Over bekken etter vann – eller litt om professor Frithjof Smith i Weimar og hans søster i Arendal

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 3. april 1995

Høsten 1993 forærte Assuranseselskapet GARD i Arendal et stort interiørmaleri, signert av den norske maleren Frithjof Smith (1859–1917) og trolig malt på Merdø i 1898, til Aust-Agder-Museet.

Selskapet hadde året før kjøpt maleriet fra en familie i Newcastle, som hadde fått det som arv fra slektninger i Tyskland. Maleren, som fra 1890 til sin død i 1917, var professor i malerkunst ved den storhertugelige kunstskolen i Weimar, var født i Christiania som sønn av buntmaker Carl August Smith og hustru Marthine Fredrikke Bergh. Da Frithjof var to-tre år, flyttet familien til Trondheim, hvor buntmaker Smith startet pelshandel i Dronningens gate.

Det kom søsken til: Kristian Smith, f. 1860, senere treskjærer i Chicago. Valborg Charlotte Smith, f. 1863 i Trondheim, senere gift med buntmaker Aksel Johansen i Arendal, og Hanna Marie Smith, f. 1866 i Trondheim, gift med fotograf Emil Hansen i Kansas City, USA. Fra buntmakerens død i 1870, og til hun selv døde i Trondheim 1908, drev enkefru Smith buntmakerverkstedet og pelshandelen i sin gård i Dronningens gate 35 i Trondheim.

Etter å ha tegnet og malt med tegnelærer Balle Lund i Trondheim i fritiden (han arbeidet full dag på tegnekontoret til Trondhjems mekaniske Værksted) – søkte Frithjof Smith Statens stipendium for unge, lovende kunstnere i 1880. Han fikk avslag, men dro likevel til kunstakademiet i München hvor han ble utdannet som landskaps- og genremaler i likhet med Kittelsen, Werenskiold, Thaulow og mange andre nordmenn. I 1884 debuterte han på Statens Høstutstilling med et genrebilde av sladrende kaffekjerringer: «Kaffesøstrene», som fikk god omtale. Den unge kunstneren ble boende i München hvor han ble kjent bl.a. som portrettmaler. Han har malt en rekke portretter av sin landsmann Henrik Ibsen, som frem til 1891 bodde fast i München.

I 1890 ble Smith, som ikke var noen radikal eller revolusjonær kunstner, kalt som professor til den storhertugelige-sachsiske kunstskolen i Weimar. Weimar var en nærmest eneveldig styrt lilleputtstat, hvor kunstnerne helst burde være adelige og offisersutdannet. Den meget borgerlige Smith må være blitt foretrukket på grunn av sine vakkert utpenslede, ofte sentimentalt religiøst anstrøkne motiver som vakte stor begeistring på tidens store utstillinger i Tyskland og Østerrike.

I Den Vestlandske Tidende for 19. september 1898 finner vi en skildring fra et besøk «Hos Maleren, Professor Frithjof Smith». Kunstneren har etter å ha oppholdt seg i Lom i Gudbrandsdalen siden mai måned, i det siste bodd ute på Merdø, som han var svært begeistret over. «Det er uhyre meget at gjøre derude» sa han. «Et prægtigt Lodsbillede, han haver malet derude, viste han os: En prægtig Type af en gammel Lods sidder inde i sin Stue og læser Vestlandske Tidende, medens Kaffekoppen og en liden Kognakker staar paa Bordet ved Siden. Under Taget hænger en liden Skibsmodel, og paa Væggen ved den halvandet hundrede Aar gamle Kakkelovn hænger nogle smaa Silhouetter. Der er et Lys over dette Billedet, en Overlegenhed i den hele Gjengivelse og en Sikkerhed i udførelsen af enhver Detalj, som stiller det høit selv inden denne Malers Produktion.» Dette maleriet av «Norwegischer Lootse» henger i dag i Lillehammer Bys Malerisamling. Det er malt på Merdøgaard og viser interiøret i salen oppe i annen etasje. Rommet står nesten uforandret den dag i dag.

Bildet som Gard kjøpte heter «Schrifferstube am Insel Märdö in südliche Norwegen» og viser interiøret i storstuen på Merdøgaard, også den uforandret hundre år senere. Den gamle skipsfører Jacob Christian Larssøn sitter med Vestlandske Tidende ved vinduet og nyter ettermiddagskaffen en høstdag, det lyser hyggelig gjennom sprinklene i døren på den gamle Næsverk-ovnen.

Etter at Aust-Agder-Museet fikk dette store maleriet som gave fra Gard, har jeg forsøkt å finne frem til slektninger av professor Smith. Så skulle det ved hjelp av «dødsboken» i Tinghuset i Trondheim altså vise seg at den eneste søster Smith hadde i Norge ved morens død i 1908 – bodde i Arendal!

«Fru buntmaker Johansen» her i byen var den berømte malerens søster. Nå er Aust-Agder-Museet interessert i å få rede på om buntmaker Aksel Johansen og frue Valborg Charlotte, f. Smith (f. 1863) har etterslekt i byen eller distriktet?

Kanskje malerprofessoren har etterlatt seg brev, tegninger eller malerier som er bevart i familien Johansen?

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.B.2593, maleri.