Nytt verk om mynthistorien

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 20. september 1996

Våren 995 kom Olav Tryggvason hjem til Norge fra England. Der hadde han som vikingehøvding mottatt betydelige tributter i sølv, såkalt danegeld. Ved hjemkomsten ble han valgt til konge over Norge, og kanskje allerede høsten 995 innledet han den norske mynthistorien ved å la slå sølvpenninger etter angelsaksisk forbilde i sitt eget navn.

I fjor kunne vi altså feire tusenårsjubileet for egen norsk mynt. Samtidig var det 300 år siden de første norske pengesedlene ble tatt i bruk: De ble utstedt i København 10. juli 1695 og ble satt i omløp vesten- og nordenfjells i Norge samme høst.

Disse to jubileene er bakgrunnen eller påskuddet for at Universitetsforlaget med betydelig økonomisk støtte fra Norges Bank i fjor utga det monumentale tobindsverket Norges Mynthistorie av professor, bestyrer ved Universitetets Myntkabinett i Oslo, dr. Kolbjørn Skaare.

Første bind redegjør for det historiske forløp fra Olav Tryggvasson til Harald V, mynt og seddelhistorien, forklarer myntfot, sølvgehalt, forbilder for norsk myntvesen, kongenes rolle, erkebispestolens rolle, myntmestre og myntverksteder, det arabiske sølvets vei nordover i vikingtiden. – Og verket forteller også omtrent alt som er verd å vite om utforskningen gjennom tidene. Samlere og lærde har jo siden antikken tatt vare på mynter og medaljer.

Mynter og medaljer av sølv og gull har selvsagt metallverdi. Hertil kommer at de er historiske vitnesbyrd. Og endelig er de resultat av en kunstnerisk innsats.

Historiske fremstillinger av norsk mynthistorie ble gjort allerede i forrige århundre. Vår egen «arendalitt», juristen Conrad Nicolay Schwach, utga i 1842 (da han bodde i Trondheim) «Udsigt over de tre nordiske Rigers Myntvæsen fra ældste Tider til nuværende, samt grundrids af Heraldiken». Tollembetsmannen C. J. Schive utga «Norges Mynter i Middelalderen» – i Christiania 1865.

I 1817 kjøpte Universitetet ved professor Georg Sverdrups formidling ca. 6.000 greske og romerske mynter som Universitetet i København kunne avse fra sin dublettsamling. Dette ble begynnelsen til samlingen ved Myntkabinettet i Oslo. Denne samlingen er fremdeles landets største og betydeligste, og den eneste som har fast tilknyttet faglig bemanning. Store myntsamlinger finnes ellers ved Det Kgl. norske Videnskabers Selskabs Museum i Trondheim, ved Bergens Museum, – og ved Aust-Agder-Museet, Arendal, uten at spesialutdannede fagfolk er tilknyttet samlingene.

Aust-Agder-Museets samling stammer hovedsakelig fra Arendals Museums tid og inneholder mynter, medaljer og sedler som spenner fra antikken til våre dager, herunder mange unike objekter av uvurderlig historisk verdi. Katalogen viser 6.222 objekter. Hertil kommer ukatalogisert materiale på anslagsvis et par tusen numre.

Det er plassmangelen som gjør at vår flotte mynt- og medaljesamling samt samlingen av ordener og dekorasjoner ikke er utstilt. En liten smakebit er de arabiske sølvmynter fra skattesamfunnet fra Voje i Moland, som ligger i arkeologimonteren i museets 3. etasje.

De beviser at bonden eller høvdingen på Voje i vikingetiden kunne selge verdifulle varer – kanskje jernbarrer, kanskje mår-, ekorn- og røyskattskinn, kanskje andre varer, og fått betaling i mynt og i forarbeidet sølv som smykker. Myntene er slått av kalifene i Bagdad. De er kommet til Norge over Svartehavet, Russland, Gotland, Birka.

Verkets annet bind er en katalog, som viser samtlige kjente norske mynter fra 995 til 1995, samtlige norske pengesedler fra 1695 til 1995, og dessuten hva man kjenner til av nødpenger, privatsedler o.l.

Av privatsedler fra nødsårene 1807–14 er ganske mange utstedt i Risør, Arendal og Grimstad av kjente handelshus. Disse finnes stort sett i original i Aust-Agder-Museets samling.

For ethvert offentlig bibliotek er Skaare: Norges Mynthistorie I-II en nødvendighet å skaffe seg til oppslagsverk. Og enhver ivrig myntsamler eller antikvitetshandler bør sørge for å kjøpe verket. Skolene og museene må også være om seg nå!

Kolbjørn Skaare:

Norges Mynthistorie I-II, Universitetsforlaget 1995. Utgitt med støtte fra Norges Bank.

Kr 796.– innbundet.