Mosaikk fra Karthago til Langsæ

Tanja Røskar Reed, Aust-Agder kulturhistoriske senter
Agderposten 16. mars 2004

I Aust-Agder-Museets antikksamling finnes det biter av mosaikk fra oldtidsbyen Karthago. Disse bitene er trolig fortausmosaikk og ikke fra de fantastiske gulvene man kan finne inne i antikkens villaer.

Mosaikkbitene våre er for kunsthistorikere kanskje mindre spennende da de er små og gir liten informasjon om hvordan de fullstendige mosaikkene ville ha sett ut. For andre forskere kan bitene være av mer interesse. På baksiden av noen av disse bitene finnes det nemlig fremdeles rester av den originale mørtelen som holdt tesseraene, de enkelte mosaikkterningene, sammen. På noen kan man også veldig klart se lagene mosaikken ble bygd opp av.

Daværende mag. art. Axel Seeberg, nå professor emeritus, ved Universitetet i Oslo, skriver i en artikkel om Aust-Agder-Museets antikksamling i Aust-Agder-Arv i 1960:  «... Arendal har grunn til å ta hatten av for sine bestefedre og oldefedre. Det var våkne folk med vidt utsyn. Et av de mest slående eksempler gir antikksamlingen. Selvsagt ikke fordi den av omfang eller vitenskapelig interesse kan konkurrere med Louvre eller British Museum, men fordi den tok form i en tid da disse verdensmuseer ennu var unge, og lenge før vårt land ellers ble grepet av interesse for den klassiske oldtids kultur og kunst.»

Mosaikkbitene ble gitt til museet i begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan regne med at på markeder i det som er dagens Tunisia ville det være mulig å kjøpe slike suvenirer, antakeligvis ble slike varer også tilbudt sjømenn i havneområdene. Om de virkelig stammer fra Karthago er noe som vi ikke kan vite med sikkerhet, men det er heller ikke usannsynlig.

Karthago

Den antikke byen Karthago var strategisk plassert på kysten noen få kilometer nordøst for moderne Tunis og nær en halvøy som stikker ut i Middelhavet. Byen ble grunnlagt av fønikere fra Tyre øst i Middelhavet. Karthago var ikke den første fønikiske kolonien vest i Middelhavet, men den ble fort den viktigste. I løpet av det 7. århundret f. Kr. fikk byen sin uavhengighet fra Tyre og utviklet seg til å bli en av de største byene i antikken.

Bygninger og bygningsdeler som har overlevd av den antikke byen Karthago gir oss i dag tildels liten informasjon om hvor viktig byen en gang var. Mye av dette kommer av at senere husbyggere har brukt stein fra de antikke bygningene til å bygge nytt. Kunstgjenstander og andre flyttbare kulturminner fra antikken fikk også mye oppmerksomhet under 1800-tallets ruinromantikk. Private samlere og folk fra ulike museer dro til områdene rundt Middelhavet for å berike sine samlinger.

Mosaikk

Mosaikk kan defineres som innlagt arbeid hvor småbiter av forskjellige materialer og farge, tessera, er stilt sammen så de sammen danner et bilde eller mønster. Arkeologer finner fremdeles mosaikk ved utgravinger, og ikke bare i landene rundt Middelhavet. Utbredelsen av mosaikk fulgte bl.a. utbredelsen av det romerske riket, som på sitt største strakte seg så langt nord som Tyskland og Storbritannia. Ofte blir mosaikken flyttet bort fra funnstedet istedenfor å bli bevart in situ, på stedet. Dette kan for eksempel være fordi utgravingen har blitt foretatt for å undersøke området før en større utbygging eller lignende.

Flytting av mosaikkgulv er ingen enkel sak. Først blir oversiden av gulvet dekket med et lag med enten tynt tekstil eller papir som er gjennomtrukket med et bindemiddel. Oppå der blir det gjerne lagt flere lag med tekstil og/eller papir med mer bindemiddel. Noen ganger blir gulvet delt opp i mindre stykker for å lette flyttingen. Etter at oversiden har blitt forsterket og beskyttet, blir mosaikken forsiktig tatt opp fra underlaget. Deretter legges delene eller gulvet i fraktekasser med oversiden ned, og flyttes til et museum hvor de blir konservert og enten magasinert eller utstilt.

«Karthaginem esse delendam»

Sitatet ovenfor kjenner kanskje mange av dere igjen, men aller helst på norsk antakeligvis. Det stammer fra Cato den eldre, en av Romas senatorer som på slutten av enhver tale han holdt, samme hva den handlet om, avsluttet med: «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges (Praeterea censeo Karthaginem esse delendam)». Karthago lå i krig med Roma gjennom de tre Puniske krigene som ble utkjempet i tidsrommet mellom 264 til 146 f. Kr. Til slutt fikk Cato, om enn etter sin død, sitt ønske oppfylt ...

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstander: AAM.05101, 05105, 05106, 05130, mosaikkfragmenter.
Boksamling: Aust-Agder-Arv (ref.)