Sjøguttens hilsen hjem fra Barbados

Ulf Hamran, Aust-Agder Museet
Agderposten 29. august 1994

Barbados er en av De vestindiske øyer i De små Antiller. Granzows geografiske Lexikon (København 1898) forteller at Barbados er «Den tættest befolkede og bedst dyrkede af alle Antillerne». Arealet er 430 kvadratkilometer, på dette bodde det i 1887 180.000 mennesker, derav 18.000 hvite, resten mulatter og negre – etterkommere av de i 1835 frigitte slaver. Øya er lavland unntatt i øst, der øya stiger terrassevis til et høyland med dype daler, og bratt fall mot havet. Her er Mount Hillaby høyeste punkt, 348 meter over havet.

Klimaet er varmt og fuktig, middeltemperaturen er 27,5 grader celsius. I forrige århundre ble det omtrent utelukkende dyrket sukkerrør på øya, og slik er det kanskje ennå. Dengang var man i alle fall fullstendig avhengig av tilførsler av alle slags levnetsmidler, brødkorn og manufakturvarer utenfra.

Fra rundt 1850 til ca. 1914 var derfor Barbdos en vanlig destinasjon for norske seilskip, som førte last både til og fra øya. Hovedstaden er Bridgetown, språket er engelsk, og øya har siden 1625 tilhørt Storbritannia.

I mange gamle hjem på Sørlandet finnes det bevart en spesiell type sjømannssouvenir fra Barbados. Det er ikke frivaktsarbeid, men en helt spesialisert slags mellomting mellom skrin og fotografiramme, laget og solgt til sjøfolk av øyas befolkning.

I lukket tilstand er det et åttekantet, lavt skrin av lysebrunt teak eller mahognylignende tre. Lokket og bunnen er nøyaktig like dype, og er hengslet sammen slik at når du åpnet, får du stående ved siden av hverandre to åttekantede flater. Her ligger det under glass fint utført moasikk av pastellfargete skjell og sneglehus i rosa, blekgrønt og perlemor, med åpent rom for rektangulært portrettfotografi midt på. I en sirkel av hvite skjell som kan ligne en livbøye rundt bildet, står – med snegler som materiale – «Think of me always», og på den andre halvparten: «A present from Barbados.»

Det var altså meningen at sjøgutten eller sjømannen skulle sette portrettet av seg selv inn der det står at hans kjæreste alltid skal tenke på ham, og bildet av kjæresten der presangen fra Barbados er nevnt.

Dermed var klenodiet klart til å innta hedersplassen på kommoden eller etageren i stua hjemme. En fullstendig unyttig gjenstand, altså, og kanskje ikke så forferdelig vakker eller kostbar, men av stor verdi både for giver og mottaker. I dag er slike ydmyke sjømannssouvenier blitt høyt betalte antikviteter her hjemme.

Ja, sjøgutten som kjøpte et Barbadosskrin i Bridgetown engang for rundt hundre år siden, ville knapt tro det kunne være sant, om han hørte hva Aust-Agder-Museet i 1994 måtte betale for det.