Historien om sangerhallen

Kjell Knudsen, Aust-Agder kulturhistoriske senter
Agderposten 17. september 2004

Snart åpner Arendals nye konsertsal, men i 1927 startet arbeidet med byens sangerhall.

Like ved Arendal videregående skole, avdeling Barbu ligger en bygning som til tross for nytt tak og et strøk maling preges av forfall. Fylkeskommunen eier bygget som for tiden ikke brukes til noe, men det var Arendals sangforening som bygget det som konsert- og øvingslokale, og det kalles da også fremdeles sangerhallen.

Sangforeningen hadde siden 1915 satt av penger i et fond for å kunne bygge sitt eget hus, og i 1926 var fondet blitt så stort at man kunne begynne å se seg om etter tomt og sende søknader til de rette kommunale instanser. Man hadde sett seg ut en passende tomt på Skytebanens område, opp mot Barbu skole. Formannen skrev bl. a. i søknaden:

«Grunnen til at vi ... agter at bygge er den at vi i aarenes løp har hat mindre skikkede øvingslokaler. Forsamlingslokaler er der jo ogsaa stor mangel paa i vor by. Desuten har vi det haap at tilslutningen til mandssangen skal bli større end hittil, naar vi faar vort eget lokale.»

Bystyret godkjente planene i møte 2. mai 1927.

Grunnstein

Den første store milepælen var nedlegging av grunnstein som foregikk søndag 18. mars 1928. Selve grunnsteinsnedleggelsen ble foretatt ved at foreningens fire æresmedlemmer la ned et kobberskrin som inneholdt husets tegninger, sangforeningens og byggefondets historie – underskrevet av samtlige av foreningens medlemmer – samt et sangermerke. Skrinet var laget av foreningens formann, blikkenslagermester Jørgen Christiansen. At arrangementet i egne øyne hadde vært vellykket, vitner sangforeningens forhandlingsprotokoll om:

«... Sangerne var skjønt enig i at det var en høitidelighet av de sjeldne. Vakker sang og det hele blev avviklet paa en maate som vi skulle hat en hel øvelse i nedleggelse av grundstener. Publikum sa at det var den høitideligste grundstensnedleggelse der har foregaaet her i Byen».

Nyutdannet arkitekt

Arkitekten fortjener nærmere omtale. Hans navn var Nils Olav Boye, født i Brevik i 1901 og gikk ut fra NTH i 1926 og startet privat praksis i Arendal. Han fikk også et stipend for å måle opp sørlandsarkitektur.

I sin studentbiografi sier han at han var en ivrig deltaker i studentsangforeningen, og da kan man jo spørre seg om Arendals sangforening søkte arkitekten, eller om arkitekten kom til den? I alle fall, som nyutdannet – i en periode da  nyklassisismen nådde sitt høydepunkt – kan det forklare at sangerhallen fikk den utforming den fikk, med sine kvadersteinimitasjoner og den spesielle innrammingen av vinduene med «sluttstein» midt over, begge deler typiske trekk ved denne stilarten. Det er vel trolig at dette var Boyes første monumentalbygg.

Innvielse

Dessverre slutter Arendals sangforenings forhandlingsprotokoll i november 1928, slik at innvielsesfesten bare kan gjengis slik den refereres i pressen. Agderpostens konsertanmelder skrev:

«... For fullt hus og under stor og hjertelig tilslutning avholdt Arendals sangforening igår sin første konsert i sitt eget nybygde hus. Efter hvad man kan dømme fra en enkelt konsert, er de akustiske forhold i lokalet rent ideelle.»

Så kan man lure på om man allerede da så begynnelsen på slutten, for sangforeningen ble bare sittende med bygget i ti år. Meningen var at renter og avdrag på lån som måtte tas opp utover byggefondets midler skulle dekkes av utleie til andre lag og foreninger.

Ble det økonomiske løftet for tungt? Sangforeningen hadde avtale med Arendals tekniske forening allerede fra starten av, og senere var byorkesteret og ungdomsmusikken og Tempelridderordenen leietakere. Sistnevnte forening ble den neste eieren av sangerhallen. Agderposten kunne 4. november 1939 i en kort notis fortelle at salget var et faktum. Tempelridderne skulle bruke hallen til forsamlingslokale og ellers drive utleie. En ny leietaker kom inn i bildet i Tempelriddernes tid, Arendal kommune. Det skjedde ved at elevene ved Barbu, Songe og Byens skoler hadde skolekjøkkenundervisning i lokalene. Dette kan ha kommet igang rett etter krigen. Birger Dannevig har fotografert gutter i full utfoldelse ved grytene i 1947.

I 1959 inngikk Tempelridderordenen et samarbeid med Frimurerlosjen om bruk av lokaler og solgte Sangerhallen til kommunen. Fra da av ble hallen en del av Barbu skole og i tillegg til skolekjøkkenundervisningen også brukt til forming og frie aktiviteter. Dessuten ble den brukt som forsamlingslokale, blant annet til foreldremøter. Da Moltemyr skole ble tatt i bruk i 1980, ble Barbu skole nedlagt. Om ikke før, må vi regne med at fra da av har bygningen sakte men sikkert forfalt.

Fylkeskommunen ble den nye eieren da den i 1982 overtok Barbu skole for bygge den om og modernisere den til bruk for Arendal handelskole som sårt trengte til utvidelse og mer moderne lokaler da den var blitt videregående skole. Sangerhallen fikk da nytt tak likt det som skolen fikk og malt i samme farge. Hallen fremstår derfor som en del av  skolen, men har ingen funksjon annet enn at den har vært brukt som lager.

Siste bruker var Møllers Asyl barnehage som holdt til der da barnehagen i Juellsklev ble bygget om på begynnelsen av 1980-tallet.

Fremstillingen i denne artikkelen har vært basert på Sangforeningens forhandlingsprotokoll, Arendal kommunearkiv, byens aviser, diverse oppslagsverk og enkeltpersoner.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2042, Arendals sangforening; KA-0906, Arendal kommune; PA-2822, Agderposten.