Arendals olympiske designer

Karl Ragnar Gjertsen, Aust-Agder-Museet
Agderposten 13. februar 1998

Husker du OL i Grenoble 1968 – de 10. olympiske vinterleker – med norsk gull på ski og skøyter? Fred Anton Maier og Ole Ellefsæter tok hver sin gullmedalje; Maier på 5000 meter og Ellefsæter på 50 km. Men i den norske troppen var det kanskje de kvinnelige langrennsløperne som gjorde størst inntrykk. «Jentutt'en» med treneren Ingrid Wigernæs i spissen hadde sitt gjennombrudd – de tok gull på jente-stafetten. Noen husker til og med intervjuene på TV.

Men visste du at festdrakten ski-jentene i Grenoble hadde på seg når de sto fram i intervjuer om kvelden var designet av en kvinne født og oppvokst i Arendal? Vil du se denne festdrakten fra 1968 på nært hold, må du legge turen innom Aust-Agder-Museet en dag under OL.

Else Mørland arbeidet som designer for fabrikker innen kjolekonfeksjon i 1950- og 60-åra. I 1965 lanserte hun SAGA-linjen som skulle gi henne et navn i norsk klesdesign i 1960-årene. I 1967 kom gjennombruddet, bare i høstsesongen ble det omsatt ca. 7.000 saga-kjoler.

Denne høsten skulle det avgjøres hva slags antrekk den norske troppen skulle bære i Grenoble i februar 1968. Kleskomiteen i Norges olympiske komité besøkte Mørland og ble overbevist.

Som festantrekk fikk de kvinnelige deltakerne en variant av Else Mørlands saga-kjole. Kjolen var av ull, orange farget klede med broderte pyntebånd. Mørland tegnet både kjoler og cape for OL-komiteen, og en ullvarefabrikk i Gudbrandsdalen ga stoffene. Som personlig gave fikk Ingrid Wigernæs en lang saga-kjole som hun opptrådte med i mange sammenhenger.

Det kan se ut som verken Else Mørland eller Gudbrandsdalen Uldvarefabrik tok seg betalt for sine leveranser til OL-troppen i 1968. Trolig så de først og fremst på oppdraget som reklame for sine produkter.

I 1969 hadde Sørlandske Tidende en presentasjon av Else Mørland og hennes saga-linje under en sommervisitt i hjembyen. Hun fortalte at ideen til saga-kjolen kom fra Snorres saga, fra gamle bunader og fra norsk natur. Alt stoff og materialer i saga-kjolene var norske produkter, og fargene er som sprunget ut av naturen i Norge og Telemark, sa hun.

«Jeg har i mange år drømt om å lansere en typisk norsk mote», fortalte Else Mørland videre i intervjuet med Sørlandske Tidende. Men for oss i 1998 er saga-kjolene først og fremst typiske eksempler på klær i 1960-talls stil. Dette var en tid da man iherdig forsøkte å skape norsk variant av den internasjonale stil. Else Mørland hentet ikke bare inspirasjon i gammel norsk kultur – hun fulgte også godt med i det europeiske motebilde, bl.a. ved gjentatte besøk i Paris.

Else Mørland fikk også kongelig hjelp til å markedsføre sine saga-kjoler. Prinsesse Ragnhild skaffet seg saga-kjole og reklamerte for norsk mote i Rio. Og prinsesse Astrid fikk langt saga-skjørt i gave fra sin mann.

Allerede den gang Else trådte sine barnesko i Arendal var hun opptatt av klær. Søm av dukkeklær med farger, knapper og bånd var noe av grunnlaget for hennes virksomhet som designer seinere, fortalte hun til Sørlandske Tidende.

Else Mørland var født 1919 som datter av grosserer Mørland. Hun døde 1996. Mesteparten av sitt voksne liv bodde hun i Oslo.

En del eksempler på sine modellkjoler ga hun som testamentarisk gave til Kunstindustrimuseet i Oslo, Norsk Folkemuseum, Maihaugen på Lillehammer, samt Aust-Agder-Museet.

I anledning de olympiske vinterleker i Nagano har Aust-Agder-Museet en liten utstilling som består av tre kjoler designet av Else Mørland. Den ene er modellen skijentene brukte som festkjole i Grenoble. Dessuten stiller vi ut en variant av saga-kjolen som brudekjole. Den tredje er minivarianten for den helt unge dame.

Utstillingen pakkes ubønnhørlig ned igjen når OL i Nagano er slutt!