Thor Lund ble født 27. mai 1921 i Aker i Akershus, og vokste opp i arbeiderstrøket Lilleaker i Oslo. Allerede i ungdommen engasjerte han seg politiske i AUF. I 1939 begynte han på Oslo elementærtekniske skole, og ble her utdannet mekaniker. Etter dette fikk han arbeid i Oslo brannvesen.
I 1951 flyttet han sammen med sin kone Kaspara (f. Knutsen) til Eydehavn. Her fikk han jobb som mekaniker på Nitriden, aluminiumsfabrikken, og kom raskt med i fagforningsarbeidet der. Etter hvert ble han tillitsvalgt innen ulike oppgaveområder i Norsk kjemisk industriarbeiderforbund. Thor Lund engasjerte seg også i idrettslaget Sørfjell. Han begynte å spille på fotballaget da han flyttet til Eydehavn, i 1953-54 var han trener, og fra 1955 ble han valgt til leder i idrettsklubben.
Fra 1954 var han leder av Stokken Arbeiderparti, og stilte som representant i Stokken kommunestyre fra 1955. I perioden 1959-61 var han varaordfører, og ble i 1962 den første ordføreren i den nysammenslåtte kommunen, Moland. Der var han ordfører i åtte år før han ble valgt inn på Stortinget i 1969.
På stortinget ble han valgt inn i tre perioder som representant for Aust-Agder fra 1969-1981. Han var et lojalt medlem av Arbeiderpartiets gruppe og høyt respektert for sin innsats i sosialkomiteen, hvor han satt fra 1971 til 1981, en periode preget av store endringer både i helsevesenet og trygdeordningene. Sosialpolitiske spørsmål engasjerte ham sterkt – arbeidstakernes rettigheter og rettferdig fordeling i samfunnet var viktig.
Som stortingsrepresentant var Thor Lund svært opptatt av å ivareta hjemfylkets interesser. Han ble en viktig kontaktperson for alle i Aust-Agder som ville ha støtte i en sak, både faglig tillitsvalgte og bedriftsledere fra fylket tok kontakt og fikk svært ofte god hjelp. Han oppnådde resultater som gagnet både næringslivet og førte til nye arbeidsplasser i hjemfylket.
Thor Lund var en uhyre arbeidsom politiker, men han arbeidet på litt andre måter enn mange stortingsrepresentanter; han var forsiktig i sin form og løp ikke på talerstolen i utide. Han fokuserte på å oppnå resultater, og å ha innflytelse på utfallet i de konkrete sakene. Dette gjorde han blant annet ved hjelp av gode kontaktnett til saksbehandlerne i departementene. Slik fikk han ofte styrt utfallet i sin retning.
Som flere politikere fra Agderfylkene var Thor Lund opptatt av kraftutbygging, og ble derfor valgt inn i hovedstyre for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen hvor han satt fra 1979-1986. Utvikling av Arendalsområdet engasjerte ham stekt. Fra 1963-1991 var han medlem, og fra 1975 formann, i regionplanrådet for kommunene i Arendalsregionen, også kalt Nidarkretsen. Men Lund var også opptatt av samarbeid ut over landegrensene, særlig i å utvikle et tett samarbeid mellom de nordiske landene. Han satt som medlem av Nordisk råd fra 1973-81 og var svært stolt av de resultatene som ble oppnådd der.
I 1983 vendte han tilbake til kommunepolitikken og ble igjen ordfører i Moland kommune frem til 1989. Han var medlem av både formannskap og kommunestyre til 1991, som var det siste virkeåret til Moland kommune før kommunesammenslåingen med Arendal.
Eydehavnsområdet og utviklingen der stod hans hjerte nært. I perioden 1976 til 1982 var Lund formann i utvalget for finansiering og restaurering av arbeiderboligene i Nesbyen på Eydehavn. Dette var et unikt kulturhistorisk prosjekt, der man skaffet midler fra husbanken for å restaurere de karakteristiske murhusene. Dette prosjektet vakte oppsikt i hele landet på denne tida. Også da Nitriden, aluminiumsfabrikken på Eydehavn, ble nedlagt i 1978 var Lund sentral i arbeidet med å få erstattet de tapte arbeidsplassene på den gamle industritomta, først kom Strømmen stål og senere Eydehavn industrier. Buøya, hvor funksjonærene på Nitriden hadde bodd, ble på denne tiden endelig gjort tilgjengelig for allmennheten ved hjelp av Lunds bestrebelser for å skaffe statlige midler til veie.
Thor Lund døde 16.06 1999. For sin innsats i både kommunepolitikken og rikspolitikken fikk han tildelt Kommunenes Sentralforbunds hederspris og Kongens fortjenestemedalje i gull. |