Om Hamsun, tobakk og spirituosa

Kjell-Olav Masdalen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 9. januar 1997

I Agderposten presenterte Øyvind Bjorvatn interessant materiale om Knut Hamsun fra et intervju med ekteparet Karen og Jørgen T. Goderstad. som før og under 2. verdenskrig var i tjeneste hos Knut og Marie Hamsun.

Blant annet skriver han om Hamsuns forhold til tobakk. På Nørholm ble det som så mange andre steder under okkupasjonen dyrket hjemavlet tobakk. Råvarene ble sendt til en fabrikk i Oslo for foredling. Men da fabrikken brant ble det vanskeligere å få tak i tobakk. Hamsun skal visstnok ha bestemt seg for å slutte å røyke. Han ville ikke være slave av noe. Om den lidenskapelige piperøyker Hamsun virkelig sluttet å bruke tobakk er vel et annet spørsmål. I mitt arbeid med Agders historie i mellomkrigstid og okkupasjon kom jeg over et par brev om blant annet Hamsuns tobakksrøyking.

Sensommeren 1943 skrev NS-fylkesmann H. Pettersen til minister Blehr i Næringsdepartementet der han ba om at det ble sørget for «en ekstratildeling av tobakk og spirituosa til Knut Hamsun».

Brevet ble blant annet oversendt til Vinmonopolet. Vinmonopoldirektør Whist var fraværende på ferie, men hans fullmektig anså det for utvilsomt at «han vil stille seg imøtekommende overfor den foreliggende henvendelse forsåvidt Vinmonopolet angår. Av praktiske grunner er det imidlertid nødvendig at det fra Hamsuns side blir gitt uttrykk for hvad han særlig kunde ønske. Kanskje De vil foranledige at fru Hamsun vil sende direktør Whist noen ord om dette, således at man kan sette sammen en passende sending».

Men Hamsun var slett ikke interessert i spirituosa, og Marie Hamsun skrev tilbake til Petersen der hun avslo tilbudet. Begrunnelsen var enkel: Hamsun nøt ikke alkohol. Derimot ytret hun ønske om å kunne servere sin mann en porsjon havregrøt daglig. Dette fant Petersen rørende og foreslo at departementet innvilget «vor høitfortjente dikter» en ekstrarasjon på 3 kg presset havregryn pr. måned. Hamsun fikk også en ekstrarasjon med tobakk. Om det skrev Marie Hamsun til Petersen: «Det er vel Dem som står bak den extratildeling til min mann av tobakk som kom nu netop. Han var – som ivrig røker – svært glad for tobakken. Men han har bedt mig skrive og si tusen takk for den store vennligheten og at han ikke synes han kan ta imot mer (som det var tilbud om, når denne var opbrukt.) Hamsun har vanskelig ved å ta imot mer enn andre har av goder i denne tiden. Det visste jeg, og lot derfor sendingen være en overraskelse, ellers hadde han kanskje frasagt sig den på forhånd, og jeg unte ham jo litt extra!»

«Nei, man skal ikke tro at man har rett til mere sukkertøy enn man får», er et Hamsunsitat. Hamsun ville ikke ha spirituosa og han ville ikke ha mer tobakk, og sannsynligvis ville han heller ikke ha likt at Marie Hamsun ba om en ekstrarasjon med havregryn. Enda mindre antar jeg han likte det hyldestdiktet fylkesmann Petersen sendte ham på hans 85-års fødselsdag 4. august 1944: «Gjennem urskogen, har De ført plogen, for å åpne folkets øie, for store og det høie. Vor åndshøvding takkes for utført dåd, av oss alle som seiler i samme båt. Må Deres livskveld bli lang og fager, i Nørholmens vakre hager. Heil og Sæl».

At Hamsun etter dette må ha følt behov for en pipe tobakk, enten han hadde gjort alvor av sitt foresett eller ikke, kan det være liten tvil om. Selv møtte jeg Petersens ekstrarasjon vel arkivert i Statsarkivet i Kristiansand. I en kassett blant korrespondansen om ekstrarasjoner til Hamsun lå en pakke «Norskavlet Tobakk». Spent åpnet jeg den, og fortsatt – etter 45 år – slo den sterke tobakksparfyen mot meg. Fristelsen til å prøve Hamsuns tobakk var unektelig stor, men den er fortsatt vel arkivert i statsarkivets magasiner.