Du skal bygge ditt hus ...

Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 22. april 1996

I fjor hadde jeg i denne spalten en artikkel om fru Dagny Hansen på Egelands Verk og hennes innsats for husflidssaken, og spesielt arbeidet med innsamling av husflidsgjenstander til den store jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. I arkivet etter henne var det en kladd til et foredrag om lindyrking som ble trykket etter hennes død i 1915. Men jeg fant også denne lille teksten som følger her i sin helhet. (Rettskrivingen er oppdatert, mens stilen ellers er beholdt.)

Kjelleren

Ditt hus må ligge sunt til – helst mot syd – i fullt sollys på en tørr, bekvem grunn. Alt bør gjøres grundig fra først av. Bra frostfri, tørr og tilstrekkelig stor kjeller, hvor innredes skap og hyller i husholdningsrom – et rom til bryggerhus hvor selvfølgelig vann og kloakk må finnes samt bakerovn og skorstein. Et rom til ved. Bekvem trapp opp.

Kjøkkenet

Huset må gi et koselig preg utvendig og innvendig. Alt må innredes praktisk så det er lett å holde orden. Kjøkkenet bør være lyst, vennlig – i lyse farver – og ligge på den for solen minst, utsatte side. Der må alltid herske orden. Der er ganske annerledes hygge med å stelle eller komme inn i et ordenskjøkken, hvor alt skinner blankt og rent enn ett hvor man må lete etter alle ting fordi det slenges og ikke blir lagt på plass etter benyttelsen.

Komfyren bør man ofre et inngående studium før valget. Den skal være brenselssparende samtidig med at den utnytter varmen. Den skal være lett holde ren for sot og aske og den må også holdes ren for å være brenselssparende, for ingen komfyr er så kostbar å holde som den der er full av sot og aske. En beholder til oppvarming av oppvaskvann må også finnes på komfyren.

Spiskammers som godt kan innredes i det ene hjørne av kjøkkenet – helst på nordsiden – må være forsynt med hyller og skuffer samt ventil for luftfornyelse. En stor god benk under vinduet. Den bør være umalt av hvitt pent tre så den alltid kan skinne hvit og fin. Noen hyller i hjørnet over benken til forskjellig pynter opp. I benken må der være skuffer og under disse skap til gryter etc.

Spisestuen

Spisestuen bør være lys og hyggelig, for der kommer du til å oppholde deg mest. Forsøk å holde gulvet malt, det er penere og lettere å holde rent. Kan du selv utføre arbeidet med malingen er det ikke så kostbart. Lys opp i spisestuen med en hvit gardin for vinduet. Ha en ren hvit voksduk på bordet og til stoler bruk ikke de alminnelige pinnestoler, de er uholdbare, men en trestol solid og pent utført.

Har du råd til å holde stasstue, la den da gi et koselig inntrykk, lun og varm. Avsky et hjem med nips og denslags, gamle buketter av strå, heslige malerier på veggene. Er huset stort bygget er det praktisk å ha soveværelse i første etasje.

Under trappen som fører opp til kvisten bør rommet benyttes til kott hvor du kan henge opp tøy etc.

Amtshusmorskolene

Her slutter teksten. Kladden som er på litt over to håndskrevne sider har ingen tittel, datering eller annet som kan gi noen pekepinn om i hvilken sammenheng den er blitt til. Kvinner som har gått på husmorskole vil nok nikke gjenkjennende både til innholdet og tonen i teksten, og jeg tror det er i den retningen man kanskje kan finne et mulig svar. (Se f.eks. «Husmorboka», utgitt av Landslaget for husstell-lærere.)

I januar 1912 ble det satt i gang to amtshusmorskoler i Nedenes amt, på Egelands Verk og på Møglestu. I det felles styret for husmorskolene satt det to kvinner, den ene var Dagny Hansen.

Redaktør Jens Vevstad skriver i «Husmorskulane i Aust-Agder» dette om valget av henne: «Fru Dagny Hansen var dugande som få når det galdt husstell og kvinnearbeid elles og varmt interessert for husmoropplæringa. Det var ei stor glede for henne at Egelands Verk, der ho og mannen hennar hadde heimen sin i mange år til dei i 1910 flutte til Søndeled, nå skulle bli brukt til husmorskule og ho la all si rike evne i arbeidet for skulen.»

Kursene gikk over fem måneder, og elevene skulle lære så mye som mulig på kortest mulig tid. Man måtte derfor satse på mye teoretisk undervisning, praksis kunne det bare bli i form av demonstrasjoner. Elevene skulle ikke først og fremst lære hvordan man gjør ting , men hvorfor. (Senere ble det også opprettet en husmorskole i Bygland. Både denne og den på Egelands Verk ble nedlagt i 1927, mens Møglestu eksisterer fremdeles som en del av den videregående skole.)

Jeg kan vanskelig tenke meg annet enn at teksten som må være fra ca. 1912–1915, på en eller annen måte har vært myntet på de unge jentene på husmorskolen på Egelands Verk. Har hun kan hende undervist selv, eller kan dette være et uferdig utkast til et kapittel om hus og innredning i en liten lærebok for bruk i husmorskoler, f.eks. til et fem måneders kurs?