Dagny Hansens samling

Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 27. juli 1995

Høsten 1994 fikk Aust-Agder-Arkivet inne en eske med dokumenter etter Dagny Hansen som var gift med «insenøren» Arnold Peder Hansen, disponent ved Eikeland verk fra 1894 til 1935.

Materialet bestod av fotoalbum, husholdningsregnskapsbøker, et gårdsarkiv fra gården Sjåvåg, korrespondanse, diplomer fra diverse utstillinger i Kristiania i 1914 og et foredrag om lindyrking. Spesielt de to siste kategoriene viser at vi her har å gjøre med en kvinne som levde og åndet for husflidssaken, både som organisator og som utøver.

Den alminnelige nyttehusflid som ble bedrevet som attåtnæring på ethvert norsk gårdsbruk, hadde måttet gi tapt for masseproduserte industriprodukter i første halvdel av det 19. århundre. Det var Eilert Sundt som med sin bok «Om husfliden i Norge» i 1862 ropte et varsko om hvor dårlig det sto til med de gamle kunnskapene om tradisjonelt bygdehåndverk. Etter hvert ble tanken om å samle inn og bevare gamle mønstre og gjenstander levende, og var ikke minst et resultat av at Christiania Kunstindustri-museum ble opprettet i 1876 med Henrich Grosch som konservator og senere direktør.

I 1891 ble den Norske Husflidsforening stiftet, og nå fikk husflidstanken et kraftig oppsving. Gjennom foreningens kursvirksomhet skulle først og fremst den alminnelig nyttehusflid fremheves, men kunsthusfliden skulle også ha sin plass. I 1910 ble alle statsstøttede husflidsforeninger, industriskoler og kunstindustrimuseer samlet i Norges Husflidsforbund. Henrich Grosch var den første formann fra 1910 til 1915.

I 1914 var det 100-årsjubileum for Grunnloven, og dette ble blant annet markert med en fag- og produktutstilling på Frogner, der det nåværende Vigelandsanlegget ligger. Utstillingen skulle «... gi et billede av det utviklingstrin vort land nu staar paa … og skal samtidig gi impulser, vekke til ny foretaksomhet, peke paa nye veier, som fører frem mot nye 100 aar». (Fra utstillingsbrosjyren)

Også husfliden skulle ha sin avdeling. Innsamlingen av gjenstander til utstillingen ble organisert innen de forskjellige amtene, og Dagny Hansen var høsten 1912 blitt valgt til formann for «specialkomiteen for Nedenes amt». Vårt materiale sier ikke noe i klartekst om hvorfor hun ble valgt til dette vervet, men hun hadde i flere år arbeidet for opprettelsen av husmorskoler i Nedenes Amt, og satt i styret for de to som ble opprettet i 1912, nemlig Møglestu og Egelands Verk. Hun har saledes ikke vært noe ubeskrevet blad i organisasjonsarbeid. Andre saker hun var opptatt av var skolehager, folkeakademi, diakonissearbeidet i menighetene og selvsagt husflidtanken. Lindyrking og plantefarging ser ut til å ha vært hennes spesialfelt, men materialet etter henne viser at hun opererte innen et bredt spekter.

Kopibøkene som omfatter hennes utgående korrespondanse fra 1912 til 1915, viser at hun har lagt ned et enormt arbeid i organiseringen av innsamlingsarbeidet. 9. juli 1913 skriver hun til formannen i komiteen for mannlig husflid, Jens Marcussen på Askerøya hva hun til nå har gjort for å «annoncere og vække interesse for udstillingen». Her bare nevnt i stikkords form:

22/2: Møte i spesialkomiteen i Arendal. Mars: sendt opprop til alle amtets aviser; fått trykket 1500 programmer som er sendt komiteens medlemmer til oppslag og utdeling, et reklamebyrå har besørget oppslaget oppsatt på jernbanestasjoner etc.

4/3: Søkt utstillingsledelsen om to rom i husflidsavdelingen, et for Nedenes Fogderi og et for Setesdal.

23/5: Sendt rundskriv til komitemedlemmene om å arbeide og være ivrige for utstillingen; sendt 130 kort til husflidsutstillere på Amtsutstillingen for håndverk og industri i Arendal i 1911 for å få dem til å delta; skrevet brev til både formann og disponent i Husflidsforbundet (Grosch og Gulliksen) for å få dem til å reise på foredragsturne i distriktet for å få opp interessen, men begge avslår; hun har vært rundt om på gårdene i nærheten av Søndeled og talt og samlet; skrevet til kjente folk med interesse for husflid; skrevet til direktør Grosch og bedt om at fristen for innlevering av gjenstander for Nedenes kunne utsettes uoffisielt dersom det ble for få gjenstander, og hun vil nok engang henvende seg til avisene før fristen for innlevering går ut, nemlig 1. august 1913.

