|
Samtidig med Sam Eyde finner vi Ragnvald Blakstad, også han en av pionerene i norsk krafthistorie. Blakstads navn kan indirekte knyttes til Eydehavn. Han var en av grunnleggerne av Aktieselskabet Arendals Fossekompani i 1896. Det var kraft fra Fossekompaniet og Bøylefoss som var den viktigste forutsetningen for etableringen av industristedet Staksnes som fikk navn etter Sam Eyde. Det var først da Sam Eyde og svensk storkapital tok over i 1907 at det ble utbygging med tanke på industri. Eyde var grunnleggeren av norsk kraftbasert industri som hadde som sitt primære mål å nytte norske kraftressurser som grunnlag for eksportindustri. Blakstad sto også for kapitalstyrt kraftutbygging, han ville kjøpe opp og bygge ut fosser for å tjene penger på det.
| Ragnvald Blakstad er født i 1866 på gården Blakstad i Asker. Han var sønn av bonde, trelasthandler og forretningsmann Erik Blakstad som hadde etablert et trelastfirma i Skien sammen med Ole H. Holta, tidligere agronom på Blakstad. Ragnvald fikk jobb i firmaet Blakstad, Holta & Co etter at han var ferdig med middelskoleeksamen i Kristiania og hadde fullført handelsakademi med diplomeksamen i Dresden. Det er viktig å merke seg at han ikke tok ingeniørutdanning slik andre landsmenn som f. eks Sam Eyde gjorde på samme tid i Tyskland. |
Ragnvald Blakstad |
Arendalsperioden, trelasthandler og fossekraftoppkjøper.
Ragnvald Blakstad flytta fra Skien til Arendal i 1888. Han bodde på Langsæ gård, ble gift med Margrethe Jensen fra Arendal og fikk barna Arne i 1892 og Sigrid i 1895.
Da han kom til Arendal, starta han opp sin egen forretning med eksport av trelast, import av kull, samt brann- og sjøassuranseagentur. Men allerede i 1890 utvida han virksomheten til eiendomshandel. Han kjøpte opp eiendommene Kovigen i Barbu og Dybvigen og Trollenes ved Saltrød. Trelastforretningen ble snart overtatt av broren Gabriel som også hadde flytta til byen, og fra 1890-åra var Rangvald interesser knytta til eiendommer og fosseoppkjøp i Arendalsvassdraget.
Det er gode grunner til å tro at Ragnvald Blakstad hadde tanker om å slå seg opp som fossespekulant allerede mens han var i farens forretning i Skien. Han må ha fulgt nøye med i debattene som utspant seg i familiefirmaet. Familien Holta var nemlig viktige aktører i utbygging av fossekraft i Skiensvassdraget. Dette vassdraget var tidlig utbygd, og Grenland ble industriområde. For Ragnvald ble dette viktige læreår, men skulle han få utfolde seg måtte han søke ut.
Arendalsvassdraget lå urørt, og her var flere faktorer som kunne virke forlokkende med tanke på næringsutvikling og økonomisk gevinst. I 1886 opplevde Arendal et økonomisk krakk og det lokale næringslivet gikk gjennom flere konkurser. Eiendom var nå billig i byen som få år tidligere hadde vært Norges største sjøfartsby, det samme gjaldt omlandet som også var berørt av krakket. Store skogeiendommer inntil Arendalsvassdraget, som arendalsrederne hadde kjøpt opp for å hente ut skipsvirke og tømmer for eksport, var nå på salg. I tillegg hadde området gode utskipningshavner med muligheter for ny eksportindustri.
