Flyvepostruten Kristiania – Kristiansand

Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 22. september 1994

«Et flyverbesøg ved Salterød»

– Hær dere ikkje hørt om da mi hadde flyverbesøg paa Salterød, siger Maarten, han er just oppe i redaktionen paa en liden snapvisit. – Ser dere, det var just om manda’ morgen, e laa ude i motoren og fiska; (så) kom der sonter en flyver dalendes ner tæt med baaden. Det var enda nr. 6, og han hadde empløi med nogen aviser til et møde i Kristiansand.

Det er Vestlandske Tidende som den 28. juni 1920 lar Maarten fortelle om to flygere som fikk motortrøbbel og måtte lande i Salterødbukten. Maarten hjalp dem med vann til kjølingen, og tauet dem i posisjon for avgang, men de fikk ikke start og drev inn til Maartens brygge. I mellomtiden var de blitt sultne og spurte om å få kjøpt mat, og Maarten ordnet med smørbrød med fetost. – Haa mye skal det koste, spurte flyverane. – Aa, mi hær ikkje nogen fast pris herude, svarte e. – Ja, mi hær ingen penger heller, sa flyverane, og dermed blev det ... Så får flygerne omsider start på motoren og kommer seg på vingene igjen med kurs vestover.

Det er ingen tilfeldighet at denne begivenheten fant sted i 1920, for denne sommeren holdt «det moderne eventyr», som flyvningen gjerne er blitt kalt, for alvor sitt inntog på Sørlandet. Først ute var faktisk avisen Nationen som i forbindelse med Norges Bondelags landsmøte i Kristiansand 19. – 21. juni, opprettet en avis- og flypostrute mellom landsmøtebyen og Kristiania. Det er all grunn til å tro at flygerne som Maarten møtte, var engasjert i denne trafikken.

Flyvepostruter

Atskillig mer oppmerksomhet ble viet to luftpostruter som ble startet opp noe senere, først en mellom Kristiania og Kristiansand, med mellomlandinger i Horten og Arendal, og ca. en måned senere en mellom Stavanger og Bergen med mellomlanding i Haugesund. Begge rutene var prøveordninger, men mens vestlandsruten ble drevet av «Det norske Luftfartsrederi», et privat selskap med statsstøtte, ble sørlandsruten fløyet av Marinens Flyvevæsen, som et ledd i de ordinære øvinger.

Marinen kjøpte inn fire nye flybåter til prøveruten, blant annet en «Super Marine Four-Seater, Channeltype» bygget i Southampton, som i tillegg til flyver og post, skulle kunne ta to passasjerer. I tillegg ble det benyttet treningsfly og jagere, senere også to fly av Travemünde-typen. (Se foto.) Man regnet med å kunne fly den 120 kvartmil lange strekningen Kristiania–Kristiansand på to timer med 60 knops fart. Fra begge endepunktene skulle flyene starte klokken 12 middag; fra Kristiania mandag, onsdag og fredag, og de mellomliggende dager fra Kristiansand. Den østgående skulle fly lavt for å utnytte solgangsvinden, mens vestgående skulle skaffe seg medvind i 1000 meters høyde. «Man maa medgi, at flyverne forstaar at indrette sig», skriver Vestlandske Tidende, som også kan fortelle at Merdø vil bli landingsplass for Arendal, og at trafikken til og fra landingsplassen vil bli befordret med motorbåt.

Katastrofal åpning

Mandag 12. juli opprinner den store dagen. Tidens reporter har kommet seg med i en motorbåt utover til Merdø, blant annet sammen med postmester Landmark, for å overvære det historiske øyeblikk. I reportasjen dagen etter kaller han begivenheten en «... merkedag i det norske postvæsens historie ... og indledningen til ny forbindelse mellom Sørland og Østland, et nyt vindu ut mot verden og en milepæl som flytter os plutselig, med et slag sekler fremover.»

Etter den første begeistringens rus, kommer han raskt ned på jorden, idet han fortsetter med å slå fast at «Det vil vel klikke litt i begynnelsen ...» Og det var akkurat det det gjorde. Løytnant Bruun i F-38 hadde ikke mer enn tatt av fra havnen i Kristiania på jomfruturen, før flyet krenget over til venstre og havarerte like ved Kontraskjæret. Både flyger, to passasjerer og posten ble reddet, men flyet totalhavarerte. Nytt fly ble rekvirert fra Horten, og løytnant Sundt i F-40 satte kursen sørover.

På Merdø har i mellomtiden mange skuelystne møtt frem for å bivåne den moderne «kjæmpebrevdue». Den sterke solgangsvinden gjør at man belager seg på forsinkelse, men bange anelser brer seg, og så løper meldingen om havariet inn på «den traadløse» som stasjonen på Merdø er utstyrt med for å kunne betjene postruten best mulig. Nytt fly er underveis og kan ventes klokken tre. Men klokken blir nesten seks før den første luftpost kan mottas.

Problemer

Hverdagen kom fort også i denne bransjen. Bare en måned senere er tonen i Tiden temmelig anstrengt. Flere ganger har man opplevd at posten bare kastes i sjøen, og dagen før var den ikke blitt funnet igjen. «Man maa vel for eftertiden slutte med denne sport og lande og levere posten paa skikkelig vis», avslutter avisen sin kraftsalve 16. august.

Knappe 14 dager senere er imidlertid Tidens bekymring en annen; riktignok er det så å si ingen forsinkelser lenger, men det sendes nesten ikke post med flyene. «Slik maa det ikke være. Postruten er jo bare et forsøk og falder dette daarlig ut kan vi risikere at flyvebaatene slutter at anløpe Arendal.» Passasjerer er det derimot hver dag, kan avisen fortelle: «Saaledes var det en dame med tirsdag hertil Arendal. Den nyeste maskine har en fin indelukket lugar som det maa være en ren moro at være i under reisen.»

Erfaringene med flyvepostruten

11. juli ble flyvepostruten innstilt uten at det var tatt noen beslutning om eventuell fortsettelse året etter. Nå var det tid for å oppsummere erfaringene fra årets prøverute. Hadde den livets rett? Allerede få dager etter slo Kristiansand Handelsstands Forening i en resolusjon fast at ruten ikke hadde noen praktisk betydning fordi posten fra Kristiansand til Kristiania ikke kom frem før etter arbeidstid.

Senere på høsten 1920 sier «Det norske Luftfartsrederi», selskapet som fløy Stavanger–Bergen, i en rapport til Postbestyrelsen at erfaringene fra sommerens ruter hadde vært meget gode hva driftssikkerhet angikk. «I postal henseende derimot har iethvertfald Sørlandsruten vist sig at være praktisk talt betydningsløs.» Ruten hadde ikke vært avertert, siden det var et eksperiment, og når den gjennomsnittlige daglige postmengden til Arendal var åtte sendinger og fra Arendal 33, er det kanskje ikke så rart at det gikk hele sju år før det igjen kom en luftpostrute i Norge, og den var drevet av utlendinger.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2421, Vestlandske Tidende; PA-2414, Tiden.