Eydehavns Folkets Hus

Document Actions

tekst: Brit Østerud

Men på de mer bymessige, nye industristedene fantes det fram til 1930 en del eksempler på forholdsvis store kunstferdige Folkets Hus oppført i mur. Eydehavn er et eksempel på dette i likhet med Odda og Orkanger. Den arkitektoniske modellen synes å ha vært fabrikkbygninger, karakteristiske arbeiderboliger på stedet eller større bygårder/forsamlingshus i byene.
Den nye fagforeningen ble stiftet i friluft, og holdt en stund møter i engammel låve som so igjen på industriområdet, før de fikk rom i en spisebrakke på Nitridens grunn. Denne brakka ble snart flyttet til torget. Her ble den brukt som kino og fikk derfor navnet ”kino-lokalet”. Kino-lokalet var lite egnet som forsamlingshus. I november 1916 var lokalet ramme rundt et ”massemøte” som ifølge protokollen endte slik: ”da vistnok alle tilstedeværende havde faaet mer end nok av Kino-lokalets kalde, røgfylte luft, skiltes den lille interesserte forsamling”. I oktober 1919 var det også kaldt: ”Dermed blev mødet sluttet. Det var ikke noget videre godt fremmøde og lokalet under frysepunktet.”
I mellomtiden hadde alt i 1912-13 de faglige og politiske organisasjonene tatt opp arbeidet med å få reist et folkets Hus på Eydehavn. Fgforeningene satte ned en folkets Hus-komité, og medlemmene betalte ukentlig en kontingent på 10 øre til et lokalt husfond. De holdt årlige basarer i Kino-lokalet til inntekt for huset. Basarene var fester for annleggsfolka som ikke sparte på pengene.
I 1917 forelå tegninger til huset. Stokken kommune ga seinere tomt og lånegaranti, og i 1920 bevilget de to bedriftene 10 000 kroner hver. I 1916, hadde det – i likhet med på Rjukan – vært intern diskusjon om en skulle satse på hjelp fra arbeidsgiverne. Enkelte var motstandere av ”fabrikktilbedelse”, og ville heller stole på Landsorganisasjonen og egne krefter.
Først i 1926 sto huset ferdig. Det var, foruten de nevnte finansieringskilder, reist ved hjelp av store dugnadsarbeider og et lån i Folkets Hus Fond på 10 0000 kroner. Kvinnegruppen bidro med gardiner og kaffesevice. Nils Hjelmtveit var fra 1926 den ene av Arbeiderparti-lagets to representanter i Folkets Hus-komitéen. Som ordfører i Stokken hadde han fra 1922 gjennomført en konsekvent nedbetalingspolitikk, slik at komunen fra 1929 var gjeldfri og i stand til å legge opp en rekke fonds til sosiale formål.
Fra starten fulgte Folkets Hus i dette sporet, og betalte punklig av på gjelda si fram til og med 1931. men da ble virkningene av den nye verdenskrisen etter krakket i Wall street i 1929 for sterke også for huset i eydehavn. Driften og produksjonen ved Nitriden ble fra 1931-32 godt og vel halvert, og i 932 innskrenket også arendal Smelteverk produksjonen, foruten å gjennomføre en stadig sterkere rasjonalisering.
Resultatet var at Eydehavn Folkets Hus i perioden 1932-36 var ute av stand til å betale ett øre i avdrag på sin gjeld til folkets Hus Fond. Først i 1937, da konjunkturen igjen bedret seg, klarte huset å fortsette å betale avdra til fondet.
Folkets Hus var en helt sentral del av det samfunnet arbeiderbevegelsen bygde opp utenfor et borgerlig samfunn som fra starten prøvde å kvele bevegelsen, blant annet ved å nekte dem adgang til eksisterende forsamlingslokaler. I Folkets Hus passerte mange alle viktige milepæler fra fødsel til grav (dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse), samtidig som de brukte huset til møter og andre sammenkomster til daglig. På et ensidig industristed som Eydehavn var denne arbeiderbevegelsen sin eigen "leir" ved sida av de religiøse forsamlingene, som også var dominert av arbeidere. De borgerlige holdt seg stort sett i mer snevre og private kretser.

Scenen i Eydehavn Folkets Hus var prydet av mottoet "Samhold gir styrke". Men under mottoet var det - som i Kjartan Fløgstad sitt Sauda og de andre Folkets Hus rundt omkring - nesten utelukkende ensomme ryttere og detektiver som reid over kinoduken på cowboy- og krimfilmene som dominerte repertoaret fullstendig på Folkets Hus kino.

Stålrørsstolene erobret huset etter krigen. De var lette å stable, kunne festes sammen og tas fra hverandre. Bildet er fra 1951.

Fra Stokken Arbeiderpartis 20-årsjubileum 1936, i Folkets hus. Her ser vi trestolene fra tidligere.

(foto: Nils A. Jacobsen)

Folkets hus under 2.verdenskrig

Mye av formålet med den ikke-nazifiserte delen av fagbevegelsen var å holde bevegelsen i live, bla. som substitutt for de oppløste Arbeiderpartiet. På Eydehavn seiret fagforeningene til slutt over Nasjonal samling i en drakamp om folkets Hus.

Hør intervju med Oddvar Moland og Helga Lid Ball om fester på Folkets Hus

Heglands orkester De hadde øvelser i Folkets Hus og spilte til dans her. I tillegg spilte til dans mange andre steder i Aust-Agder.
Fra venstre: Rolf Gustavsen, Bjarne Deila, Bjørn Hansen, Robert Hansen, Håkon Hegland

Fra Aktuell, Stokken arbeiderungdomslags håndskrevne avis fra 1935 til 1938. Avisen tillot seg en spøkefull tone og forteller kanskje nettopp derfor mye om det indre livet i arbeiderungdomslaget og Folkets Hus?

Eydehavnerfilosofi

Arbeid hele uken.
Lønning onsdag eller torsdag.
Tar bussen til byen lørdag.
Og vet du hva vi gjør, da?
Så hør, da.
Ut av bussen i byen.
Blide fjes. Sjesk på øl.
Ut på Fønix og Central.
drikke, drikke, drikke.
Preke, preke, preke.
Bedugget, bedugget, bedugget.
Vrøvle, vrøvle, vrøvle.
fulle, fulle, å så fulle.
rekke siste bussen – gå!
Kan´ke drikke mer nå.
På hodet ut.
Bussen gått.
Tar en drosje – å så flott.
Snart på Eydehavn: Fy!
Samme trasig liv påny!
Op i morgen. Arbeid, arbeid.
Hele uken.
Trett og sliten.
Fortjenesten liten.
Men nok med drikk.
Stopp med den trafikk.
(Torleif Landgren)

Kilder:

Berntsen, Harald. Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962. Kragerø 1982

Berntsen, Harald. 100 år med Folkets hus. Oslo 1987

Opprettet av brit
Sist endret 2006-06-21 11:48