En budsjettdebatt anno 1902

Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 20. februar 2002   

Om hundre år er allting glemt, sies det. Ja, mon tro det? For nøyaktig hundre år siden barket politimester, byfogd og en avisredaktør sammen over byens politibudsjett og om kommunens manglende omsorg for sine eldre arbeidstakere. Argumentene som bruktes, virker velkjente.

Saken som avstedkom en smule politidebatt i Arendal den gangen, var innlemmelsen av Barbu kommune i Arendal fra 1. januar 1901.

Sammenslåingen som sådan skal vi la ligge i denne sammenhengen; de kranglet nok så fillene føk den gangen også. Men så ville, rimelig nok, politimesteren ha større bemanning og argumenterte for dette i sitt budsjettforslag for 1902. Det var faktisk slik at «Justits- og Politivæsenet» helt opp til 1936 var en del av det kommunale ansvarsområdet.

Budsjettkrav

Arendals underordnede politistyrke besto av seks konstabler og to betjenter. Betjentene var betalt av brennevinssamlaget, og belastet ikke kommunens budsjett. Dessuten var det slik at om nettene var det ikke politiet, men brannvakten som hadde tilsyn med lov og orden, en ordning som var innført av budsjettmessige hensyn.

I forbindelse med byutvidelsen mente politimesteren, Hilmar Krogh, at det var absolutt påkrevd med en vesentlig styrkelse av korpset. Ikke minst voldte strøket rundt Strømsbuveien politimesterens bekymring. Der var det mye uorden, og det ville bli for langt å transportere arrestanter helt inn til brannvakten i sentrum. Han ville derfor i området der Strømsbu v.g. skole ligger, ha vaktlokale med arrest, bemannet med sju mann, derav en betjent som vaktsjef, tre overkonstabler og tre konstabler. Dessuten ville han utvide den eksisterende styrken med en betjent og fem overkonstabler.

Den samlede styrken som kom inn under kommunens budsjett, ville da bestå av to betjenter, åtte overkonstabler og ni konstabler, til sammen 19 mann. I tillegg kom altså de to samlagsbetjentene. Dette var et absolutt minimum, fremholdt politimesteren, som eventuelt ville komme tilbake senere med nye krav om det ble aktuelt med en politivakt også i Barbu.

Byfogdens reaksjon

Byfogd Gottfried Gustav Klem, som leder av byens magistrat (administrasjon), syntes ikke noe særlig om politimesterens krav. Av budsjettmessige årsaker måtte politimesterens budsjett vesentlig reduseres.

Riktignok var ordningen med brannvakten i sin tid innført for å spare penger, men ordningen måtte inntil videre bestå. En endring her måtte ses i sammenheng med en omorganisering av brannvakten og ikke som en budsjettsak. Eget vaktlokale på Strømsbu måtte under enhver omstendighet utgå. Så vidt det var brakt i erfaring var det bare i de aller største byene at det var flere politistasjoner, og av byer på Arendals størrelse var det ingen som hadde mer enn en stasjon. Å bringe en arrestant fra Strømsbu til brannvakten kunne ikke anses forbundet med større ulempe. Skrev byfogden.

Resultatet av magistratens barbering, ble at politimesteren fikk fire nye mann, derav en betjent og en overkonstabel, altså til sammen 10 mann, stadig pluss de to betjentene som kommunen ikke betalte for.

Redaktør på banen

Disse referater er gjengitt etter Vestlandske Tidendes presentasjon av budsjettet for 1902 i avisen for 7. januar. På dette tidspunktet var budsjettet også vedtatt av formannskapet.

En uke senere går avisens redaktør (Abelsæd/Vemmestad) til et kraftig angrep på administrasjon og politikere på bakgrunn av politibudsjettet. En slik drastisk reduksjon finner han helt uhørt, og han har merket seg at det ikke foreligger saklig argumentasjon for avslagene, bare budsjettmessige hensyn, og det i tider der «... Veifreden ikke er saa god, som den burde være, og som man bør kunne forlange den inden en bys Grænser af et aarvaagent Politi ...»

Deretter kommer han med et hjertesukk over selve politikorpset, som han ikke finner helt patent. Mange har vært i etaten i mange år, «og har Graanet i Tjenesten.» Han tviler ikke på at de har vært dyktige, men de har ikke kunnet «følge med». «En moderne Politimand maa optræde med Autoritet, men og med Konduite, han maa være snarraadig og forstaa at beherske Situasjonen, og det er det nok flere af vore nåværende Politimænd, der ikke magter.»

Så blir redaktøren retorisk, «Men hva skal da gjøres? kunde man spørge. Kommunen kan da ikke sætte dem paa bar Bakke. En Gang i Tiden var de da flinke Folk?»

Nok en gang rettes skytset mot kommunen. «Nei, Kommunen kan ikke sætte dem paa bar Bakke (...); men Arendals Kommune faar gjøre, hva andre Kommuner maa gjøre: Den faar pensionere sine gamle, veltjente Funktionærer. I andre Kommuner, der er mindre end Arendals Kommune, har man givet gamle i Tjenesten Graanede Funktionærer en velfortjent Pension paa deres gamle Dage, og Arendals Kommune vil heller ikke kunne skyve denne Sag fra sig. Den vil stadig melde sig paa ny, og man vil ikke komme udenom den.»

Og så til slutt: «Budsjettet maa ikke overspendes, Skatterne maa holdes nede i en rimelig Høide; men er der ikke andre Poster der kan spares paa? Der opføres Lønstillæg til flere kommunale Funktionærer, hvis Løn synes os tilstrækkelig høi iforveien.»

Er det fremdeles noen som påstår at om hundre år er allting glemt?