Distriktet ribbes for skutebilder

Ulf Hamran, Aust-Agder Museet
Agderposten 18. juli 1996

– Distriktet ribbes langsomt for skutebilder og annet maritimt historisk materiale, skriver førstekonservator Ulf Hamran ved Aust-Agder-Museet.

Agderposten 12. juli melder at en flokk kulturbevisste kilsundboere, med kjente lokale navn som Lydersen og Stiansen med flere ser med stadig økende bekymring på at «Kilsunds historie vannes ut», at klenodier av historisk verdi selges til steder utenfor distriktet, og nå ønsker de å bevare lokalhistorien i lokalmiljøet.

De vil at Tverdalsøen Sjømandsforening og Flosta Historielag skal gå sammen med initiativtagerne, og lage en stiftelse som kan opprette et lokalmuseum for kyst- og sjøfartskulturen i Flosta. Tanken er prisverdig! Men da må vi også være klar over at akkurat samme konflikt mellom moral og penger som vi kjenner fra lokalmiljøet med hensyn til salg av «strandperler» – med lav pris til fastboende og fabelpris til rikfolk fra Oslo-området – allerede lenge har eksistert når det gjelder «klenodier av lokalhistorisk verdi».

Distriktet ribbes langsomt for skutebilder og annet maritimt historisk materiale. Hver gang et bo skal gjøres opp, er konflikten der, fordi klenodiene også har en betydelig pengeverdi.

Og kjøperne, hvem er det? Folk på Østlandet som trenger kulturell pynt eller ballast til sine hjem og landsteder. På Ulvings store sommerauksjon i Tønsberg tirsdag 9. juli gikk et stort og velbevart skutebilde under hammeren. Det var barken «Deodata af Tvedestrand» i original ramme fra 1874. Akvarell, signert av den kjente norske skutemaleren Andreas Lind i London. Tilslagssum kr 34.000, pluss alle tilleggene. Skipet opplyses i Veritasregistret 1875 å være bygd i Tvedestrand 1869, reder var C. P. Andersen med flere, fører A.L. Andersen, og det var på 177 1/2 kommerselesters drektighet.

Skutebilder malt på baksiden av glass av dynastiet Weyts i Antwerpen scorer høyeste priser på auksjonene. Deretter kommer de fineste oljemaleriene av de beste internasjonale malerne fra 2. del av 1800-årene, samt de berømte «silk pictures» av Willis i New York.

Akvarellene ligger lavest i pris, men selvsagt også avhengig av kvalitet, kunstnerisk og konserveringsmessig. Akvareller falmer i for sterkt lys, og en falmet og gulnet akvarell er ikke så ettertraktet.

Aust-Agder-Museets store skutebildesamling består av alle disse kategorier. Men akvarellene stiller vi ikke ut permanent, fordi de da ville falme.

Det jeg vil ha sagt med ovenstående, er at det kanskje er litt vel sent å tenke på en egen maritimhistorisk samling bare for Kilsund – Staubø – Narestø, hvis en betenker prisene man i dag må regne med.

Nå er jo kommunegrensene blitt krykkete. Flosta ligger nå i Arendal, mens man i Tvedestrand rådhus eier en fin samling meget verdifulle skutebilder som ikke burde hengt der, men vært tryggere plassert i et lokalt sjøfartsmuseum. Kanskje i Forvaltergården, med sikring mot ildsvåde og tyvehånd? I almuestua ved Dypvåg kirke henger, eller hang, også en håndfull fine bilder.

Og nå har vi jo den vanskelige saken med det privateide skuteminnet på Gjeving, hvor det også er deponert og forært gaver fra andre under forutsetning av at stedet skulle være offentlig tilgjengelig. Også i «Middelskolens samlinger» finnes en god del maritimt materiale – bl.a. etnografika.

Dersom alt dette var blitt koordinert – ja, så hadde man faktisk allerede et ganske betydelig «Sjøfartshistorisk Museum for Tvedestrandsdistriktet».

Kanskje en opptakt i Kilsund kan lykkes, deretter skjer en fusjon, og den endelige samling blir en realitet?

Alt er mulig, hvis man går inn for det!