Minne fra en gammel badekultur

Bård Raustøl, Aust-Agder kulturhistoriske senter
Agderposten 4. august 2004

Det er snart hundre år siden et offentlig bad ble bygget på Torskeholmen i Grimstad. Dette var byens første moderne badehus og ble et populært rekreasjonssted for byens befolkning i mange år. Også langveisfra kom det folk for å besøke det velrenommerte badet i Grimstad. Bygningen som ble oppført i 1905 står på Torskeholmen den dag i dag, og brukes nå blant annet til ølutsalg og restaurant.

Stedet tilbød helt fra starten av en rekke ulike typer bad: Det var blant annet mulig å få seg et badstubad, varme karbad, romerbad, furunålsbad og gytjebad. Spesielt gytjebadet var populært og bestod av skjell, sand og ulike svovelblandinger. Svovelbad ble tidligere ansett for å ha en sjelden evne til å helbrede ulike former for gikt og reumatisme. Utendørs var det muligheter for forfriskende sjøbad i klart og salt vann. Sjøvannet i Grimstad havn har blitt sett på som spesielt helsefrembringende på grunn av sitt rikholdige saltinnhold. Dette skyldes at det i Grimstad ikke er utløp av noen større elv som blander saltvannet med ferskvann. Sjøvannet består derfor av rent saltvann som kommer inn fra havstrømmene utenfor skjærgården.

Gammel badekultur

Bad til behandling av sykdommer har røtter helt tilbake til antikkens dager. I Romerriket fantes badesteder spredt over hele riket, og levningene etter disse står i dag igjen som monumenter over oldtidens badekultur. De store offentlige bad i Roma var også møtesteder for byens overklasse der nyheter ble utvekslet og viktige beslutninger tatt. Men badene fikk etter hvert dårlig ry på seg som drikke- og forlystelsessteder.

De store badeanleggene gikk til grunne sammen med Romerriket, og lenger nord i Europa var det nå badstuene som overtok som det dominerende innslag i badekulturen. Men også disse gikk over til å bli steder for store utskeielser, og de ble sett på som en kilde til smitte av sykdom og ulike former for pest. De fleste badstuene ble stengt, og fra 1600-tallet tapte sansen for renslighet seg i Europa. Kontinentet gikk inn i en tid som blir betegnet som en skittenferdighetsperiode. Vask med vann og såpe ble nå erstattet med sminke, pudder og parfyme. Skitten grodde og ulukten oste blant folk, spesielt i overklassen. Først fra midten av 1800-tallet kom hygiene igjen i fokus og badeanstalter ble etablert i flere land.

Norge beholdt badstuene og badestampene i større utstrekning enn på kontinentet, noe som kan ha sammenheng med vårt kalde klima her nord. Men fra siste halvdel av 1800-tallet og framover ble det bygd en rekke badehus i Norge, deriblant det på Torskeholmen i Grimstad i 1905.

Ildsjelen Dr. Berg

Hvis det er én person som skal ha æren for at det ble oppført et moderne badehus i Grimstad, må det være legen Peter Berg. Gjennom sin legepraksis så han behovet for et bad til behandling av pasienter med ulike lidelser.

Dr. Berg var også en framtredende skikkelse i byens politiske og sosiale liv rundt århundreskiftet. Han var en energisk mann med stor arbeidskapasitet og var blant annet med på å stifte Grimstad diakonisseselskap i 1903. I tillegg var han aktiv i politikken, først som medlem av bystyret i 1901 og siden som ordfører fra 1908–1910. Peter Berg forlot Grimstad i 1912 for å begynne som overlege ved Aker sykehus. Han led en altfor tidlig og tragisk død da han druknet i Grimstadskjærgården under et ferieopphold i 1914. Dagens restaurant i badebygningen er oppkalt etter Dr. Berg.

