, og avbilder byens og omegnens trelasthandlere, sagbrukseiere og godseiere med familie.