At Blakstad begynte som trelasthandler i Arendal, er forståelig. Trelastbransjen hadde han kunnskap om fra farens forretning, og her var det også gode utsikter for nykommeren etter krakket. Dessuten skaffet trelasthandel nødvendig kapital til planer han må ha hatt om fosseoppkjøp.
| I 1896 var som nevnt Ragnvald Blakstad en av initiativtakerne til Aktieselskabet Arendals Fossekompani. Blant aksjonærene til Fossekompaniet finner vi ikke uventa Blakstads brødre, familien Holta og forretningsforbindelsen H. C. Hansen i Skien som var aktører i Skiensvassdraget. Blakstad gjorde også forsøk på å bringe inn engelsk kapital uten å lykkes. Med andre ord hadde han ennå ikke tillit innen internasjonal storkapital, han måtte støtte seg til det gamle familienettverket. |
 Bøylefoss kraftstasjon 1913, nesten ferdig |
Fra 1897 ble han dristigere, for egen regning kjøpte han Eivindstadfossen i Froland midt i Arendalsvassdraget, og i 1898 eiendommen Barbu med fallrettigheter i Barbuelva. Verre var det med kapital til å bygge ut disse fallrettene, dermed ble A/S Barbu danna, og i 1900 kunne innbyggerne i Arendal slå på lyset som første sted i Nedenes amt med kraft fra kraftverket Barbu. Fevik Jernskipsbyggeri fikk som den første store arbeidsplassen med 400 mann, kraft fra samme sted, trass i at kapasiteten bare var 144 HK. Det store steget ble tatt i 1904 da Eivindstadfossen ble bygd ut med en kapasitet på 2500 HK, og dermed sto også Blakstad fram som en seriøs kraftutbygger.
I 1904 fikk Blakstad kontakt med brødrene Knut og Marcus Wallenberg i Stockholms Enskilda Bank. Han skulle levere kraft til en av Wallenbergs kunder i Norge. I kjølvannet av dette prøvde han å få Wallenberg med på et prosjekt med utbygging av kraft fra to fosser i Telemark med tanke på industri i Porsgrunn-Skien. Dette prosjektet ble det ikke noe av. Det var bare et mindre prosjekt med kapital til å bygge ut Hanefossen i Tovdalsvassdraget i Aust-Agder han fikk realisert.
Likevel – kontakten var oppretta, og da Wallenberg var på jakt etter billig kraft nær en god utskipingshavn for produksjon av karbid, var det at Skiensalternativet ble lansert i konkurranse med Tyssefallene. Det var dette kappløpet Sam Eyde vant.
Nasjonal kraft- og industribygger 1905-1920
I 1905 flytta Blakstad fra Arendal til Kristiania. Det kan være flere grunner til det. I Arendal kom han tydeligvis ikke inn i det gamle finansmiljøet som var dominert av familiebedrifter innen sjøfart. Dette miljøet hadde ikke syn for ”det hvite kull” og moderne storindustri. Arendalsrederne hadde fremdeles tro på ”de hvite seil”, og en viktig frakt for seilskutene var ”det sorte kull” som ville bli utkonkurrert dersom en satsa fullt på elektrisk kraft. Arendalsfamiliene må heller ikke ha hatt sans for en mann som kom utenfra, kjøpte opp billig og torde gå nye veier. Med større planar måtte han søke større miljø som rådde over det vi i dag kaller risikovillig kapital. Det var her Wallenberg-kontakten ble det store gjennombruddet.
Sjøl om Wallenberg ikke gikk inn for Blakstads Skiensplaner i 1906, men valgte Sam Eyde og Tyssefallene, må Wallenberg ha fått tro på Blakstad. For like etter, i mars 1906, ble det meisla ut en prinsippavtale; Blakstad skulle - uten å sette inn kapital - få 1/7 av gevinsten ved kraftprosjekt finansiert av et Blakstad- Wallenberg konsortium. Med utgangspunkt i denne avtalen ble det danna et selskap for å kjøpe opp flere fosser og vassdrag i Norge, bl.a. Tokke og Høgefoss i Telemark, Aura og Mardalsfossene på Vestlandet. ”Panikkloven” av 1906 som satte stopper for at aksjeselskap skulle kunne kjøpe opp fosser i Norge, var en viktig årsak til at Wallenberg og svensk storkapital så seg tjent med Blakstad-konsortiet som ikke var rammet av konsesjonsloven.
