Hvordan 4 styvere ble til 4 riksdaler

Kjell-Olav Masdalen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 10. august 1998

I Arendal levde det i annen halvdel av 1700-tallet to personer som på grunn av sine hissige gemytter har satt en del spor etter seg i kildene. Den ene var apoteker og postmester Casper Caspersen Kruse, den andre gullsmed Johan Arhusiander. Og hva kranglet de om? Ja, for eksempel et brev.

Casper Caspersen Kruse var født i 1720, trolig i København, og døde i Arendal i 1776. I 1766 fikk han bevilling som apoteker i Arendal (Svaneapoteket) og ble i 1770 tillike byens postmester. Som apoteker var Kruse kjent for å selge noen røde piller mot radesyke (tertiær syfilis), et kvikksølvpreparat som trolig påførte pasientene større lidelser enn selve sykdommen. Han praktiserte også som lege og kom som sådan i konflikt med provinsialmedicus Friederich von Zee og en annen lege, som beskyldte ham for kvakksalveri. Til det svarte Kruse «at han ligesaalidt som de kand tillægges de fameuse Expressioner af Qvaksalver og Bedrager, efterdi han med det medicinske Facultets Attestationer forlængst kand legitimere sig at være Examinatus saavel i Apothekerkunsten som in Praxi medica og af Facultetet tilladt at hjælpe Syge og Skrøbelige».

Johan Arhusiander var født i Västerås i Sverige i 1739 (Arhusiander av Väster Åros). Til Arendal kom han trolig omkring 1770 og rotet seg ganske raskt opp i en rekke forskjellige saker. I 1782 ble han av en tjenestepike utlagt som far til hennes tredje barn. Arhusiander frasa seg imidlertid ansvaret og påsto at farskapet var pådiktet ham av dette «beryktede Quindemenneske som nu 3. Gang har ladet sig besvangre». Mer alvorlig var det kanskje at han i 1788 ble mistenkt for å spionere for Sverige. Han døde i 1800 som en fattig mann etter at han hadde mistet det meste ved brannen i Stranden i 1798.

Styr og ståk

28. august 1775 brakte postrytteren østfra med seg et brev til Johan Arhusiander, som skulle komme til å skape mye styr og ståk i byen. Som vanlig samlet det seg mye folk utenfor postkontoret, noen som ventet brev, andre av ren nysgjerrighet. De nysgjerrige og skuelystne skulle ikke bli skuffet denne gangen. I folkehopen var også Arhusianders tjenestepike Birthe Sørensdatter møtt opp for å avhente Arhusianders brev. Men ulykkeligvis hadde hun fått med seg for lite penger til portoen på 4 styver (1 styver = 2 skilling). Postmester Kruse nektet derfor å utlevere brevet og piken måtte gå med uforrettet sak. Riktignok kom hun tilbake senere på kvelden, men da hadde Kruse avsluttet sin embetsutøvelse for dagen og satt i stuen og spiste sitt aftenmåltid. Piken ble derfor avvist på nytt.

Nå tok Arhusiander selv affære og møtte opp «for med hæftighed at ville have sit brev». Postmesteren hadde imidlertid trukket seg tilbake til sitt lønnkammer og ga beskjed om at Arhusiander kunne møte opp kl. 8 neste morgen. Da var det slutt på gullsmedens tålmodighet: «Men derpaa begyndte han i mit Apoteche, som er uden for Post-Contoiret, med megen brutalitet, Alarm, banden og Slag i Bordet, at tiltale mig; J! J! skal strax udlevere mig brevet». Kruse holdt imidlertid på sitt; postkontoret var lukket, Arhusiander fikk ikke brevet og dersom han ikke besinnet seg skulle han la ham arrestere. Arhusiander gikk, men bare for å komme tilbake med to av byens politibetjenter. Men postmesteren var urokkelig: «Nei! – ikke førend i Morgen Kl. 8te». For å få Arhusiander ut lot Kruse sende bud på byfogd Henrich Thaulow. Denne ville imidlertid ha en skriftlig rekvisisjon. Kruse forlangte da gullsmeden arrestert, men da kalamitetene i postmesterens hus i mellomtiden hadde samlet en mengde nysgjerrige, unnslo byfogden seg igjen og lo av det hele.

Stevnemål

Neste morgen sendte Kruse postbudet med brevet til Arhusiander, men da nektet denne å motta det. Dette mente Kruse ble gjort i forståelse med byfogden og at denne hadde instruert Arhusiander til å ta ut stevnemål mot postmesteren. Kruse fant det derfor nødvendig å innrapportere hendelsen for generalpostamtet, «Som ieg har det underdanige Haab til mine Høie Herrer Superieurs Høy Gunstige Soutien imod Arhusianders dis Respect imod det Kongl. Posthuus, samt til min Satisfaction, og skal underdanigst forvente at de høye Herrer; enten ved Forestilling til Hans Majestæt udvirker General Fiscalens Action imod ham, eller egen Høye Myndighed foranstalter ved Hr. Stiftsbefalingsmand Hans Hagerup, at en Justits Sag imod Johan Arhusiander maatte anbefales, og at Procurator Jørgen Holders til Actor maatte beskikkes, og indstilles om ikke byefoged Henrich Thaulow bør udgaae fra at administrere Retten i denne Sag og selv corrigeres, og derimod en anden Sætte-Dommer at befales, hvortil den her beqvæmmeste foreslaaes constitueret Sorenskriver Procurator Conrad Brandt».

