Københavnerinne fra 1776

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 7. juni 1995

Da trelasteksport og skipsfart florerte her i distriktet i annen del av 1700-tallet, ga det levebrød til en voksende og forholdsvis velstillet befolkning i Arendal og omegn.

Hjemmene, ikke bare i rederstanden, men også blant skipperne, fikk etterhvert et flottere preg. Storstue og sal ble prydet med fine møbler og annet utstyr, hjemført fra utlandet. Arv og skifte, brann og auksjon har ødet og spredt mye av dette i de følgende århundrer. Men ennå finnes det i gamle hjem mange klenodier nedarvet gjennom generasjoner, hegnet og vernet om.

Aust-Agder-Museet har nylig mottatt noen ekstra fine og verdifulle gaver som stammer fra skippermiljøet i Sperrevigen og i Hisøystrømmen på Hisøy.

Fru Julie Bentzen og hennes arvinger har i samsvar med hennes avdøde mann, ingeniør Ivar Hirschholm Bentzens ønske forært museet blant annet en dansk kommode og et engelsk speil, som nå er utstilt i Langsæ Gårds storstue. Etter alt å dømme har disse to gjenstander fulgtes ad i over 200 år som arv i slekten Hischholm Bentzen.

Kommode

Kommoden er en københavnerinne i rokokkostil fra 1776. Det er et stykke kunsthåndverk i beste kvalitet. Materialet er nøttetresfiner på gran, med føtter og sarg utskåret og forgylt i løvtre. Skuffene er i tynn, lett eik, bortsett fra frontstykket. Toppflaten er av polert hvit marmor med grå årer. Skuffehanker og nøkkelhullskilt er av forgylt bronse.

Håndverkskvaliteten viser seg først og fremst i at bortsett fra bunn, bakside, og toppflate, er kommodens korpus «modellert».

Omtrent som en skulptur buler front og sider ut eller svinger inn i to retninger, slik rokokkoens stilvilje forlangte det. For snekkerens materiale, treet, er dette i grunnen helt unaturlig.

«Magekommoden» er i høy grad et motepreget kunstprodukt! Desto mer må en beundre snekkeren, som evnet å få den håndskårne rotfiner av valnøttre til å føye seg og feste seg til undertreets kurver ved hjelp av hornlim og varme sandposer. Formviljen har overvunnet de tekniske hindringer!

Ser en nøye på den gjennombrutte og utskårne sargen, finner en at et «perlekjede» er tredd ut og inn gjennom åpningene og henger med endene ned langs kommodens svungne ben. I perlene ligger kimen til stilarten Louis seize (Ludvig den 16.s stil). Rundt 1775–80 avløste den rokokkoen som en reaksjon mot de krøllete former. Perlebånd, rifler og riller, sløyfer, ovaler og rette møbelben ble da moderne. Løfter vi marmorplaten vekk, finner vi en innskrift som forteller at «Denne Commode er kjøbt i Kjøbenhavn af min Fader Iver Hirschholm i Aaret 1776, og skal efter min Død tilhøre min Søn Iver Hirschholm Bentzen. Strømmen i Øiestad den 8.de Novbr. 1858. Helene Bentzen, født Hirschholm.»

Skipsfører

Iver Hirschholm var skipsfører. Han bodde med sin kone Helje Jansdatter Smith i Sperrevigen på Hisøy. Datteren Helene giftet seg med skipsfører Bent Bentzen i Strømmen og ble mor til skipsfører Iver Hirschholm Bentzen, hvis sønnesønns sønn var Ivar Hirschholm Bentzen i Sperrevigveien 11.

Rokokkostilen er en kvinnelig stil med myke, svungne former, og forbindes ofte med Ludvig den 15.s elskerinne Madame de Pompadour. Vår kommode er et ypperlig eksempel på den franske moten. I England fikk møbelkunsten en annen retning.

Speilet er antagelig noenlunde jevngammelt med kommoden. Også det er finert med valnøttre og har skårne og forgylte prydelser.

Ytterkantene er også her svungne. Men den tunge, delte gavlen øverst på speilrammen viser at senbarokken er det avsnittet i stilhistorien som det tilhører. I England kom tyske impulser inn i møbelkunsten da huset Hannover kom på tronen rundt 1730. Kina-farten førte med seg en voldsom begeistring for alt kinesisk. Derfor ser vi heiren, som var hellig lykkebringer i Kina, på en forgylt kule midt i gavlfeltet.

«Georgian period» er engelskmennenes samlebetegnelse på 1700-tallet under kongene av huset Hannover. De het George alle tre. Sørlandske skippere kjøpte gjerne sine ting i strøket rundt den danske kirken på Wellclose Square i London nær dokkene. Eller i Hull, eller i Cork i Irland. Man hadde gjerne faste ruter i trelasttrafikken!

At skipperhjemmet i Sperrevigen hadde dansk kommode og engelsk speil i storstuen, viser hvilke farvann Iver Hirschholms førende skute seilte i. Og hvilken velstand vår handel resulterte i utover i 1700-årene.