Vunnet på Skydebanen i 1787

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 10. februar 1996

Etter mønster fra Bergen, København, Flensburg, Hamburg og mange andre europeiske byer, gikk noen medlemmer av Arendals embetsstand og handelspatrisiat sammen om å danne det Arendalske Skyde-Selskab l. august 1786. Allerede 16. august 1786 fant den første «Præmie-Skive-skydning» sted på Skydebanen i Arendal. Initiativtakeren var ifølge byhistoriker Frithjof Foss, kjøpmann Niels Beck (1761–1834). Han var en dyktig rifleskytter, ivrig sportsmann og seiler, et slags mekanisk geni, og var også opphavsmann til etableringen av byens borgervebning, der han var den første som innekserserte mannskapene i infanteriet.

Det følgende året, 1787, kunne skydeselskabet sette kronen på virksomheten ved å avholde den høytidelige Fugleskyting, som heretter hvert år til 1811 avsluttet sesongen.

Skikken går tilbake til europeisk middelalder. Skyttergildene i byene trente sine medlemmer i skiveskyting utenfor bymurene. Midtsommers eller i juli–august foregikk den festlige «skyting på papegøyen», en stor trefugl på en stang. Den som skjøt fuglen «av pinnen» ble «Fuglekonge» og vant store premier og megen heder, som han beholdt til året etter. Vi har fremdeles uttrykket «han har skutt papegøyen», i betydningen «giftet seg til formue og velstand». Den 9. januar 1789 «konfirmerte» Kongen i København det Arendalske Skyde-Selskabs lover. Heretter kalte selskabet seg «Det Kongelige Arendalske Skyde-Selskab».

Selskabets formål var nok først og fremst selskabelighet, men devisen «Til Nytte og Fornøyelse» som sto på skyteskiven bykirurg Carl Fries forærte i 1786, hadde sin gyldighet.

Man skjelnet mellom aktivt skytende medlemmer og passive. Men de passive – som ofte var bosatt andre steder – kunne skyte «ved stedfortreder». Premielistene har mange eksempler på at gevinstene av fint forarbeidet sølv kunne gå til passive skyttere på dette vis.

Ved fugleskytingen var det satt opp premier for den som bortskjøt jernringen som satt festet til nebbet eller halsen, som skjøt bort hodet, halen, høyre og venstre vinge, og endelig hovedpremien – fuglekongegevinsten – til den som fikk fuglens brystplate av jern bortskutt så festet til stangen brast, og fuglen gikk i bakken. De svære jernbeslagene måtte pepres med kuler for å oppnå disse gevinster. Ofte falt fuglen først på fugleskytingens 2. eller 3. dag.

Fuglekongepremien var i de første årene en sølvterrin med lokk, deretter en sølv kaffekanne, så en tekanne, og sist en sølv sukkerkopp med strøskje til – altså stadig synkende sølvvekt.

Den svære trefuglen med beslag ble bestilt hvert år fra København. Sølvpremiene ble levert av Arendals dyktige gullsmeder, Friederich Minche, Johan Arhusiander og I. G. Henrichsen.

Til skiveskytingen skulle hvert medlem etter tur pr. år forære selskabet en fint dekorert, malt målskive med devise, med tre tilhørende premier i sølv. Første år var det Fries, 1787 Christen Juell, 1788 Niels Beck som forærte skiven.

Frithjof Foss forteller at motivet på Becks skive var «en i Skoven liggende Hyrdinde, for hvis Fødder rinder en Bæk (Beck!), overfor hende fra et Fjeld kommer en Satyr, hvis Bug er Centrummet. Devisen på Skiven var: Hvo som redder slig Hyrdinde Findes værdig meer at vinde.»

Førstepremien – en sølv fiskespade – gikk til generalveimester Ingier. Annenpremien – en sølv sukkerklype – ble vunnet av Peder Thomassen og tredjepremie – en sølvmedalje – gikk til organist Rebach. De malte skivene ble tatt vare på i selskapets forsamlingssal, som i de første årene var hos gullsmed Minche, men fra 1794 hos Niels Beck. Etter fugleskytingen og på Kongens fødselsdag holdt selskapet ball for sine medlemmer med damer i klubblokalet, med god musikk og rikelig servering.

Aust-Agder-Museet har i sine samlinger flere sølvgjenstander som stammer fra Fugleskydningsselskabet. Det er pepperbøsse, sennepskrukke, to fiskespader, en spiseskje osv. fra slutten av 1700-årene.

Men de store premiene – terriner, kaffekanner – har vi ikke. Og det er vel tvilsomt om vi noen gang kan være så heldige å få slike? På en auksjon i Oslo oppunder jul 1995 fikk Aust-Agder-Museet tilslaget på en sølv fløteøse. Både inskripsjonen og utformingen er interessant:

Det flate skaftet er avsluttet øverst av en skyteskive! Inskripsjonen lyder: «2den Premie til Skiven, offereret til Skyde-Selskabet i Arendahl den 29de Aug. 1787 af Christen Juell», «Bestandighed og Wenskab blive Hvad vort Selskab skal oplive». Dette klenodiet ble innkjøpt til museet for midler fra ambassadør Harald Juells testamentariske gave.

Skipsfører og kjøpmann Christen Juell var blant selskapets stiftere og en av de skarpeste skytterne. «Bestandighed og venskab» prydet nok den malte skiven han ga. 1811 var siste år selskabet var i virksomhet. Krisen og krigen, hungersnød, statsbankerott, union med Sverige og handel og skipsfart i dødvanne i årene etter 1814, innbød ikke til festlige samlinger på Skydebanen og i festivitetslokalet.

Fugleskydeselskabet ble gjenopplivet i 1842. Fra 1863 til 1886 var det i full vigør. Arendalskrakket førte til nedleggelse. Fra 1909 til 1928 var det igjen liv i selskabet, til krakket 1929 satte det endelig ut av spill,

Fugleskyting på gammel maner foregår visstnok fremdeles i Ærøskøbing og i Flensburg, kanskje også andre steder?