Skjult dekor på bøker

Brit Østerud, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 17. juni 1999

Bøker er for oss en bruksgjenstand vi gjerne ser på som en informasjonsbærer. Vi ønsker nok at bøkene skal være vakre også, særlig de vi etter hvert kaller «coffe-table books». Likevel har vi en annen holdning til bokas ytre og til bokinnbindingen enn tidligere da boka ble sett på som en kunstgjenstand, og bokbinderen som en av kunstnerne.

Aust-Agder-Arkivets boksamling inneholder mange bøker som er vakkert innbundet og noen få der også snittflatene er dekorert. Dette vekker nysgjerrigheten, og en får lyst til å finne ut mer.

Snittflatene er den renskårne delen av boka som ikke dekkes av bindets rygg eller sider.

I dag dekorerer vi ikke snittflatene, og tenker heller ikke over at det faktisk kunne ha sin praktiske funksjon. Ved å behandle, i hvert fall den øverste flaten, ville det være vanskelig for støv å trenge inn og ødelegge papiret. Når snittflatene er forgylt, er de faktisk støvavvisende.

Dekorering av snittflatene var tidligere en viktig del av finere bokinnbinding. Det forekom enkelte ganger i middelalderen, og ble vanlig i Italia og Frankrike utover 1500-tallet.

For oss er det en selvfølge å sette en bok inn i hylla med ryggen ut. På 1600-tallet var dette nytt og revolusjonerende. Det betyr at da snittdekorering ble vanlig, sto boka med ryggen inn slik at snittet var synlig og derfor naturlig å pynte. I mange tilfeller sto tittelen malt på snittet, eller man fargela og dekorerte med heraldiske motiver og blomsterranker.

Bøkene ble etter hvert satt med ryggen ut, men snittets dekorering ble beholdt og fikk sin glansperiode på slutten av 1500- og utover 1600-tallet.

Siselering

I denne glansperioden var det gullsnitt med siseleringer som dominerer. Snittsiselering foregår ved å trykke varme stempler mot det forgylte snittet, eller ved å gravere med et jern før forgylling for å få fram et fordypet mønster. Mønsteret kan også fargelegges. Mot slutten av århundre gikk metoden ut av bruk og døde nesten ut i løpet av 1700-tallet. Vi fikk enklere snitt, med forgylling, marmorering eller påføring av farge med ulike teknikker.

I Arkivets boksamling har vi flere bøker med siseleringer. Alle eksemplarene er religiøs litteratur fra 1600- og 1700-tallet. Bare enkelte salmebøker har fått beholde denne typen dekorering helt opp til vårt århundre. På «Københaffns Aandelige Haandbog» fra 1669 er hele snittflaten dekorert med blomsterrankesiseleringer. De andre har mønster i hjørnene.

Snittmaleriet

Utover på 1600-tallet forlot man altså siseleringene, men rundt midten av århundret dukket det opp en ny type dekor. Det ble malt mønster og malerier som lå skjult under forgyllingen så lenge boken var lukket. Denne typen dekor kalles «fore-edge paintings» eller snittmaleri og kommer først til syne når man bretter bokens sider i vifteform.

Arbeidet med en slik bok foregår ved at man først binder og beskjærer boken før den tvinges fast i vifteform. Så blir maleriet malt en liten tanke inn på sidene, men så lite at man ikke legger merke til det. Senere tvinger man boken fast i sin riktige form og forgyller sidenes ende. I noen tilfeller har man også tvunget boken fast den motsatte veien, og maler et nytt maleri der.

De første snittmaleriene dukket opp rundt midten av 1600-tallet, men hvor det kommer fra er usikkert. To londonbokbindere, Stephen og Thomas Lewis, er de første navngitte som trer fram, men om de er de første som fant ut av dette, vet man ikke.

Denne typen dekor ble aldri en kunst for de mange, men av og til dukker nye eksemplarer med slike skjulte kunstverk opp. Utover 1700-taller døde teknikken for en tid nesten ut, for så å dukke opp i en ny utgave mot slutten av århundret.

Engelskmenn fikk på denne tiden øynene opp for det pittoreske landskapet, og William Edwards av Halifax, grunnleggeren av et vel ansett engelsk bokhandler- og bokbinderdynasti, gjenopplivet snittmaleriet og dekorerte flatene med landskaper, slottsruiner, jaktscener og bibelske motiv. Maleriet illustrerte bokens innhold, men var gjerne kopier av eksisterende kunst. Fremdeles var det en eksklusiv kunst for de få.

Hevet salgsverdi

Etter hvert kom sammenhengen med bokens innhold og harmonien med resten av bokens utstyr i bakgrunnen. Fra midten av 1800-tallet ble snittmaleriet en kuriositet som i ulik kvalitet ble brukt for å heve bokens salgsverdi og var i noen tilfeller eneste grunn til at boka ble solgt.

På Universitetsbiblioteket i Oslo har de sju bøker med snittmalerier. Bøkene er vakkert innbundet og er gode representanter for boka som prydgjenstand. Alle bøkene er fra første halvdel av 1800-tallet. De er engelske, og har ingen tilknytning til Norge, men bildene er norske bymotiver. Disse må være laget for kuriositetens skyld.

En av de få bøkene som finnes på Universitetsbiblioteket er prydet med et kjent bilde fra Arendal. Man blir fascinert når Rådhuset, Pollen og skipet «Constitutionen» dukker opp ved å vri på bokens sider.

Når dette snittmaleriet er utført, vet man ikke. Faktisk påstår noen at det er malt i London så sent som i 1960!

Slike skjulte malerier gjør at det alltid er spennende å vri litt på boksidene i magasinet. Håpet er at det kanskje dukker opp et snittmaleri også i våre samlinger.

Kilder

Edgar Ytteborg, universitetsbibliotekar UBO.
Rohde, H. P.: «Hvad guld kan gemme». Bogvennen. Nr. 6, 1951.
Scholdager, Astrid: Bokbind og bokbindere. Oslo 1927