Forliset av skoleskipet «Niobe»

Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 28. mars 2000

«Tysk skoleskib tilbunds med 69 mann. Grufuld skibsulykke i Østersjøen.» Denne overskriften preget førstesiden til både Agderposten og Vestlandske Tidende onsdag 27. juli 1932.

Det var den tyske marines skoleskip «Niobe» som var gått ned dagen før, sør for øyen Fehmarn (mellom Kiel og Lübeck) i Østersjøen. Skipet hadde hatt en besetning på ca. 100, bestående av offiserer, fast mannskap og kadetter, og nå fryktet man at en katastrofe hadde inntruffet.

De første meldingene gikk ut på at det hadde vært sterk vind, og «Niobe» hadde kantret og gått ned i løpet av tre minutter. Fly og båter lette i området, men til ingen nytte. Forliset skjedde like i nærheten av danske farvann, og fra København ble det meldt at fyrvokteren på Hyldekrog fyr om natten hadde funnet en livbåt som man regnet med stammet fra forliset, men ingen reddede var rapportert kommet i land på Lolland.

Fredag 29. juli hadde begge aviser nye oppslag på første side. Nå kom detaljene rundt forliset frem. De reddede kunne fortelle at 31 mann hadde vært på dekk mens 72 hadde hatt undervisning under dekk. Kapteinen hadde sett at det holdt på å trekke opp, men plutselig hadde det kommet en kastevind som i løpet av sekunder førte til at «Niobe» kantret og sank. Det hadde vært svært varmt, og alle køyer og luker var åpne, og dette var årsaken til at skipet sank så fort. Det ble spekulert i om seilføringen hadde vært for stor, men dette ble avkreftet av personer som hadde vært vitne til ulykken. Dykkere hadde vært nede ved vraket og kunne rapportere at det lå på siden, og det hadde vært umulig å ta seg inn fordi deler av riggen sperret. Det ville ta ca. en uke før de omkomne ville kunne reddes ut.

Kallevig

Her stoppet Agderpostens engasjement i saken, mens Vestlandske Tidende viste seg å være litt mer på hugget, sikkert ikke så rart siden det dreide seg om skipsfart. VT har drevet undersøkende journalistikk, og kan samme dag (29. juli) fortelle følgende under overskriften: «Niobe» identisk med «Tyholm» som i 1916 hørte hjemme i Arendal. Det tremastede tyske skoleskib «Niobe», som gikk under med 69 mann, viser seg å være identiske med «Tyholm som i 1916 hørte hjemme her i byen og eiedes av et aktieselskap med Otto Viggo Kallevig som disponent. Skipet ble for øvrig i november 1916 oppbragt av tyskerne på vei fra Norge til Liverpool med props. I 1917 blev fartøiet kjøpt av H. T. Realfsen, Skien, men ble senere solgt til Tyskland.

Trykkfeildjevelen har avlagt artikkelen en visitt, og det kan vel like gjerne være en journalistisk som en typografisk blunder; personen Otto Viggo eksisterte ikke, derimot var det to brødre, Otto og Viggo Kallevig som en periode i 1916 eide angjeldende fartøy. De to var sønner av av Morten Michael Kallevig, og født i henholdsvis 1882 og 1885.

Hva slags skute var dette som altså endte sine dager under så tragiske omstendigheter 16 år senere? Veritasregisteret viser at det dreier seg om en 4-mastet motorskonnert med stålskrog, bygget på «Frederikshavn Skibsværft og Flydedok» i 1913. Mest sannsynlig har hun vært rigget som slettoppskonnert, altså bare med sneiseil. Skroget målte 144 fot og tonnasjen var 367 brutto registertonn. Navnet «Tyholm» fikk hun da hun ble innkjøpt til Arendal. Opprinnelig var navnet «Morten Jensen», et navn som vel kan tyde på at hun inntil da hadde vært i dansk eie.

Avisen forfølger

«Tyholm» kan ikke ha vært registrert i Arendal i mer enn noen måneder i 1916. Vi finner henne ikke i Veritasregisteret før i 1917, og da registrert i Skien. Det vil si at fartøyet ble innkjøpt for sent til å komme med i Veritas for 1916, og solgt fra Arendal igjen tidlig nok til at det er med i registeret for 1917 med H. T. Realfsen i Skien som eier. Imidlertid finnes motorskonnert «Tyholm» oppført med Arendal som hjemmehavn i «Signalregister over Norske orlogs- og handelsfartøier» for 1916.

Mandag 1. august forfølger Vestlandske Tidende saken ytterligere, men først en liten digresjon. Lørdag 30. feiret nemlig avisen sitt hundreårsjubileum med et gedigent jubileumsnummer, og søndag 31. ble idrettsplassen på Skydebanen åpnet med fotballkamp mellom Grane og Lyn fra Oslo. Rett ved siden av det meget fyldige referatet fra denne begivenheten finner vi en enspaltes artikkel:

«Niobe» var et smertensbarn. Det var grosserer Darre som var en av disponentene for A/S Skiens Motor som kjøpte «Tyholm» fra Arendal, som uttalte dette til den lokale pressen. Vestlandske Tidende har tatt inn et referat av samtalen med grossereren. ««Tyholm» ble et smertensbarn for oss, som den hadde vært det for de tidligere eiere,» uttalte Darre. Fartøyet hadde vært dårlig enten det gikk for seil eller motor, som forresten sjelden virket. Dessuten hadde selskapet tapt flere hundre tusen kroner på fartøyet da det ble oppbrakt av tyskerne i november 1916, allerede på den første turen «Tyholm» gjorde for selskapet. Tyskerne oppfattet nok props, som ble brukt i gruveindustrien, som krigskontrabande og hadde således rett til å beslaglegge lasten. «Vi hadde ikke ventet at den skulde bli tatt så fort», fortsatte Darre. Et utsagn som til fulle viser at skyhøye fraktrater på denne typen last førte til spekulasjon, og det er helt tydelig at selskapet aktet å holde det gående inntil de ble tatt.

Senere solgte A/S Skiens Motor fartøyet til Tyskland. Det kan tyde på at «Tyholm» ble ført til tysk havn etter arrestasjonen, og eierne har neppe vært interessert i å overta det igjen. Grosserer Darre fortalte videre at skipperne i selskapet flere ganger senere hadde sett «Tyholm» i Hamburg, nærmest som et vrak, klar for opphugging. «Jeg kan derfor ikke skjønne at tyskerne senere har kunnet bruke den til skoleskib (...) Fartøiet var dårlig i enhver henseende, et dårlig fartøi i sjøen, og var vel på en eller annen måte galt bygget», avsluttet han.

En artikkel i tidsskriftet Dansk Veteranskibsklub for 1972 kan fortelle mer om den tidligere «Tyholm», samtidig som den bekrefter Vestlandske Tidendes opplysninger fra 1932. Etter salget til Tyskland fristet hun tilværelsen i flere selskaper og under forskjellige navn, inntil hun i februar 1922 ble kjøpt av den tyske marine og bygget om til skoleskip. Hun ble rigget som tremastet bramseilskonnert, eller skonnertbark som tyskerne kalte riggtypen, og satt i drift fra april 1923. Riggen karakteriseres som høy i forhold til bredden. Kan dette ha vært en årsak til katastrofen da kastevinden den 26. juli 1932 sendte henne til bunns? Etter ulykken ble skipet hevet og hugget opp.