Fra Stillehavet til Aust-Agder

Tanja Røskar Reed, Aust-Agder-Museet
Agderposten 4. mars 2003

Gjenstanden som vi skal se på er en dansemaske fra Witu-øyene utenfor Papua Ny-Guinea. Masken ble kjøpt av Kaptein B. A. Olsen på barken Mississippi under en reise til Melanesia.

I en artikkel i Aust-Agder-Arv argumenterer Steinar Sørensen for at masken muligens er kjøpt i Ralum, New Britain mens Mississippi lå for anker der.

En sammenligning av masker med denne utformingen, gjort både av Sørensen og artikkelforfatteren, viser at masken sannsynligvis stammer fra Witu-øyene som ligger i havområdet mellom Ralum og Papua Ny-Guinea. Sørensen skriver også at masken sannsynligvis ble samlet inn før 1897, da en koppeepidemi førte til en radikal nedgang i folketallet på Witu-øyene.

Papua Ny-Guinea og øystatene rundt utgjør det geografiske området Melanesia. Melanesiske gjenstander har vært, og er, populære samlegjenstander for museer og private samlere i Europa og Nord-Amerika. Dette er mye på grunn av sitt, for oss, spesielle utseende og bakgrunnshistorie, samt de eksotiske materialene de ofte er laget av. Mange gjenstander ble samlet inn i forbindelse med den utstrakte seilskutehandelen i Stillehavet fra midten til slutten av 1800-tallet.

Mannsselskap

Bruken av masker er i Melanesia som regel knyttet til mannsselskapene, hvor de dominerte det religiøse og politiske livet i landsbyene. Maskedanserne kom inn fra jungelen på bestemte tider av året for å «skremme» kvinner, barn og de uinnvidde. Medlemmene av mannsselskapene opprettholdt sin maktposisjon gjennom rituelle handlinger blant annet ved å maskere seg som forfedre og andre åndevesener. Maskene ble oppbevart i spesielle mannshus når de ikke var i bruk. Disse husene lå utenfor landsbyen og kun de innvidde hadde tillatelse til å gå inn i bygningen.

En vet lite om bruken av masker på Witu-øyene bortsett fra opplysninger om at flere varianter forekommer og at i alle fall en av disse brukes ved omskjæringsseremonier.

Dekorasjonene

Masken er rikt dekorert med rødt, hvitt og blått pigment. Det er spesielt det sterke, klare blå pigmentet som er interessant. Undersøkelser har vist at det ikke er et pigment, men blånelse eller optisk hvitt som er brukt. Blånelsens funksjon er å gjøre det «hvite hvitere».

Hvite fibre har ofte et gult stikk eller en varm tone på grunn av en ubalansert refleksjon av hvitt lys. Ved å tilføre blått rettes balansen til det reflekterte lyset tilbake til hvitt, men resulterer i en lavere fargeverdi. Prosessen er kjent som optisk hvitt og har blitt brukt på papir og tekstiler siden 1600-tallet. Bruken av blånelse kan dermed hjelpe oss i å datere masken, siden det er et produkt som ikke ble brukt i området før det ble introdusert av kolonistene fra Europa.

Maskens tvilling

På Pitt Rivers Museum i Oxford, England står det utstilt en maske fra det samme området og ritualet som masken fra Aust-Agder-Museet. Maskene er svært like av utseende, men masken i Oxford er ca. 40 år yngre. På de 40 årene har det skjedd forandringer i Melanesia.

Europeerne har kolonialisert store deler av områdene og brakt med seg materialer og andre trender. Masken i Oxford bærer tydelig preg av dette, det er brukt vestlige materialer som de som laget masken må ha fått fra kolonistene. Vår maske er, bortsett fra den blå dekoren, laget av lokale produkter funnet i naturen på øyene.

«Husk paa Musæet»

Kaptein Olsen, som ga masken til Aust-Agder-Museet, var kaptein på barken Mississippi fra rederiet S. Eyde i årene 1896–1901. Olsen brakte også andre gjenstander tilbake til Norge fra sine turer til Stillehavet. Ved å se på datoene gjenstandene kom inn til museet, i forhold til hans hjemkomster, kan det se ut som om han kjøpte gjenstander med tanke på museet.

Som mange andre seilbåtkapteiner fra Arendal og omegn hadde vel han også en lapp i loggboken med innskriften «Husk paa Musæet».