|
Fagforeningsvegring
Det var særlig mellom 1920 og 1931 at det har vært avdekket at arbeidere ikke ville organisere seg. Nedenfor følger noen eksempler fra fagforeningsprotokollene på dette. De viser også hvordan de organiserte reagerte: Det første tegn til vegring mot engasjement fant sted høsten 1920. I fagforeningsprotokollen for Eydehavn Arbeiderforening finner vi dette: «Da den sistvalgte Sikreteren fra Generalforsamlingen nektet at ta mod valget av relegiøse grunde blev det efter ny avstemming valgt ny.»
Så gikk det fire år og på ny fikk foreningen problemer med «Dem uorganiserte. Efter en livlig debatt blev det enstemmig vedtatt at dem nu skulde ind i foreningen.»
| (fra protokollen til Eydehavn Arbeiderforening 1924-1928)
|  |
De fikk frist på ca. ei uke til å ordne seg med medlemskap. Agitasjonen var sterk og pågående, så flere meldte seg inn. Av protokollene går det fram at enkelte av de uorganiserte var villige til å betale kontingenten, men ville ikke ha fagforeningsbok og merker i denne. Disse måtte også skrive under på at de fraskrev seg retten til understøttelse fra foreningen, og i tilfelle av streik eller lockout ville de ellers følge foreningens linje.
I et medlemsmøte høsten 1926 refereres det i fagforenings-protokollen at "Vakker tale ble holdt over avdøde". En arbeider var plutselig død mens han var på ferie i Sverige. Den avdøde arbeider tilhørte en svensk familie som bosatte seg i Eydehavn mellom 1910 og 1920. Både avdøde og resten av familien hans var engasjerte medlemmer av "De frie venner". Et familiemedlem har fortalt at avdøde hadde blitt advart av sin eldre bror mot å være fag-foreningsmedlem - «det var synd å stå i foreningen». Enkelte i menigheten "De frie venner" har hatt det synet at fagforeningsmedlemsskap var forbundet med synd, mens andre har avfunnet seg med sitt medlemsskap i foreningen. I dette tilfellet har to brødre som begge jobbet på fabrikkene forskjellige standpunkt. Denne familien gikk i 1930 inn som medlemmer i Filadelfia Eydehavn. Den eldre broren som er nevnt ovenfor tilhørte ut over på 1930-tallet lederskapet eller eldsterådet i pinsemenigheten.
På generalforsamlingen høsten 1927 kom følgende oppfordring om agitasjon for fagforeningsmedlemsskap: «Alle underkasserere, Styrets medlemmer paalægges ved alle mulige midler at faa disse ind i foreningene.» 32 personer var på dette tidspunkt - august 1927 uorganiserte. Her brukes sterke ord - "alle mulige midler". Hva dette betyr får vi kanskje en viss forestilling om når det heter i protokollen at det skal opprettes "agitasjonskorps på 4 mand til at paavirke de uorganiserte hjemme i sin bolig ..."
På bedriftene sirkulerte det lister blant arbeiderne der den enkelte kunne tegne seg for et beløp som ville tilfalle den enkelte arbeider. På et medlemsmøte i Eydehavn Arbeiderforening ble det enstemmig vedtatt at lister som ville gi uorganiserte økonomisk støtte ikke skulle støttes. De organiserte skulle gjøre hva de kunne for å hindre disse listene.
Det sterkeste vitnesbyrd om at uorganiserte var et problem i foreningene får vi gjennom referatet fra et stort fellesmøte mellom Eydehavn Arbeiderforening og Elektrokjemisk Forening som ble avholdt høsten 1931:
|
"Til behandling forelaa en skrivelse fra Samorganisasjonen angaaende de uorganiserte ved bedriftene."
