Teknikerrevy til glede og forargelse

Berit Stie, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 11. desember 2000

«Skolens glade gutter» hette teknikerrevyen på Sørlandets Tekniske fagskole (Tønnevolds legatskole), STF i Grimstad som første gang ble vist 28. november 1942. Revyen ble vist i skolens verkstedlokaler. Ifølge Grimstad Adressetidende ble revyen en suksess og ble totalt sett av 1000 mennesker.

Det var skolelaget ved STF som stod bak revyen. Skolelaget ble etablert i 1939, samme år som skolen ble grunnlagt. Allerede i 1942 klarte laget å sette opp en revy til glede, men også forargelse for Grimstad bys befolkning, så vidt vi kan lese i Grimstad Adressetidende og skolelagets arkivmateriale.

Måtte godkjennes

Det å lage revy i en okkupasjonstid krevde mer enn det å være kreativ med hensyn til tekster, kostymer og scenekunst. Det var en lang vei fram for i det hele tatt å få lov til å sette opp en revy. Revyen måtte først godkjennes av Statens teaterdirektorat, den stedlige propagandaleder i NS (Nasjonal Samling) og av det stedlige politi.

I brev av 21. oktober 1942 søker elevlaget ved skolen Grimstad politikammer om: «... tillatelse til aa holde julerevy i Skolens verkstedlokaler. Det mulige overskudd vil gaa til opprettelse av et teknisk bibliotek for skolens elever. Tiltaket har skolens fulle støtte. Revyen vil bli oppført i begynnelsen av desember. Alle tekster vil bli forelagt propagandalederen her i byen. Bevillingen fra Statens teaterdirektorat vedlegges».

Bevillingen fra statens teaterdirektorat befinner seg også i arkivmaterialet. Av denne fremgår det at bevillingen gis under forutsetning av at alle tekster på forhånd blir forelagt den stedlige propagandaleder «... og at denne sender inn til Direktoratet en skriftlig bevitnelse for utført sensur, før første fremføring av revyen finner sted». Brevet er undertegnet med Heil og Sæl. Den stedlige propagandaleder i NS rapporterer at tekstene er lest og han har funnet «... at alt er helt nøytralt og passende, hvorfor jeg herved gir min godkjennelse til oppførelsen». Politiet gir også sin tilslutning, men de ber også om å få forelagt godkjenning fra NS propagandaleder.

Skytebane og basar

18. november 1942 skriver elevlaget ved skolen nytt brev til politiet i Grimstad, hvor de ber om å få utvidet tillatelsen til å holde revy, til også å omfatte skytebane og basar. De ber også om utvidet stengetillatelse fra kl. 23.00 til 24.00. Politiet gir tillatelse til å ha skytebane (i 14 dager), under forutsetning av at pengegevinsten ikke overskrider kr 1,- (en krone) per premie. Varegevinster må være av norsk tilvirkning og ikke overstige en verdi av kr 5,- regnet etter utsalgspris. Imidlertid får elevlaget ikke tillatelse til å utvide åpningstiden til kl. 24.00: «... Aftenunderholdningen må være avsluttet kl. 23.00».

Revyen

I alt tretti tekster ble forhåndsgodkjent og oppført på revyen «Skolens glade gutter». Til tross for forhåndsgodkjenning av tekstene, ser det likevel ut til at revykomitéen har fått smuglet inn enkelte sleivspark til okkupasjonsmakten. Det kan for eksempel tenkes at nummeret «Sånn kan det gå» ble tungt å svelge for enkelte. Her beskrives en kar som i 1941 er arbeidsledig og reiser til Kjevik for å spørre om arbeide der. Han presenterer seg stammende og sier han ingenting kan. Men arbeid får han, og stiger raskt i gradene. I nest siste vers er han blitt overbas, 4. og siste vers lyder slik:

Min egen herre er jeg i dag
Det kan man jo se på klærne.
Jo! Det er «hausse» i mitt fag,
Penger vokser på trærne.
Sånn kan det gå med «fagfolk»
Det hendte sågu ikke før
Jeg har skilt og kontor, privatbil ­ og tolk.
I dag er jeg «ENTREPRENØR».
Sånn kan det gå!

I monologen «Fanden og skomakeren» beskrives en mørk scene, hvor eneste lys peker mot skomakeren som sitter og såler sko. Plutselig treffer han fingeren og sier «Fanden». I det samme kommer fanden frem og skomakeren forsvinner. «Fanden» fremsier sin monolog, hvor lett det er å kalle på ham, man ber ham danse, gale og hoppe:

«Man roper på meg i glede og skrekk, og når jeg så kommer, da er man vekk. Folk truer meg og min ringe bolig. Jeg synes virkelig det er utrolig frekt. Spesielt når man er klar over stillingen her. Man snakker så stygt om dette stedet — helvede kallet — men nå må De Stoppe. Det er faktisk reine idyllen der nede mot det helvede man har skapt her oppe ...»

