Lenestol i dragestil fra Arendal?

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 8. desember 1995

Et møblement i dragestil går under hammeren i København i dag. Det tilhørte trolig tannlege Lorentz Knudsen Wagle som bodde i Arendal.

Nordens største og mest velrenommerte kunst- og antikvitetsauksjonsfirma, Bruun Rasmussen Kunstauktioner i Bredgade i København, lager flotte, illustrerte kataloger som det ligger mye arbeid bak.

Som regel er katalogopplysningene uangripelige. Firmaet har en lang rekke medarbeidere og hver er ekspert i internasjonal klasse på ett eller flere spesialområder innenfor kunst og antikviteter fra så godt som alle tider og verdenshjørner.

Dess artigere er det når vi en sjelden gang vet mer om den utbudte gjenstand enn firmaets egne eksperter.

På Bruun Rasmussens auksjon nr. 617 over antikviteter og kunstindustri fredag 8. desember, går et møblement i dragestil under hammeren.

Det består av en sofa, to armstoler, fem stoler og et bord, utført i beiset furu og rikt utskåret med dragehoder og ornamentikk. Trekket er opprinnelig i mangefarget mønstret plysj i et slags orientalsk mønster i vinrødt, brunt og beige. Det særegne med møblementet er først og fremst at det helt opplagt er norsk: Dragestilen var 1890-årenes norske bidrag til historismen i arkitektur og innredningskunsten.

Arkitekt Holm Munthe var tidens førende arkitekt på dette feltet, og byggverk som Frognerseteren, Voksenkollen hotell, «Soria Moria» og Holmenkollen hotell var i fokus. Den Norges-frelste keiser Wilhelm II skaffet seg et enormt jaktslott i Rominten (nå i Polen), tegnet av Munthe og oppført i mørkebrunt, laftet tømmer med svalganger, gavler og gapende dragekjefter over det hele.

Motiver fra stavkirkene, middelalderloftene, vikingskipene og keltisk-normannisk ornamentikk ble knadd sammen til dragestilens dekorative repertoar. Ikke minst i sølvtøy og treskurd var stilen høyeste mote i årene 1890–1910, med et klart høydepunkt ved unionsoppløsningen i 1905.

Frithjof Nansens «Polhøgda» og Christian Michelsens «Gamlehaugen» – begge slottslignende murvillaer – har storslagne interiører i dragestil.

Så tilbake til møblementet hos Bruun Rasmussen. Det opplyses å være signert og datert: L. K. Wagle 1894.

Wagleslekten kom til Arendal i 1811 med skreddermester Lorentz Chr. Fryndt Wagle (1787–1844) fra Stavanger. Den kom i ca. hundre år til å spille en stor rolle, særlig i byens håndverkerstand. L. Chr. F. Wagle hadde sitt hjem på Waglesgård i Barbu. Hans sønner ble skredder, skomaker, byggmester i Arendal, men ingen av dem het L. K. Wagle, så noen «signatur» fra snekkeren som gjorde møblementet, er det her ikke tale om.

Lorentz Knudsen Wagle (f. Arendal 1866, d. Arendal 1941) ble student i 1887 og tok tannlegeeksamen i 1893. Han praktiserte så i Porsgrunn til 1900, senere i mange år i Antwerpen. Tannlege Wagle var ugift, han var interessert i musikk, skulptur og maleri, og samlet på kunst og antikviteter. De siste årene av sitt liv bodde han i Arendal, og etter hans død kom deler av hans samling til Arendals Museum og er nå i Aust-Agder-Museet.

Som vi forstår, har tannlege Wagle anskaffet seg et «trendy» salongmøblement i tidens motestil da han i 1894 bodde som nyetablert praktiserende tannlege i Porsgrunn. Så kan vi jo bare spekulere på hvorvidt møblementet er laget i Skiensfjorden – der var flere mestre og bedrifter som laget slike ting – eller om det kan være laget i Arendalsområdet.

Er det et Skien- eller Porsgrunnsarbeide, må tegningene kanskje skyldes arkitekt Halvor Børve. Er møblene laget i Arendal, tror jeg sikkert at da er tegnet av arkitekt Egon Schmüser, som i 1884 kom til Arendal for å lede oppførelsen av Trefoldighetskirken, der forøvrig tannlege Wagles farbror, byggmester Lorentz Christian Wagle var hovedentreprenør. Men det er jo mer merkelig at tannlege Wagles dragemøbler hundre år etterpå dukker opp i København?

P.S. Auksjonsfirmaets forhåndsvurdering er d.kr. 25.000–30.000. Men det kan gjerne tenkes at det går lavere.