Ukjent ovn fra ukjent verk?

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 1. juni 1994

Et funn på røysa: «Vinteren» av Ole Nielsen Weierholt, Frolands Verk.

Da senere riksantikvar, dr. Philos Arne Nygård-Nilssen i 1944 utga det store to binds verket om «Norsk Jernskulptur», hvilket vil si norske ovner produsert i jernverksperioden fra 1630-årene til 1830- årene, baserte han det på et omstendelig innsamlingsarbeid eller registrering av gamle, norske ovner både i Norge og Danmark.

Hvor nøyaktig arbeidet er gjort, forstår man når det gang på gang viser seg at selv løse, uidentifiserbare plater til gamle ovner er beskrevet og katalogført i Nygård-Nilssens verk. Eiere av gamle ovner eller løse plater kommer derfor ofte til Aust-Agder-Museet for å få hjelp til å bestemme dem. Forleden dag presenterte en ung Grimstad-mann oss for en langsideplate og en kortsideplate av en bitte liten kasseovn fra 1700-årene. De er funnet i svært rusten stand på ei røys på Skiftenes i Landvik. Tross den dårlige tilstanden lot likevel langsiden seg bestemme. Nøyaktig samme langsideplate er nemlig bevart i «Borgmestergaarden» i Midelfart på Fyn i Danmark.

Platen har relieff-fremstilling av en kvinne som kneler ned ved en trebent gryte, eller kanskje helst et kullbekken eller fyrfat, og som åpenbart varmer sine frosne hender over den. Hun er vinterkledd med en stor, spiss hette over hodet. Denne lille scenen foregår oppe på et podium eller postament, mot riflet bakgrunn, og flankeres på sidene av rokokko-ornamenter med skjell og bladranker. Motivet er ganske klart en allegori på «Vinteren»!

Det var jo den, en av de fire årstider, som det var naturlig å bruke på en ovn! Nygård-Nilssen fant bare denne ene platen i Midelfart, han hadde derfor ingen mulighet til å spekulere på hvilket norsk jernverk som har laget ovnen. Verksnavnet står – som regel – på kortsideplaten.

Og i Midelfart fantes ikke den. Men på røysa i Skiftenes, der lå kortsideplaten også! Den er riktignok i så medtatt stand at verksnavnet er helt uleselig. Men det har stått inne i en rund sirkel eller laurbærkrans. Nettopp denne plasseringen har verksnavnet på noen Frolands-ovner fra 1780-årene som Ole Nielsen Weierholt har skåret modellen til. «FROLANDS WERCK» pleier det å stå.

Både riflebunnen, rokokko-ornamentene og det lave postamentet går igjen på Weierholts ovner. Så inntil det motsatte blir bevist, må vi kunne henføre «Vinteren» til Weierholt, og til Froland.

Funnstedet, Skiftenes, ligger dessuten så nær verket at det ville være mer enn merkelig om vi her skulle ha med en ovn fra Østlandet å gjøre. Moralen av historien blir altså denne:

Gamle røyser og dynger kan være kilder til ny kunnskap. Og selv rustne og skrøpelige gamle plater kan være verdifulle, om ikke i økonomisk, så i hvert fall i historisk sammenheng!

Referanser til KUBENs samlinger
Boksamling: Arne Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur (ref.)