Symbolet på fest og glede

Anne Tone Aanby, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 24. desember 2001

Du grønne glitrende tre, god dag,
velkommen du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg,
og høyt i toppen den gyldne stjerne.

Ja, juletreet er virkelig blitt et symbol på fest og glede i julehelga. De fleste av oss kan ikke tenke seg ei jul uten juletre med glitter og pynt og lukt av norsk granskog. Få vet at skikken med juletre egentlig er svært ung.

En tysk tradisjon

Første gang juletreet er nevnt i Norge, skal være i 1822 da ei tysk frue pynta tre til jul. For det var fra Sørvest-Tyskland skikken egentlig kom. Her hadde det vært tradisjon med juletre helt fra 1600-tallet. Det var et protestantisk forsøk på å føre julefesten inn i hjemmene. Samtidig lot en Kristus-barnet overta den katolske helgenen St. Nikolaus’ si oppgave å komme med gaver til barna.

Overklassen først

Welhaven nevner juletre i et dikt i 1836, og Wergeland har et juletre med i «Vintersang» fra 1840, men ellers var juletreet lite kjent.

Det var embetsfolk og overklassen i byene som først tok opp skikken. Slik var det på Sørlandet også. Gustava Kielland, som var prestefrue i Lyngdal, nevner juletreet i boka «Erindringer» fra 1840-åra. Treet var pyntet med hjemmestøpte lys, «bestrøet med store hvide og gule Evighedsblomster fra Haven, prydet med silkebaand og Perler fra mine Pigedager, og behengt med Æbler, Guirlander af Rosiner, trukne paa Traad i Papiret, og forsynt med hjemmelavede Gaver».

Juletreet på Nes

Men mest interessant for oss er hva eventyrfortelleren Jørgen Moe, som var huslærer på Nes jernverk hos Jacob Aall, har å fortelle i et brev han skrev i 1842.

Han forteller at husets folk i spenning diskuterte seg imellom om det skulle være juletre i år, det hadde nok bare vært en gang før. Moe kjente ikke skikken, og spekulerte på hvordan et slikt tre kunne se ut. «Hvordan fikk de Grenene festet? Var det Løv eller Bar? Han drømte det var Bust. Da han fortalte det til en av Aalls Døtre, fru Lange, sa hun: «Drømmen lyver; Grenene er klædd med Jomfruskjægg, limet på med Fuglespytt!»

Men juletre ble det! «Vi træde inn gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal – der står Juletræet – en amerikansk Gran, der hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se, nu ved Du hvad et Juletræ er!»

Juletrefester

Blant folk flest rådde det en uvilje mot å ta etter «de fines» skikk. Men lærere og prester tok i bruk den nye skikken, de gikk i brodden for juletrefester. Vi vet at Viggo Ullmann, som grunnla folkehøgskoler i Austre Moland og Landvik, var en av de første til å arrangere juletrefest på lærerskolen i Telemark på slutten av 1800-tallet. Her gikk det mange elever fra vårt distrikt, og de tok skikken med seg til heimbygdene.

Rundt århundreskiftet var det alminnelig med juletrefest for barn på skolene. Mange av oss tenker med glede tilbake på slike skolefester med fem ringer rundt treet, sang av blanda kvalitet, men med ekte juleglede. Ungdomslag, avholdslag og misjonsforeninger var også raskt ute med egne juletrefester allerede fra 1890-åra.

Det er også interessant å registrere at da skipsreder Fredrik Smith Petersen skulle gi navn til det nye skipet som sto ferdig i Hasseldalen ved Grimstad i 1877, ble navnet «Juletræ». Underlig navn på ei skute, men vi kan likevel slå fast at Smith Petersen må ha hatt et positivt forhold til juletreet, ellers ville han ikke ha gitt den nye fregatten et slikt navn.

Julegaver under treet

Rundt århundreskiftet var juletreet å finne i de fleste norske hjem. I begynnelsen var det vanlig at julekurvene som hang på treet ble fylt med småknask som barna fikk spise. Ellers var det nye klær tjenestefolk og barn gjerne fikk til jul. Pakkehaugen under treet hører vår tid til.

Men hvor mange familier er det som fremdeles går rundt juletreet på julaften og synger «Du grønne glitrende tre»?