Vraket «Salus»

Blant mye av sin innsats for byen var altså jobben med å etablere Grimstad Bad. Det var en stor oppgave og flere hindringer lå i veien før badet var ferdig. For det første lå det et gammelt vrak rett utenfor Torskeholmen der badet skulle ligge. Dette var en bark ved navn «Salus» som i 1889 hadde forlist utenfor Homborsund under dramatiske omstendigheter. Vraket ble slept inn til Torskeholmen i Grimstad hvor det ble liggende i mange år. Det måtte flyttes og i 1903 satte Havnefogden jobben ut på anbud. Å flytte et helt skipsvrak er ingen enkel jobb i dag, og var det selvfølgelig heller ikke for hundre år siden.

Kaptein Nils Salvesen sendte inn det rimeligste tilbudet, der han krevde 700 kr. for jobben. I tillegg bemerket han at «Der fordres ingen Betaling førend Arbeidet er udført.» Oppgaven ble svært krevende, men likevel vellykket. Sommeren 1903 kunne man lese i avisen at «Vraget paa Grimstadfjorden er nu heldig transporteret bort med Assistance af Dampbaad og to Jagter. Man havde et svært arbeide med at faa det løs, ligesom det midt paa Fjorden truede med at gaa tilbunds; men man naaede heldigvis uden flere Hindringer Bestemmelsesstedet.» Dette var ved Kjellvik i Vikkilen der vraket ligger den dag i dag.

Økonomiske bidrag

Med flyttingen av «Salus» var første hinder for badet ryddet av veien. Men flere problemer gjenstod og Dr. Berg skulle få bruk for all sin politiske innflytelse i det videre arbeidet. Det var vanskelig å skaffe penger til oppførelse av bygningen. Under de tidlige byggearbeidene i 1903 og 1904 hadde Grimstad Sparebank gitt beskjedne bidrag, men dette var ikke nok. Derfor ønsket Dr. Berg at kommunen skulle bidra og «Formandskabet udtalte enstemmig sin Sympati for Badet.» Likevel var det ikke penger til prosjektet fordi kommunen på denne tiden hadde investert store beløp til bygging av jernbane fra Froland til Grimstad. Dette førte til høye kostnader for byen og dens innbyggere. Og det bekymret politikerne at «Allerede nu er Klagerne høilytte over de svære skatter.»

Dr. Berg kom istedet med et forslag om at kommunen kunne innvilge badet et lån. Dette ble vedtatt, og i formannskapsprotokollen for 1905 kan vi lese at «Grimstad kommune garanterer for A/S Grimstad Bad for et laan stort kr. 10.000 at anvendes til Badets fuldførelse.» Som gjenytelse for dette lånet krevde kommunen at den fikk to medlemmer i selskapets styre. Dette gikk også gjennom, og medlem og formann i styret de følgende år var ikke overraskende, Dr. Peter Berg. I tillegg fikk kommunen pant i selve bygningen. Med den kommunale støtten, i tillegg til andre mindre bidrag, var de verste økonomiske hindringer ryddet av veien og byggingen av badet kunne fortsette. Bygningen ble oppført i mur i en kombinasjon av sveitserstil og jugendstil. Taket hadde klare innslag av dragestil med dragehoder på mønene. Vinduene var preget av jugendstilen. Bygget vekket oppsikt, og uten å ta for hardt i kan vi si at det ble stående som et landemerke ved innseilingen til byen.

Et folkebad

Utgangspunktet var altså at badet skulle tjene som et sted for pasienter som ville gjennomgå en badekur uten å måtte reise til dyre og kostbare badesteder i inn- og utland. Prisene ble derfor holdt forholdsvis lave. I 1908 kostet et sjøbad 15 øre, mens et furunålsbad kostet kr. 1,50. Badet ble dessuten en turistattraksjon i seg selv og utenbys gjester hadde muligheter for overnatting ved byens hoteller, pensjonater og i ulike private hus. Byens utleiere var klar over badets betydning og brukte dette aktivt når de annonserte for ledige rom. Central Hotel reklamerte blant annet med at det lå kun «2 Minutter fra Badet, Jernbanestationen og Dampskibsbryggen.»

Selv om badet var ment for medisinske badeformer ble det med tiden et sted for hele byens befolkning. Slik var det i mange år, og det var først da nytt sentralbad kom i forbindelse med byggingen av Levermyr skole i 1960-årene at Grimstad Bad på Torskeholmen ble nedlagt og i dag bare står igjen som et minne over en svunnen badekultur.