I 1910 kjølnet Wallenbergenes forhold til Sam Eyde, det var særlig hans forretningsførsel som vakte uro hos svenskene. De solgte ut aksjemajoriteten de hadde i Tyssedal sammen med Sam Eyde ved et kupp som hadde til mål å få Eyde ut av Tysse. Så skjedde altså det paradoksale at konkurrenten Blakstad, med hjelp av Wallenbergene og svensken Knut Tillberg, ble den nye generaldirektøren. Blakstad var nå nøkkelpersonen i selskapet som ble reorganisert, og etter dette framsto han også som en av de desidert ledende skikkelsene i norsk kraftproduksjon og kraftintensiv industri. Blakstad sto for en trinnvis utbygging av Tyssefallene fra 20 000 HK til 140 000 HK. I 1913 skaffet han seg aksjemajoriteten i Alby United Carbide Factories Ltd. sammen med norske interesser, og det var i Blakstads tid at Alby bygde sin fabrikk i Odda.
Han fulgte opp suksessen ved 1910 å etablere A/S Aura, som i 1913 fikk konsesjon på å bygge ut Litledalselva, Auraelva og Mardøla. Samtidig etablerte han Nitrogen Products and Carbide Co., Ltd., som skulle anlegge karbidfabrikk på Sunndalsøra. Krigen satte imidlertid en første stopper for en slik utbygging fordi de engelske aksjonærene ikke ville være med under så usikre forhold. Blakstad manglet konkrete planer for de øvrige fallrettighetene. Det største var Tokke-vassdraget som han solgte til Staten i 1917.
I 1917 lanserte Blakstad ideen om kraftoverføring og samkjøring av energi fra de store fossekraftressursene på Vestlandet til forbrukerne på Sørøstlandet. I ettertid ser vi at ideen foregriper tanken bak Samkjøringen. Dette viser Blakstads evne til strategisk planlegging, men også at han tenkte et marked ut over kraftintensiv industri. At også anna næringsutvikling opptok Blakstad, viser hans rederivirksomhet rundt første verdenskrig med oppretting av flere rederi. Andre industriforetak var Jakobsens Maskinverksted, nedre Foss Mølle, og Nordisk Tekstil A/S.
Sørlandet 1920-29
Etter krigen ble Ragnvald Blakstad rammet av etterkrigsdepresjonen. Markedene sviktet. Han måtte selge seg ut av det meste han var involvert i, men beholdt eiendommene i Risør som han hadde kjøpt etter skipsreder Prebensens konkurs i 1910. Planene var å etablere elektrometallurgisk industri med overføring av kraft fra Høgefoss i Arendalsvassdraget. Den første verdenskrig hadde forpurret planene, men i 1916 satte han i gang arbeidet med utbygging av Høgefoss. I 1917 etablerte han selskapet De Norske Jernverker A/S og fulgte opp med planer for et stål- og valseverk i Risør. Konsesjonssøknaden ble en del av debatten rundt hvilke behov elkraft skulle tjene, søknaden møtte motstand i amtet og ble forpurret i departementet. Resultatet ble at Blakstad solgte Høgefoss til Aust-Agder fylke, og dette dannet grunnlaget for Aust-Agder kraftverk i 1919. På eiendommen i Risør etablerte han 1923 A/S Risør Træmassefabrikk med sønnen Arne som direktør. Dette gikk bra, og han hadde planer om utvidelse. Derfor kjøpte han også opp et konkursbo på Odden i Grimstad i 1925 for å anlegge et sliperi og en cellolosefabrikk her. Det var en treforedlingsbedrift av nasjonale dimensjoner han tok sikte på, men problemet var ironisk nok å skaffe nok kraft. I tillegg hadde han problemer med å få aksept for tremassekvotene han ønsket å produsere av Norsk Træmassekompani. Lokale aktører ønsket han velkommen. Blakstad klarte å skaffe kraft i Vest-Agder, og Risørbedriften ble utvidet. Men han døde i 1929 før Grimstad-planene ble iverksatt. |
Eydehavn etableres