Om det er en av disse tekstene det siktes til i et forholdsvis skarpt brev fra en av byens borgere til elevlagets formann er vanskelig å si. Men avsenderen mener at han og hans firma er krenket og misbrukt i revyen og krever at dette øyeblikkelig opphører. Brevet avsluttes med at forholdet blir meldt inn til departementet.

Men revyen blir veldig populær. Grimstad Adressetidende skriver bl.a., i sin anmelderartikkel: «Skolens glade gutter» holdt hva de lovet. Teknikker-revyen 1942 ble en suksess! Avisen omtaler spesielt innhold og fremføring av numrene «Moderne klær», «Mor kjære mor», «Moderne kvinners morgentoalett», «Reklame» og «Teknikkens vidunder». Mange av tekstene finnes i arkivet. Tekstene er naturlig nok preget av de dårlige tidene med lite mat, klær og utstyr. I «Moderne klær» slippes fantasien løs gjennom en mannekengoppvisning med klær laget av melk: «de siste kreasjoner» fra Grimstad meieri. Hattene er fra Delikatesse. Vi leser om en selskapskjole ved navn Dagros som er overtrukket i skummet melk og kantet med norsk sveitserost, sløyfen bak er holdt i blekrosa kjernemelk. Neste kjole er «en drøm i melk» den kalles populært «Den moderne brudekjole», fordi den har lett for å skille seg. Det ble i alt vist 5 kreasjoner. Adressa berømmer spesielt Victor Bergstrøm som var konferansier i dette nummeret, han beskrives som en ubetalelig aktør, han var den fødte kunstner, freidig, frekk og festlig, og med en mimikk som tydelig gav bevis for at den unge mannen har talent.

I tekstsamlingen finner vi også «Norge mitt Norge», «Å eg veit meg eit land», «No ser eg atter slike fjell og dalar» og «Gud signe Noregs land».

Ekstranummer

Det var søkt om å fremføre revyen 2 ganger, imidlertid ble den vist 4 ganger. Siste oppsetning gikk til inntekt for byens trengende til jul. Denne forestillingen innbrakte i billettsalg samt loddsalg i alt kr 800,00. Som vi ser av annonsen kostet inngangsbilletten kr 2,00 og kr 2,50.

Totalt ble revyen sett av ca. 1000 mennesker.

Revy i 1943 og 1944

Til tross for injuriesøksmål for 1942-revyen ble det også satt opp revy i 1943 og 1944. Revyen i 1943 hadde tittelen «LAPSKAUS – med kjøtt», denne revyen ble også en suksess. Også dette året gikk overskuddet fra siste forestilling til byens trengende.

Revyen i 1944 fikk tittelen «Vi gjør hva vi kan». Veldedighetsforestillingen gikk dette året til de evakuerte i Finnmark.

I skolens 50-årsskrift, utgitt i 1989 («Sørlandets tekniske fagskole (Tønnevolds legatskole), Grimstad 1939—1989», redaktører Jan E. Berg, Arne Haugen og Arild Stad) kan vi lese: «Revyene ble til i en tid da man stort sett ikke fikk mer moro enn hva man laget selv. Kinorepertoaret var stort sett propagandafilmer for okkupasjonsmaktene, og øvrige underholdningstilbud var sparsomme. Det er derfor ikke til å undres over at revyene slo an hos befolkningen i distriktet. Dog ikke alle var begeistret. Enkelte replikker hadde såpass snert, at man mottok trusler om injuriesøksmål. Og prestene i Grimstad, Fjære og Landvik rykket ut i «Adressa», med en formaning der det bl.a. het: «Vi vil også rope et varsko til våre menigheter og vår ungdom i Grimstad-distriktet. Det er ikke tider til å lage revyer og kabareter eller andre lignende forlystelser som legger an på å få latteren til å runge. Bedre var det å gjøre bot for sine synder som de gamle gjorde når ulykken rammet folket».

Etter at krigen tok slutt, tok også teknikerrevyen slutt. Men med dette var ikke teknikernes ap og sleivspark til byens borgere over. Arvtakeren til revyene ble «Rampetoget» som gikk hver 17. mai-morgen kl. 07.00 gjennom Grimstads gater. «Rampetoget» ble arrangert i samarbeid med «grasskattene» (elvene ved Dømmesmoen gartnerskole). Dette var også et populært tiltak i Grimstad. Imidlertid tok «Rampetogene» slutt midt på 70-tallet. Og etter den tid er Gartnerskolen på Dømmesmoen nedlagt, men Sørlandets tekniske Fagskole lever i beste velgående og er i dag en av Aust-Agder fylkeskommunes videregående skoler (hvor vi har funnet arkivmateriale om elevlaget og revyene).