Fra generalpostamtet gikk saken til stiftbefalingsmannen (stiftamtmannen) i Christiansand med beskjed om å undersøke saken. Men også Arhusiander skrev brev og hans versjon av hendelsen var ventelig en helt annen: Da han møtte opp på postkontoret for å avhente sitt brev måtte han tåle «en uskikkelig Omgang og Tiltale, der nødsagede mig at tilkalde Byens Politiebetienter Otto Mørch og Søren Olsen, i hvis Nærværelse ieg udæskede attermelte Brev, dog vedblev de at fraholde mig dette Brev og  desuden indesluttede mig med bemelte Politie Betienter i et deres Værelse, indtil de havde faaet i Værk sat de mig forhen giorde Trudsler». Derfor anså Arhusiander seg nødsaget til å innstevne postmesteren for retten.

Dommen

Etter at generalpostamtet hadde fått sine opplysninger avsa det i mars 1776 følgende dom: «Som nu Postmester Kruuse efter saadanne Omstendigheder, der har været ubeføjet til lengere at tilbageholde Brevet den sidste Gang, da Buddet medbragte de derfore ansatte Post-Penger, er han efter vores til han i Dag afgangne Skrivelse desaarsag bleven tilfunden, til Arendahls Byes Fattige at betale 4 rixdaler, og samme straxen til Hr. Byefogden at erlegge».

Videre strid

Slik ble 4 styvere i porto til 4 riksdaler for de fattige i Arendal. Lærte så postmesteren noe av denne episoden? Det ser ikke slik ut. Striden mellom Kruse og Arhusiander utviklet seg til en strid mellom postmesteren og byfogden: I april 1776 klaget byfogd Thaulow til generalpostamtet over at Kruse nektet å utlevere to brev med bancosedler, den ene fra København inneholdende 170 riksdaler, den andre fra Risør med 38 riksdaler. Kruse hadde også nektet byfogden å ekspedere et brev til Risør. Dessuten klagde byfogden over at postmesteren ikke fikk ekspedert posten raskt nok. Tilsvarende sendte postmesteren inn sine klager på byfogden. Generalpostamtet skrev derfor igjen til stiftamtmannen i Christiansand: «Som Vi nu ikke veed, hvorledes det sig dermed haver, foraarsages Vi, af høitærede Hr. Stiftamtmand tienestlig at begiere: At Een i Ahrendal maatte beskikkes, som kunde undersøge Beskaffenheden dermed, i sær om det som Postmesteren beskyldes for, sig saaledes forholder». Kruse avviste beskyldningene blankt: «Jeg derudi finder en Aabenbaren opdigtet Løgn imod mig, mindre caractéer fortjener samme icke, og saadan Beskyldning, at om det var sandt, havde Jeg fortjenet at miste mit allernaadigste betroede Postmester Embede». Kruse ville derfor at hele saken skulle oversendes til generalpostamtet, «og udbeeder mig den grace av Deres Høy Velbaarenheds bæste Recommendation til min Satisfaction over Byefogden, omendskjøndt man veed at simple correxioner eller Reprimander biider ikke meer paa ham, end at slaae Vand paa Gaasen».

Nytt angrep

Hvordan feiden mellom postmesteren og byfogden endte sier mine kilder intet om. Kruse hadde nå en tid vært syk og sengeliggende og døde i juli samme år. Arhusiander derimot holdt det gående. I 1784 skrev han følgende kuriøse brev til byfogd Femmer: «At vi sidstleden Søndags Aften, haver forseet os imod Politie Instruxen, ved at lade os af Madame Sal. Balles invitere og udi Hendes Huus bleven beværtet ved et Aftens Maaltiid, det vi udi al Stilhed som Venner, med Fornøielse under hverandre nød, tror vi, ikke ved nogen Lov, at kan godtgiøres. At Tiiden maaske ved vores venskabelige Sammenværen, overgik den Tiid Politie Anordningen forbyder Giester paa Vertshuuset bliver saaledes ikke os til Fornemmelse her Aplicabel; da vi alle Hellige om forlanges med Eed kan forsikre, den vi herved anbyder, at vi ej paa anden Maade, end som inviterte Giester var indkomne etter den ommelte Tiid hensat i Madame Balles Huus, hvem der frit Tracterede os uden nogen Betaling, ligesom vi ey heller den gandske Aften indfordrede det mindste verken af Drikke eller Spise Vahre. Vi paastaar os derfor aldeles frifunden for Politiets Tiltale, men dets Betienter Hans Pedersen og Søren Thomasen derimod, for Deres grove opførsel med tilbørlig Mulct, at vorde anseet, Thi i andet Fald maa vi reservere os vores Rett, paa anden lovlig Maade at erholde».

Som man ser, angrep var det beste forsvar, da som nå. For øvrig er vel dette i en ferietid det som må kunne kalles historiske agurknyheter. Til Arhusiander kan man vel imidlertid avslutte med et sitat fra den samtidige Johan Herman Wessel: «Thi for Andet gaaer jeg der ikke, end for i Kroe at drikke» (fritt etter hodet). Og til alminnelig opplysning: 1 styver tilsvarte 8 døyt (duit). Derav uttrykkene «nesestyver» og «ikke verd en døyt».

Referanser
Arkiv: SAK/1222-0001, Arendal byfogd.