Til slutt i brevet til Marcussen skriver hun: «Som De av foranstaaende vil forstaa har jeg gjort hvad jeg har kunnet for at opnaa deltagelse, og om det har været til nytte vil vise sig, naar tiden er omme 1ste Aug. Det har imidlertid vist sig, at det er meget vanskelig at faa folk med: den alm. mening, som ikke er let at rokke, er, at til udstillingen 1914 kræves saa meget, at folk har liden lyst til at deltage. – De til amterne tænkte rum, er jo ikke store, saa jeg har dog det haab, at det skal bli bra til slut».

Og det ble bra til slutt. Innsamlingen fortsatte utover høsten og vinteren 1913/14, og det viste seg at frykten for ikke å få inn nok gjenstander var ubegrunnet. Det foreligger en liste fra Nedenes Fogderi som viser at 78 personer hadde sendt inn gjenstander, og da kom Setesdal i tillegg. Selv om direktør Grosch hadde måttet avslå foredragsturne, hadde han lovet Dagny Hansen å delta på en forhåndsbedømming av de innsendte bidrag i Arendal den 4. april 1911 og da må vi tro den endelige vurdering ble foretatt, for utstillingen åpnet 15. mai.

Hvor mange bidrag fra Nedenes Amt som til syvende og sist kom med på utstillingen, gir samlingen ikke noe svar på. Dagny Hansen var ikke bare opptatt av husflid i egenskap av administrator, hun var som tidligere nevnt i høyeste grad utøvende. Hun hadde deltatt med husflidsprodukter på amtsutstillingene i Risør i 1905 og i Arendal i 1911 og blitt premiert begge ganger. På hagebruksutstillingen i Risør i 1913 fikk hun i tillegg til egen premiering, Aust-Agder Bondelags gullmedalje for verdifulle bidrag til utstillingen. På jubileumsutstillingen bidro hun med bakverk som hun oppnådde sølvmedalje for, og plantefarget lin. Og her er vi ved det som stod hennes hjerte nærmest: nemlig dyrking og bearbeiding av lin.

Arbeidet for jubileumsutstillingen førte for Dagny Hansen med seg at Norsk Husflidsråd, det øverste organ for Husflidsforbundet inviterte henne til å holde foredrag om lindyrking på Rådets 5. landsmøte i august 1914. Formannen, Henrich Grosch, skrev til henne: «... Jeg gaar med sikkerhed ud fra at De vil indfri Deres løfte om ved denne leilighed at holde et foredrag om lindyrkingen her i landet, dens udsigter og betingelser, en sak av aller største betydning, som De bedre end nogen anden kan belyse ...» Ingen dårlig attest!

Av en eller annen grunn ble landsmøtet avlyst, men foredraget ble trykket og er bevart i samlingen. Tittelen på foredraget er: «Om lindyrkingen og dens fremtidsbetingelser i Norge», trykket i Agderpostens boktrykkeri i 1927, første gang utkommet i 1915. Det vil føre for langt å gå gjennom hele foredraget her, men hun tar for seg hele prosessen fra opparbeiding av åkeren og til det ferdige garn, en svært arbeidskrevende prosess. Det er litt morsomt i disse tider da økologisk dyrkede produkter er på full fart inn på arenaen, at Dagny Hansen, som et barn av sin tid, lovpriser kunstgjødningen. Den gir et bedre produkt enn den tradisjonelle sauegjødsel.

Hun hadde sendt spørreskjemaer til alle som hadde hatt lin på utstillingen, og i de aller fleste tilfeller viser svarene at man hadde liten tro på at lindyrking som en økonomisk drivverdig attåtnæring hadde noen fremtid. Bare de færreste hadde prøvd å sende lin til spinnerier, og dessuten var det få spinnerier som drev med lin. Dagny Hansen så muligheter i de mange små elektrisitetsverk som på den tiden ble anlagt rundt om på landsbygden, for konklusjonen hennes var helt klar: «skal lindyrking atter bli levedyktig maa det skee helt igjennem ved hjelp av moderne maskiner».

Foredraget sitt fikk hun neppe se på trykk. Hun døde 29. mai 1915, bare 34 år gammel. Hun fikk tre døtre, men bare en levde opp. Hun het også Dagny (gift Dietrichson) og gikk til en viss grad i sin mors fotspor idet hun ble utdannet innen brukskunst. Det er fra hennes dødsbo arkivsakene som utgjør «Dagny Hansens samling» stammer.