|
Maren var nummer 8 i en søskenflokk på 13 og var født 15. juli 1856 på Saltrød. I en folketelling fra 1800-tallet står hun oppført som "Maren Otte". Ved inngangen til forrige århundre, da det ikke var broforbindelse over Neskilen(Neskil bro kom i 1922) rodde Maren folk og fe over Neskilen, fra Stranda og til Møllebukta, nærmere bestemt "Stigerns Brygge". I jubileums-cabareten "Det var en gang" berettes det om fergekonen på Stranda.: "Maren hadde sitt hjem på stedet som fikk navnet "Ferjeplassen" Hun overtok ferjinga ved århundreskiftet etter en som het Halvor Skjold. Det kostet 10 øre å bli rodd over Neskilen. Skulle det fraktes hester og kuer, kosta det 50 øre pr. dyr og da måtte Maren ro i en større ferje. Skolebarna måtte til Saltrød, og de gikk gratis. Marens arbeidsdag varte fra 6 om morgenen til 10 om kvelden. Og kom der noen om natta, måtte hun opp for å sette dem over. Verst var det når isen begynte å legge seg, da måtte råka holdes åpen inntil man kunne gå på isen. Det var ikke helt ufarlig å være ferjekone den gang, så hun måtte sette seg i respekt og fikk, ifølge hennes datters beretning, ord på seg for å være veldig sinna. Men ei ku brydde seg ikke noe om det og stanga til henne, hun fikk et stort arr over det ene øyet. Nils Hjelmtveit har i sine minnebøker betegnet Maren Nilsen som" En slitets adelskvinne". Idag er hun blitt hedret ved at en vei i Eydehavn bærer hennes navn" (Tekst fra cabaret. Forfatter Kåre Engbråthen).
|
Bilde Av Fergeplassen.
Maren Nilsen hadde i 1920 300.- kroner i lønn, og turen kostet 25 øre for voksne og 15 øre for barn under 15 år.
© Stokken historielag |
Fegeplassen var et sentralt knutepunkt i Eydehavn før broen over Neskilen kom i 1922.
© Stokken historielag |
I 1988 feiret Eydehavn sitt 75-års jubileum og Knut A. Olsen (Knutta) var i jubileumskomiteen. Hans oppgave var blant annet å lage en prolog som skulle fremføres på åpninga av jubileet. Underveis ble prologen til en cabaret. Kåre Engbråthen tok seg av manuskript/mellomstikk og Knutta fant fram og lagde viser. "Ho Maren" var en av dem. |
|
HO MAREN
Tekst /mel: Knut A. Olsen
Den femtende juli atten femti seks
ei jente blei født uten mannfolk-kompleks.
Av livet ho lærte å stå på egne bein,
Med ferjetrafikk nitten hundre og ein.
Og Maren var kjent for sin rappe replikk
når mannfolka stod der med kritiske blikk.
Den femtende juli atten femti seks
ei jente blei født uten mannfolk-kompleks.
Ho rodde på kuer, ho rodde på hest,
på brever med dollar fra landet i vest.
Ho rodde sæ fram gjennom sørpe og is
og midtsommerkvelder i svalende bris.
Om arbeidsdagen var aldri så lang
gikk livet og ferjetrafikken sin gang.
Ho rodde på kuer, ho rodde på hest,
På brever med dollar fra landet i vest. |
Med mannfolka spilte ho poker i blant
og Maren stod fadder for farende fant. Ho brydde sæ aldri om sladder og slikt;
Å hjelpe i nød er jo menneskers plikt.
Mot rallaren, fanten, ja,lensmann og prest
var Maren den samme til hverdag og fest.
Med mannfolka spilte ho poker iblant
Og Maren stod fadder for farende fant.
Og rallaren ropte den svarteste natt:
"Sett over med pråmmen, ta årene fatt!"
"Hold kjæft på dæ rallar, du vækte mæ nå!"
"E kommer så fort e får tørkleet på"
Og Maren rodde den svarteste natt.
Han takka for skyssen og svingte sin hatt.
Ja, rallaren ropte den svarteste natt:
"Sett over med pråmmen, ta årene fatt!" |