(fra protokollen til Eydehavn Arbeiderforening 1928-1933) |
|
På henholdsvis Nitriden og Smelteverket var det 75 og 30 uorganiserte. En sentral tilitsmann på Nitriden mente at "denne bedehusepidemien hemmet organisasjonen." Med dette siktet han nok til den vekkelsen som foregikk i Eydehavn på denne tida i Filadelfia. Mot en stemme ble følgende vedtatt: "De uorganiserte arbeidere ved Nitrideselskapet og a/s Arendal Smelteverk Eydehavn, tilstelles en anmodning om å ordne sit medlemskap i de respektive foreninger inden 28. september i år. De som ikke har ordnet sit medlemskap inden den fastsatte frist, indrapoters [sic] til foreningenes styrer som da i samraad med samorganisasjonen fatter beslutning om paa hvilken maate de skal fjernes fra bedriften å erstattes med arbeidsledige organiserte arbeidere."
Etter en tid forsvant dette problemet, og fram mot andre verdenskrig var nesten alle arbeiderne organisert i fagforeningene.
Religiøs vegring mot fagorganisering
Det kunne være flere årsaker til at arbeidere ikke meldte seg inn i fagforeningen. Enkelte arbeidere har begrunnet det ut fra Bibelen, nærmere bestemt Johannes Åpenbaring 13. Her fortelles det om "Dyret" - et undertrykkelsesregime - og "Dyrets merke". I Eydehavn har noen ment at fagorganisasjonen var et slikt undertrykkelsesregime og fagorganisasjonen hadde sitt merke som var boka den organiserte fikk sammen med merkene for betalt kontingent. Flere i Eydehavn ville av denne grunn ikke ha verken fagforeningsbok eller merke. De ville i det hele tatt ikke ha noe med fagforeningen å gjøre.
En av de gamle arbeiderne som husker denne tida omkring 1930 forteller følgende på velklingende dialekt. "Men dei religiøse partiene her på Eydehavn, så va der noe kan e huske, for eksempel dei på bedehuset, dei hørte jo te Statskjerka. Der va aldri noe krangel med dei, for dei konne vere med i foreningslivet og selge merker og møte opp på møter og vere med å bestemme. Så va der noen enkelte inni pinsemenigheten som ikkje konne akseptere det derre greiene der. Det var Dyrets merke og e vet'kje va. Så det va i gronnen synd å stå der då." Andre uttalte seg slik om det som skjedde på begynnelsen av 1930-tallet. "Da pinsevennene begynte her på Eydehavn, da var det veldig mange på Nitriden som gikk ut av foreningen. Der var en periode da at der var lite folk på foreningsmøtene. De kalte det bedehussyka."
"Fagforeningsmedlemsskap som Dyrets merke kom inn i bildet etter eller i forbindelse med den store vekkelsen som antagelig må være vekkelsen som førte til opprettelsen av Filadelfia Eydehavn mellom 1931 og 33."
Selv om dette problemet med vegring mot fagforeningsmedlemsskap forsvant før krigen kunne noe lignende inntreffe etter krigen. Her er en historie av nyere dato: En traust og solid fabrikkarbeider med medlemskap i en av de religiøse grupperingene hadde et noe problematiske forhold til fagforeningsmedlemskap. Fabrikkarbeideren hadde meget godt omdømme, snakket aldri "dritt" om andre og måtte vel karakteriseres som en bedriftsleders drøm. Hver måned når medlemskapet i foreningen skulle gjøres opp og nytt merke skulle inn i fagforeningsboka, kom den nevnte fabrikkarbeideren opp på klubbkontoret med den foreskrevne summen. Ingen ting skulle skrives, foreningsboka var uaktuell, men pengene fikk klubben. Arbeideren var ikke aleine om denne praksis i forhold til fagforeningsmedlemskap. Summen som kom inn ble lagt i støttekassa som gikk til verdige trengende, enten til en arbeider eller noen i hans familie som hadde problemer eksempelvis ved dødsfall.
se også Hans J. Bakke - Fagforeningsleder, baptist og AP-ordfører
se også religiøse forhold
Litteratur:
Justvik, Nils Martinius. Frikirkelige og lavkirkelige miljøers forhold til arbeiderbevegelsen i Stokken 1912 - 1945. - [Oslo : N. M. Justvik , 1999]
Berntsen, Harald, 21. jan. 1945-
Trekk fra Stokkens historie : ca. 1600-1962 / [Harald Berntsen]. - [Eydehavn : Moland kommune , 1981 | 
Hans J. Bakke - Fagforeningsleder, baptist og AP-ordfører