Ukjent Arendals-prospekt

Ulf eller Ruth Hamran, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 30. august 1995

«Arendal sett fra Kolbjørnsvik» var et yndet motiv for prospektmalere helt siden Jean Neuverts dager midt på 1700-tallet, og frem til 1850-årene da fotografene overtok «avskildringen».

Etter at konsul Morten Kallevigs praktfulle palé sto fullført på Tyholmen i 1815, var det naturlig at denne skinnende «hvite bygningen med sidepaviljongene (hvor det vestre faktisk tilhørte Fürst og ikke Kallevig) var et selvskrevet blikkfang i bildet. Men det er ikke hver dag det dukker opp et helt «nytt», ukjent Arendalsbilde, slik det gjorde forleden dag.

En av byens eldre innvånere har flyttet på aldershjem og skal leie ut boligen til fremmede. Man overveide hvordan verdifulle gamle malerier kunne bli trygt oppbevart og samtidig bli til glede og nytte for flere. Løsningen ble at Aust-Agder-Museet skulle få dem til låns og oppbevaring inntil videre, noe museet er meget takknemlig for.

Usignert maleri

Maleriet må være utført i 1830-årene. Det er litt stivt og ubehjelpelig malt, av en ikke helt habil kunstner. Han kan ha vært en hederlig håndverks- og dekorasjonsmaler. Kanskje arendalsmannen, malermester Lars Berg? Men en omreisende teatermaler eller annen fusker i kunsten (det var mange av den slags i Skandinavia på den tiden), kan også ha malt bildet. Det er verken signert eller datert. Lerretet har fransk stempel. Rammen er solid, i biedermeierstil, og har spor etter gipsornamenter som senere er fjernet.

Nasjonalromantisk

I forgrunnen, som altså er på Hisøy et sted oppe på knausene bak Lassens Kran – Norodden? – ser vi en liten grønn slette hvor det står et idyllisk laftet tømmerhus. Den norske «Bjelkehytte» var en yndet rekvisitt i tidens nasjonalromantiske syngespill på teatret, så her er teorien om en teatermaler iallfall ikke avkreftet.

Blålig røyk stiger liflig opp av pipa fra bålet under kaffekjelen i grua. Søndagsidyll, ikke sant? Arendals travle havn ligger blikkstille, Tyholmens fasader speiler seg i vannflaten der elvestrømmen markerer seg. En liten brigg ligger midtfjords med slappe seil.

Man kan nok mene at maleren har overdimensjonert Kallevigs praktfulle våning i forhold til nabohus og byen ellers. Eller ser «Huset: med mannen på tåga» den dag i dag så smått og ynkelig ut? Hiis’ hjørne, hvor Kraftverkets betongkasse står i dag, het dengang Holders’ hjørne. Mange husker ennå huset, som egentlig var to hus, og ikke minst: De praktfulle, høystammede rosentrærne i forhagen.

Teaterplassen var sjø

Hele teaterplassen var dengang sjø, som ble oppfylt med ballastgrus i 1890-årene. Comediehuset, Arendal Dramatiske Selskabs teaterbygning, ser vi stå grønnmalt på sin lille holme, med et opplag trelast ved vestveggen. Trelasteksporten fra Nidelvens vassdrag var en viktig næring i Arendal.

Gavlen av Peder Thomassons hus (Fagforeningene) står synlig, for Fløystads hus var ennå ikke bygd.

Husene bakover på Nedre Tyholmen og Friholmen er nøyaktig skildret. Ved et perspektivisk kunstgrep later det til at vår mester også har greid å få med Morten Smith Dedekams hus. Det lå innerst i Pollen – der nå Torvet er – på tomten til Arendal og Omegns Sparekasse. Dedekam var grunnlegger både av Sparebanken og Museet, og han var byens ordfører i en menneskealder fra 1837 av.

Museets bygning på «Kjeglebakken» øverst på Tyholmen er ennå ikke bygd, så bildet må være malt før 1840. Der var dengang Kallevigs hage og kjeglebane. Kirketårnet som stikker opp med spir og fløy, forteller ikke stort, for det ble også benyttet til den nye kirken som kom i 1836.

Vår ukjente mester har lagt omhu og flid i sitt verk. Det ville sikkert gledet ham at bildet kom på museum og ansett som et byhistorisk klenodium. Kan noen si hvilken knaus han sto på da han malte?

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.B.2653.