Den mystiske lille notisboken

Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 15. juni 2001

For en tid siden fikk Aust-Agder-Arkivet inn en liten notisbok med forespørsel om hva dette kunne være.  Innholdet var maritimt, så mye var klart, men boken kunne knyttes verken til fartøy eller person.

Notisboken var veldig gammel; faktisk var første innførsel gjort 20. mars 1821, og siste innførsel 14. april 1824. Både begynnelse og slutt tyder på at det har vært gjort notater både før og etter disse tidspunktene, eller sagt på en annen måte, notisboken er en del av en serie.

Første innførsel fra 20. mars lyder: «Seilte ud fra Arendal paa første Reisen til Amsterdam», og i stor grad inneholder boken notater om havneanløp, spesielt i Holland, men også i Frankrike og De britiske øyer. I Norge er det Drammen og Christiania som dominerer, i tillegg til lokale havner i arendals-/grimstaddistriktet. Det er ofte angitt klokkeslett for ankomst og avgang, vindretning, når man fikk los om bord, etc. Dette skulle tilsi at det kunne være en loggbok. På den annen side mangler helt notater for den tiden fartøyet er i åpen sjø, så som posisjonsangivelser; vind og vær, seilmanøvrer etc. Men det finnes et formular som er kjent fra loggbøker helt opp til 1900, og som gjerne ble notert når reisens mål var nådd, nemlig: «Gud være Tak for beholden Reise.» (I en loggbok fra 1890-årene finnes et lignende formular ved slutten av hver reise, men daglig ble det notert nederst på siden GMO, «Gud med os.»)

Interessante trekk

En skal ikke ha lest mange innførsler før en finner opptegnelser som vanligvis ikke finnes i loggbøker, men som derved er med på å gjøre denne meget interessant som kilde. Se bare innførselen for 17. august 1822: «(...) Qvittet Lodsen Anders Johannesen fra Straaholmen (...).» (Stråholmen ligger øst for Jomfruland.) Også ved anløp og avgang fra hollandske havner kan vi finne navn på losen. Om dette skyldes at han seilte så ofte i de samme farvannene at han kjente de forskjellige losene, eller om det bare er et særtrekk ved denne skipperen, skal være usagt.

Et annet interessant trekk er at skipperen noterte navnene på skipperkolleger han møtte i utlandet, slik som innførselen fra Amsterdam 2. mai 1821 viser: «Seilede Capt: L. Damsgaard.» Lars Madsen Damsgaard var skipper og handelsmann i Arendal. Nå vet vi hvor han oppholdt seg akkurat denne dagen.

Disse opplysningene er kommet frem ved å bla frem og tilbake og lese litt her og der, men skulle det ikke gå an å knytte denne spesielle notisboken til en person? Skulle den ikke kunne la seg fravriste sin hemmelighet? Jo, endelig, øverst på en side finnes et spor! Datoen er 18. januar 1822: «Begyndte med Arbeidsfolkene paa Skibet Palmetræet, med at legge nyt Dæk ... og nye Bielker og mange nye Knær samt 2 nye ganger udenbords og et nyt indenbords samt nye Dollbord (...)»

Skibet «Palmetræet»

I arkivets sjøfartssamling finnes de opplysningene som til slutt skal knekke gåten. I katalogen over samlingen er det to skuter med samme navn. Den ene er for ny, men på den andre finner vi årstallene 1816–1824, dessuten et navn; Hans Engelhart Andersen.

Materialet finnes frem, og en åpenbaring viser seg: En liten notisbok av samme type og som fortsetter der den andre slutter. Dessuten regnskapsbok for brigg «Palmetræet», 1801–1824, regnskapsbok for skipperen, Hans Engelhart Andersen, 1816–1824, samt brev fra ca. 1807–08. Håndskriften er den samme som i notisboken, og når man sammenholder den med regnskapsbøkene, stemmer de overens med hensyn til havneanløp og tidspunkt. Her får vi vite at brigg «Palmetræet» stort sett førte trelast fra Drammen og Christiania, og som returlast hadde han med kjøpmannsvarer som han handlet for navngitte arendalsborgere og også for egen regning.

Briggen «Palmetræet» ble bygget på Strengereid i 1800 og seilte med Hans Engelhart Andersen som skipper helt til den ble solgt på auksjon i 1824. I regnskapsboken kan vi se at hans far og brødre var partseiere, og at det i de senere år stadig var negative tall i regnskapene. Det går også frem at sønnene betalte farens del når partseierne måtte skyte inn ny kapital.

Skipper fra Holt

Hans Engelhart Andersen (1776–1857) vokste opp på gården Vivesøl i Holt sogn. Hans far var gårdbruker og lensmann Jørgen Andersen (1746–1834). Hans Engelhart overtok gården i 1830. I Holtsboka beskrives han som en real, men samtidig streng og nøyaktig mann. Kanskje er det trangen til nøyaktighet som har fått ham til å gjøre de interessante notatene som er omtalt ovenfor?

Arkivet etter brigg «Palmetræet» og derved også Hans Engelhart Andersen befinner seg altså på Aust-Agder-Arkivet og er til fri disposisjon for alle som måtte være interessert. Arkivets lesesal har i sommersesongen åpent mandag-fredag kl. 09.00–15.00.